Etablere felles verdigrunnlag for boligsosialt arbeid

Fase 1: Få mandat og etablere et grunnlag for arbeidet

Faser

Velg fase for å se beskrivelse og hva som skjer i hver fase.

Fase 1
Få mandat og etablere et grunnlag for arbeidet
Fase 2
Fremme sak til politisk behandling
Fase 3
Implementering av verdigrunnlag
TILBAKE TIL OVERSIKT

Kort beskrivelse av fasen

Avklaringer av hvem som blir berørt av arbeidet, og hvem som er interessenter og eiere av verdigrunnlaget. Gjøre seg kjent med det nasjonale verdigrunnlaget og transformere hva dette kan bety for kommunen. Det er også nyttig å etablere oversikt over lokale føringer, for eksempel fra kommunale vedtak og plandokument og fylkeskommunale føringer. 

Resultater fra fasen

  • Oversikt over interessenter/eiere og føringer for verdigrunnlag.
  • Det foreligger en kort nåsituasjonsbeskrivelse og avgrensninger behovsbasert

  1. Ansvarlig leder utpeker en ansvarlig for å lede arbeidet med å utarbeide et verdigrunnlag og gir mandat.
  2. Siden ulike tjenesteområder i en kommune ser ulikt på hva som skal være styrende for arbeidet i forhold til den som bor, er det viktig med bred involvering i hele arbeidsprosessen.
  3. Identifisere hvem verdigrunnlaget vil berøre
    • Politisk
    • Internt i organisasjonen
    • Innbyggere
    • Utbyggere og private aktører
    • Regionale myndigheter
  4. Gjøre seg kjent med det nasjonale verdigrunnlaget som for eksempel Bolig for velferd, opptrappingsplanen for rusfeltet, Strategien for bekjempelse av barnefattigdom og relevant lovverk. Flere forskningsarbeider, utvalgsarbeider, Husbanken og NOU 2011:15 Rom for alle (Boligmeldingen) gir forventninger til verdigrunnlaget boligpolitikken og boligarbeidet skal forankres i.
  5. Oversette statlige føringers betydning til situasjonen i egen kommune og vurdere hvilke konsekvenser dette bør få i kommunen.
  6. Det er også nyttig å etablere oversikt over lokale føringer som kan ligge i kommunale vedtak, plan eller eventuelt kommunalt verdigrunnlag. Dette gjelder for eksempel konflikter eller mangler i gjeldende arealplan eller forventninger i kommuneplanens samfunnsdel. 
  7. Identifisere og drøfte mulige verdibaserte konfliktområder som for eksempel tomtevalg, opphopning, boligstandard. Larvik har for eksempel laget en standard for boligens kvalitet ved inn- og utflytting og Bosettingsstrategien for flyktninger ble endret etter vedtatt verdigrunnlag.
  8. Avgrense og velge ut det som det boligsosiale verdigrunnlaget skal omfatte.
  • Kommuneadministrasjonen med ansvar for boligsosialt arbeid skriver saksfremlegg.
  • Berørte tjenester kan etterspørre verdigrunnlag og bør involveres i prosessen.
  • Brukerorganisasjoner bør medvirke og bidra til utarbeiding av verdigrunnlag.

Uttrekk av nasjonale føringer som er verdibaserte

Da Larvik kommune utarbeidet sitt verdigrunnlag i desember 2011 lagde de denne oversikten over verdibaserte føringer i den nasjonale boligpolitikken. Strategien Bolig for velferd og nyere publikasjoner er ikke med her. I Strategien Bolig for velferd står blant annet i forordet og på side 16: "Alle må bo, og med riktig hjelp kan alle bo."

Verdigrunnlag i boligsosialt arbeid:

  • Bolig gir mer velferd. Alle har behov for et sted å bo og derfor må bolig være en sentral del av velferdspolitikken. Boligens betydning i velferdspolitikken kan synes underkommunisert. Ved bedre å ta hensyn til bolig i samfunnsplanleggingen generelt, og i det forebyggende boligsosiale arbeidet spesielt, kan levekår bedres for mange.
  • «Bolig må, sammen med helse, utdanning og inntektssikring, forankres som den fjerde av velferdspolitikkens pilarer.»(NOU 2011:15 Rom for alle)
  • «Å ha et sted å bo er grunnleggende for å kunne fungere i dagens samfunn, og bolig er et av fundamentene i den norske velferdspolitikken. Viktigheten av å ha et sted å bo gjenspeiles også i menneskerettighetene der retten til bolig er nedfelt. Visjonen for boligpolitikken i Norge er at ”alle skal kunne bo godt og trygt». (Kommunal og regionaldepartementet: Riksrevisjonens undersøkelse av tilbudet til de vanskeligstilte på boligmarkedet (2008))

Bolig først:

  • Bolig er en menneskerett. Bolig er en grunnleggende menneskerettighet og ikke et privilegium som man skal gjøre seg fortjent til.
  •  «Housing first” er et relativt nytt konsept i arbeidet med bosetting og bistand til bostedsløse. Arbeidet skiller seg på viktige punkter fra tidligere bostedsløshetsarbeid i Norge. Modellen er basert på ordinær bolig integrert i et vanlig bomiljø og en standard husleiekontrakt også for de (aller) mest vanskeligstilte. Den skiller bolig og tjenester slik at boforholdet ikke er avhengig av «mottakelighet for tjenester». Den bygger på skadereduksjon heller enn rehabiliteringsmål. Den forutsetter omfattende og koordinerte tjenester.» (Husbankens informasjonssider, Housing first, 2011)

Tilretteleggelse for deltakelse i samfunnet:

  • «Å ha et sted å bo er en forutsetning for helse, utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse. For enkelte er ikke tilgang til bolig tilstrekkelig. Også et tilbud av tjenester vil være nødvendig for å kunne bo. Å ha en adresse er ofte også en forutsetning for å kunne motta nødvendige velferdstjenester».» (NOU 2011:15 Rom for alle)

Gode steder å bo:

  • En uegnet bolig kan ha mangelfulle kvaliteter som for eksempel fukt og råte. En uegnet bolig, eller bomiljø, kan også bety at det er et misforhold mellom boligens kvaliteter og husstandens behov. For eksempel kan boligen være for liten i forhold til antall husstandsmedlemmer eller at den ikke er tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne. Et uegnet bomiljø kan være et miljø utsatt for støy- og trafikkplager, eller at forhold i bomiljøet virker truende på velferd og sikkerhet.
  • «Boligen er grunnleggende viktig i et folkehelseperspektiv.» (NOU 2011:15 Rom for alle).
  • «Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen.» (Lov om folkehelsearbeid: § 4. Kommunens ansvar for folkehelsearbeid)

Fysisk tilgjengelighet for alle:

  • «Universell utforming handler om et inkluderende samfunn. Målet er at alle skal kunne ferdes fritt uten for mange hindringer i hverdagen. Universell utforming betyr ikke spesialtilpasning til enkeltpersoner eller grupper, men skal sikre god tilgjengelighet og brukbarhet for alle.» (Husbankens informasjonssider, 2011)

Ingen midlertidighet i boligsituasjonen:

  • «Bostedsløshet er mangel på egen bolig. Bostedsløse skal ikke administreres mellom ulike tiltak - uten at boligproblemet blir løst og på en slik måte at mange midlertidige oppholdssteder forverrer istedenfor forbedrer vedkommende sin situasjon.» (Husbankens informasjonssider, Housing first, 2011)
  • «Det er satt som mål at bruken av midlertidig bolig skal reduseres og at ingen skal bo der i mer enn 3 måneder. Undersøkelser viser at kommunene benytter ulike former for midlertidig bolig, som campingplasser og hospits.» (Kommunal og regionaldepartementet: Riksrevisjonens undersøkelse av tilbudet til de vanskeligstilte på boligmarkedet (2008))

Eie, verdiskaping, levekår:

  • Boligpolitikken som har vært ført har jevnt over vært god. Satsningen på at flest mulig skal eie sin egen bolig, har gitt folk flest mulighet til å ta del i velstandsutviklingen. For dem som ikke har tatt del i denne utviklingen, er terskelen inn i boligmarkedet blitt stadig høyere. Boligmarkedet er dermed blitt en sentral kilde til ulikhet, noe som underbygger behovet for en styrket offentlig innsats.
  • Alle har behov for et sted å bo og derfor må bolig være en sentral del av velferdspolitikken.  Boligens betydning i velferdspolitikken kan synes underkommunisert. Ved bedre å ta hensyn til bolig i samfunnsplanleggingen generelt, og i det forebyggende boligsosiale arbeidet spesielt, kan levekår bedres for mange.
  • Bolig må, sammen med helse, utdanning og inntektssikring, forankres som den fjerde av velferdspolitikkens pilarer.
  • «Det er god samfunnsøkonomi i å føre en aktiv og sosial boligpolitikk. Det viktigste er imidlertid anerkjennelsen av at alle trenger en bolig og et hjem for å kunne leve et verdig liv. Det skal være rom for alle.» (NOU 2011:15 Rom for alle)

Offentlig ansvar, kommunale tomter og prosjekter:

  • «Oppgaver som tidligere var sentrale i den kommunale boligpolitikken, som tomtekjøp og tilrettelegging for boligbygging, kan tilsynelatende se ut til å ha blitt nedprioritert. Dette kan ses i sammenheng med den ”boligsosiale vendingen” fra slutten av 1980-tallet, hvor hovedfokuset for boligpolitikken ble endret fra å være universelt innrettet mot hele befolkningen til å bli mer selektivt innrettet mot de vanskeligst stilte.» (Organisering og planlegging av boligsosialt arbeid i norske kommuner. NOVA 5/11)

Bolig som en del av behandlingen:

  • «Gjør en trygg bo-situasjon til en del av behandlingen. Et godt bo- og oppfølgingstilbud kan være starten på et bedre liv for mange. Et varig bo-tilbud gir trygghet og må være et selvstendig mål også for personer som har hatt et tungt rusmisbruk i mange år. Å være oppmerksom på hvilket behov den enkelte har, er helt avgjørende for at personer skal klare å bo i boligen sin og beholde den over tid. Hvilken oppfølging den enkelte har behov for, varierer. Det kan være behov for en å ta kontakt med når man føler seg utrygg, behov for støtte når det kommer uønsket besøk og man mister kontrollen, behov for praktisk hjelp til å holde orden, hjelp til å handle og huske å spise og til å betale husleie.» (Stoltenberg-utvalget. Rapport om narkotika: Behandling og oppfølging, 2010)

Brukerinnflytelse:

  • «Brukernes egne valg i egne liv skal være grunnleggende for boligsosialt arbeid. Ved tildeling skal det være valgmuligheter mellom ulike boliger. I bo-oppfølging skal det hele tiden legges vekt på at det er brukerne selv som bestemmer.» (Husbankens informasjonssider, Housing first, 2011)

Helhetlig boligpolitikk:

  • «Til tross for at de boligsosiale handlingsplanene skal være et helhetlig boligpolitisk strategidokument for kommunene, berøres spørsmål knyttet til utbyggings- og boligforsyningspolitikk bare i svært begrenset grad i de boligsosiale handlingsplanene. Dette kan tyde på at det boligsosiale planarbeidet ofte skjer uavhengig av det øvrige planarbeidet på det boligpolitiske området. Kommunene ser ut til å arbeide ut fra et klart skille mellom det de ofte uttaler som ”tradisjonell” og ”sosial” boligpolitikk. Mangel av balanse mellom disse to boligpolitiske områdene vil i mange tilfeller redusere muligheten for å få en samordnet og helhetlig lokal boligpolitikk. De boligsosiale utfordringene legger i så fall begrensede føringer på utbyggings- og boligforsyningspolitikken.» (Organisering og planlegging av boligsosialt arbeid i norske kommuner. NOVA 5/11)
  • «Hvordan vi bor og hvor vi bor, er faktorer som har betydning for velferd og levekår.» (NOU 2011:15 Rom for alle)