Ungdomsmedvirkning

Få om noen har et så godt blikk på byen de bor i som ungdom. Ungdom bruker byen og nærområdene sine mye, likevel blir de for sjelden hørt når byområder skal planlegges. Tilgjengelig offentlige rom er en forutsetning for demokrati og sosial integrasjon. Ungdom og unge voksne etterspør gode møtesteder, gode uterom der det oppleves trygt å bevege seg, der det er tilrettelagt både for å være aktive, men også for å trekke seg tilbake. Gode ungdomsbyrom er demokratiske byrom, det er rom for alle.

Ungdomsråd

Kommunene skal ta de unge på alvor.

Ungdomsråd og medvirkning i kommunene. Det ble høsten 2019 lovpålagt at alle kommuner skal ha et ungdomsråd, les mer i lovdata her
Gjennom å synliggjøre de unges stemme og gi barn og unge mulighet til å løfte saker og gi innspill viser kommunen ungdommen at de tas på alvor og at de er viktige. Det er identitetsskapende og bygger inkluderende nærmiljø og skaper gode prosesser. Å jobbe med at de demokratiske verdiene blir omskapt til praktiske handlinger og synliggjøre dette på alle tjenestenivåer i kommunen, bidrar til felleskap og forebygger utenforskap. Bufdir har laget en veileder for hvordan ungdomsrådet og kommunen kan jobbe for best mulig medvirkning og hva kommunen må gjøre for å realisere rådets stemme. Les mer i veilederen her

Barn og unges lovfestede rett til å uttale seg i saker som berører dem betyr også at de kan påvirke bomiljøet og det kommunen arbeider med i lokalmiljøet. Å høre barn og unge skal inngå i alle kommunens planer, prosesser og beslutninger. Det er viktig å se at de unges medvirkning tilfører prosjekter legitimitet og kvalitet med forankring i lokalmiljøet. Det er også i veilederen gitt råd om at kommunen utarbeider riktig og alderstilpasset informasjon til ungdomsrådet om sakene kommunen jobber med. Forskriften (§2) sier at Kommunestyret og fylkestinget skal etablere rutiner som sikrer at rådene mottar sakene på et så tidlig tidspunkt i saksbehandlingen, at uttalelsene fra rådene har mulighet til å påvirke utfallet av saken. Rådene kan også ta opp saker på eget initiativ. Uttalelsene skal følge saksdokumentene til det kommunale eller fylkeskommunale organet som avgjør saken endelig. 

Kommunen skal involvere det lovpålagte valgte ungdomsrådet, men de kan også be rådet om å gå bredere ut i lokalmiljøet og sette sammen et ungdomspanel fra berørte grupper i hver enkelt sak. Kommunen kan også se til beste praksis eksempler eller få innspill fra andre relevante grupper ved f eks å bruke digitale verktøy som det Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved Oslo MET har utarbeidet. Barne-, ungdomstråkk..Regjeringen har publisert en rapport fra AFI og HiO om ungdoms bruk av uterom, parker og plasser. Du finner rapporten her

Det er laget en veiledningsfilm i Veiviseren rettet mot kommuner, og en film rettet mot ungdomsskoler og elever om hvordan «tråkket» kan gjennomføres. Du finner filmene her, under eksempler og erfaringer.

Bufdir har laget en veileder for hvordan ungdomsrådet og kommunen kan jobbe for best mulig medvirkning og hva kommunen bør og skal gjøre for å realisere ungdomsrådets stemme. Veilederen finner du på Bufdir sine sider her.

Hensynet til barn og unge skal ivaretas i planlegging og i kravene til det enkelte byggetiltak. Veilederen "Barn og unge i plan og byggesak", utgitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, viser hvordan plan- og bygningsloven kan bidra til å sikre og skape gode oppvekstvilkår for barn og unge. Du finner veilederen her