Bærekraftsmålene og kommunal planlegging

Bærekraftsmålene ble vedtatt av alle FNs medlemsland i 2015. De er en del av Agenda 2030 som er en felles global arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Til sammen er det 17 bærekraftsmål, med 169 delmål, som konkretiseres hva en slik samfunnsutvikling innebærer, og hvor miljø, økonomi og sosial utvikling sees i sammenheng.

Bærekraftsmålene er globale og det er derfor nødvendig å relatere disse til en norsk kontekst for at de skal kunne omsettes til handling. I slike prosesser, er det likevel viktig at de grunnleggende prinsippene i Agenda 2030 blir ivaretatt. Prinsippet om at ingen skal utelates - eller «leavning no one behind» - understreker at bærekraftsmålene ikke er nådd før de er nådd for de mest sårbare og marginaliserte menneskene og gruppene i samfunnet.  

 

I Norge har Regjeringen gitt norske kommuner og fylkeskommuner en sentral rolle i arbeidet med bærekraftsmålene. I «Nasjonale forventingene til kommunal og regional planlegging 2019-2023» fremheves kommuner og fylkeskommuner som nøkkelaktører for å realisere en bærekraftig samfunnsutvikling og bærekraftsmålene blir beskrevet som det politiske hovedsporet for å ta tak i vår tids største utfordringer. Regjeringen forventer at bærekraftsmålene legges til grunn både for lokal og regional areal- og samfunnsplanlegging. 

FN har anslått at som 2/3 av de 169 delmålene forutsetter handling fra lokale aktører, og kommunene er sentrale for å få til samarbeid mellom næringsliv, frivillige organisasjoner og innbyggere for å ta tak i lokale utfordringer og samtidig bidra til å håndtere de globale utfordringene.

Bærekraftbegrepet blir gjerne operasjonalisert gjennom de tre dimensjonene økologisk, sosial og økonomisk bærekraft. Bærekraftsmålene kan også relateres til disse tre dimensjonene for å synliggjøre sammenhengen mellom dem. Den økonomiske dimensjonen må bygge på den sosiale og økologiske dimensjonen, og figuren illustrerer dessuten en tyngdepunktsforskyvning i hvilke hensyn som må vektlegges for å skape en mer bærekraftig samfunnsutvikling. I tråd med tanken om at bærekraftig utvikling ligger i overlappingen mellom de tre dimensjonene, tydeliggjør modellen at innsats for å nå enkeltmål bare svarer til en av dimensjonene. En bærekraftig samfunnsutvikling forutsetter at målene sees i sammenheng.

 

Bærekraftmålenes tre dimensjoner: økonomi, samfunn og miljø og klima

 

Hva er sosial bærekraft?

Det finnes ulike definisjoner av sosial bærekraft og begrepet kan kanskje enklest forstå som et samlebegrep som rommer ulike aspekter som påvirker menneskers levekår og livskvalitet, som et trygt og godt sted å bo, utdanningsmuligheter, anstendig arbeidsforhold, sosial tilhørighet, fravær av diskriminering og muligheten til å delta i beslutningsprosesser som påvirker ens hverdagen. 

Sosial bærekraft i Norge
Det kan være lett å tenke seg at mange av bærekraftsmålene ikke vil være så aktuelle for norske forhold. For eksempel har bærekraftsmål 1 som mål å utrydde ekstrem fattigdom og halvere andel mennesker som lever i relativ fattigdom. I Norge er ekstrem (eller absolutt) fattigdom så godt som utryddet. Alle med behov for det har krav på hjelp til å dekke fysiske primærbehov som nok mat, klær og bolig. Det har vært en positiv velstandsutvikling i Norge de siste 200 årene, og som har nådd hele befolkningen. Men fra 70-tallet begynte forskjellene i inntekt igjen å øke i de fleste rike landene, også i Norge. Og med det den relative fattigdommen (andelen personer eller familier med inntekt som utgør mindre enn 60 % av medianinntekten i befolkningen). Også antallet barn som lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt øker. I 2019 var det 115 000 barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Målsetningen om å halvere den relative fattigdommen vil kreve handling på regionalt- og kommunalt nivå. Et godt og helhetlig arbeid på dette området vil også ha positive ringvirkninger på andre områder som for eksempel god helse (mål 3) og mindre ulikhet (mål 10).

Et annet viktig mål for sosial bærekraft er bærekraftige byer og lokalsamfunn. Dette handler om hvor man bygger, hva man bygger og hvordan en kan legge til rette for gode og trygge bomiljø. Her er kommunene nøkkelaktører fordi de gjennom planlegging både bestemmer den konkrete arealbruken og setter langsiktige mål for samfunnsutviklingen. Gjennom inkluderende planprosesser kan kommunene legge til rette for brukermedvirkning og involvering av ulike grupper. Dette kan bidra til å skape tilhørighet. Videre kan kommunen planlegge for gode bomiljø og gode møteplasser, samt mestring gjennom livsløpet. Eksempelvis vil planlegging for universell utforming av viktige samfunnsfunksjoner (butikker, kommunehuset, bibliotek, helsehus etc.) og flere sentrumsnære livsløpsboliger gjøre det lettere for eldre å leve et selvstendig og verdig liv. Her legges grunnlaget hos kommunene. Planlegging som ivaretar grønnstruktur, som parker, skoger og elveløp, og samtidig tilgjengeliggjør nærturområder vil kan bidra positivt til hverdagsfriluftlivet. Tilrettelegging for alle vil gjøre det mulig for ulike grupper å være aktive gjennom ulike faser av livet og her kan kommunene spille en viktig rolle. At utbygging av nye boligområder sees i sammenheng med eksisterende muligheter for kollektivtransport, og at det bygges gang- og sykkelveier og sykkelparkering samtidig er viktig for å tilrettelegge for klimavennlig transport.

Bærekraftsmålene representerer en helhet, men det finnes både målkonflikter mellom målene og delmålene. Å arbeide for å realisere bærekraftsmålene i praksis innebærer derfor å synliggjøre disse målkonfliktene og forsøke å skape synergier mellom målene til beste både for mennesker og jordklode. 

Slik jobber kommunene
Kommuner og fylkeskommuner er nøkkelaktører i arbeidet med FNs bærekraftsmål på grunn av nærheten de har til næringsliv, frivillige organisasjoner og innbyggere. Videre har kommuner og fylkeskommuner ansvar for både sosial og fysisk infrastruktur som påvirker befolkningens levekår og utviklingsmuligheter.

I «Nasjonale forventninger til lokal og regional planlegging» fra 2019, slo Regjerningen fast at de forventer at kommuner og fylkeskommuner legger bærekraftsmålene til grunn for både areal- og samfunnsplanlegging. Siden dette har stadig flere kommuner og fylkeskommuner jobbet for å implementere bærekraftsmålene i sin planlegging.

På oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet har Nordlandsforskning og Norges miljø- og biovitenskaplige universitet kartlagt hvordan norske kommuner og fylkeskommuner har jobbet med å implementere FNs bærekraftsmål i planlegging. Rapporten med tittelen Strekk i laget viser at mens noen kommuner har jobbet systematisk og godt med dette over tid, er det flere kommuner som er i startfasen. Blant kommunene som har vært gjennom sammenslåingsprosesser, er det flere som har valgt å bruke bærekraftsmålene som rammeverk for planleggingen og virksomhetsstyringen i de nye kommunene, og bærekraftsmålene har bidratt til både visjon og identitet.


Hvordan relatere bærekraftsmålene til den lokale eller regionale konteksten?

Prosessen med å relatere bærekraftsmålene til den lokale eller regionale konteksten innebærer at man må oversette de globale målene og relatere disse til de lokale og regionale utfordringer. FN har omtalt fire faser i en slik prosess (se illustrasjon), som begynner med å skape bevissthet og engasjement rundt bærekraftsmålene, for så å vurdere dagens situasjon og gjøre opp status for hva kommunen gjør både på kort og lang sikt som svekker og styrker arbeidet med bærekraftsmålene. Deretter må denne kunnskapen inkluderes i kommunale planer og strategier slik at det fører til konkret handling og resultater. Den siste fasen er evaluering av arbeidet med bærekraftsmålene og rapportering på statusen. Sammen med de 17 bærekraftsmålene følger det et omfattende, globalt indikatorsett med over 230 indikatorer for å vurdere utviklingen. I Norge har SSB fått ansvaret for det nasjonale arbeidet med indikatorer for bærekraftsmålene og det jobbes for å utvikle lokalt relevante indikatorer. KS har samlet nyttig informasjon som viser KS` og kommunesektorens arbeid med FNs bærekraftsmål.   

Prosess for å implementere bærekraftsmålene https://www.local2030.org/discover-tools

Selv om illustrasjonen viser en lineær prosess fra start til slutt, vil arbeidet med iverksettingen av bærekraftsmålene være mer kompleks i praksis. Erfaringene fra det lokale arbeidet med bærekraftsmålene må inkluderes i fremtidige prosesser. I mange kommuner revideres kommuneplaner hvert fjerde år, og det er viktig at disse planene bygger videre på erfaringene fra det pågående bærekraftsarbeidet.

Ulike kommuner har valgt ulike tilnærming i arbeidet med å gjøre bærekraftsmålene lokalt relevante. Mens noen har sett stor nytte i å bruke målene innad i kommuneadministrasjonen, og da gjerne med et uttalt mål om å bedre samarbeidet på tvers av sektorer, har andre kommuner brukt bærekraftsmålene for å «snakke samme språk» i dialogen med ulike samfunnsaktører for å dra i samme retning.
 
Flere kommuner har valgt å innlemme bærekraftsmålene i sin overordnede planlegging gjennom kommuneplanens samfunnsdel. For mange har utgangspunktet for dette arbeidet vært en vurdering av hvilke mål som er mest relevante ut fra den lokale sammenhengen og de utformingene man har eller ser komme i fremtiden, samt hvilke mål og delmål kommunen har mulighet til å påvirke gjennom lokal handling. På tvers av bærekraftsmålene er det imidlertid en lokal dimensjon, og fremfor å velge ut spesifikke mål har andre kommuner valgt å velge delmål som er relevante for spesifikke satsningsområder. Satsningsområder, som for eksempel livskvalitet, velferd og like muligheter, dekker gjerne flere bærekraftsmål og viser at disse henger sammen.

En annen tilnærming flere kommuner har valgt å bruke, er å kartlegge hvordan kommunen scorer på ulike bærekraftsindikatorer. Flere norske kommuner har brukt såkalte nøkkelindikatorer (key performance indicators) for å lage en profil for den enkelte kommunen hvor resultatene presenteres som trafikklys – grønt, oransje og rødt. Metodikken er utviklet av FN-initiativet United for Smart Cities og tar utgangspunkt i bærekraftsmål 11 om bærekraftige byer og lokalsamfunn. Indikatorsettet består av nærmere 100 målepunkt som dekker 24 tematiske områder. Dette kan være en god måte å få en oversikt over statusen i kommunen og utfordringen på noen forhåndsdefinerte områder. Det er imidlertid viktig å være klar over at en rekke problemstillinger, og kanskje spesielt knyttet til sosial bærekraft, ikke er så enkelt kan gjøres om til målbare tall Her vil man måtte supplere med kvalitative vurderinger av utfordringsbildet, og dette er kunnskap som kan suppleres i planprosessen.

Uavhengig av hvilken tilnærming kommunene bruker, er det avgjørende å skape eierskap og oppslutning omkring det lokale arbeidet med bærekraftsmålene. Det er viktig at ulike aktører inkluderes i disse prosessene og at arbeidet blir forankret både politisk og administrativt i kommunene.

Konkret eksempel på hvordan kommunene jobber
Selv om det kan være utfordrende å relatere bærekraftsmålene til kommunehverdagen og iverksette disse i kommunal planlegging, så er det mange kommuner som har gått foran og gjort dette på en god måte. Dette gjelder både store, mellomstore og små kommuner i ulike deler av landet. Under er det gode eksempler på hvordan ulike kommuner har tilnærmet seg bærekraftsmålene og hvordan de iverksetter disse i egen organisasjon og gjennom planverket.

Bodø kommune deler hvordan de jobber med bærekraftsmålene i sin hverdag. Bærekraftsmålene er forankret i både i det strategiske og i det operative arbeidet.

Her forteller ordføreren hvordan de jobber strategisk med bærekraftsmålene: 

 

Folkehelsekoordinatoren i Bodø er entusiastisk til å lykkes med bærekraftsmålene: