Helsedirektoratet

Ansvar på bolig – og tjenesteområdet

Helsedirektoratet skal styrke hele befolkningens helse gjennom helhetlig og målrettet arbeid på tvers av tjenester, sektorer og forvaltningsnivå. Målgruppene er mangfoldige. De viktigste er befolkningen, (de som trenger informasjon om helse, rettigheter og helse- og omsorgstjenester) og de som jobber med helse og omsorg. God folkehelse er et felles mål for samfunnsutvikling. Helsedirektoratets visjon er: God helse - Gode liv.

En god bolig er viktig for helsen og livssituasjonen, både for å forebygge helseproblemer og for effekten av behandling. Helsedirektoratet har ansvar for folkehelsearbeid og helse-og omsorgstjenester til alle som trenger det for å mestre sitt boforhold.

Andre ansvarsområder

Faglig rådgiver: Som faglig rådgiver har Helsedirektoratet ansvar for å følge med på forhold som påvirker folkehelsen og utviklingen i helse- og omsorgstjenestene. Direktoratet sammenstiller kunnskap og erfaringer og opptrer nasjonalt normerende på ulike områder.

Iverksetter av vedtatt politikk: Dette kan for eksempel være å iverksette handlingsplaner og kampanjer, eller å tildele tilskudd med målsettinger som Stortinget har vedtatt.

Forvalter av lov og regelverk innenfor helsesektoren: Helsedirektoratet har ansvar for å bruke lover og fortolke dem, forvalte refusjonsordningene og regelverk som direktoratet gis myndighet til av Helse- og omsorgsdepartementet.

Relevant lovverk direktoratet forvalter

Folkehelseloven

Folkehelselovens formål er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer helse og trivsel og utjevner sosiale helseforskjeller.[1] Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse.[2] Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et systematisk og langsiktig folkehelsearbeid. [3]

Med folkehelseloven etableres et nytt fundament for å styrke folkehelsearbeidet i politikk- og samfunnsutvikling og i planarbeid ut fra regionale og lokale utfordringer og behov. Det stilles krav til at den enkelte kommune/fylkeskommune skal ha god oversikt over helseutfordringene, som igjen skal danne grunnlag for mål og strategier forankret i plansystemet etter plan- og bygningsloven. Kommunene har plikt til å iverksette nødvendige tiltak for å møte lokale folkehelseutfordringer[4]. Det er viktig med et langsiktig folkehelsearbeid fordi beslutningene som tas i dag har betydning for samfunns- og miljøforholdene i lang tid framover, og dermed også helsen til de neste generasjoner.

Helse og omsorgstjenesteloven

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven) trådte i kraft 1.1.2012.  Loven følger opp Samhandlingsreformen, og innebærer en harmonisering av den kommunale helse- og sosiallovgivningen. Tjenester som tidligere var regulert i sosialtjenesteloven eller i kommunehelsetjenesteloven, er nå helse- og omsorgstjenester med felles regler i helse- og omsorgstjenesteloven. Det overordnede formålet med et harmonisert regelverk er å legge til rette for et felles verdigrunnlag, bedre samhandling, større tverrfaglig samarbeid og helhetlige løsninger i kommunene og med andre tjenester.

Kommunens ansvar for å sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester.[5] Dette overordnede ansvaret for å «sørge-for» tjenester innebærer at kommunen har et ansvar for å gjøre tjenestene tilgjengelige for dem som har rett til å motta tjenester.

Spesialisthelsetjenesteloven

Spesialisthelsetjenesteloven trådte i kraft 1.1.2001. Innføring av helse- og omsorgs-tjenesteloven medførte endringer i spesialisthelsetjenesteloven og en rekke andre lover. Spesialisthelsetjenesteloven regulerer spesialisthelsetjenestens plikt til å sørge for nødvendig spesialisthelsetjeneste.[6]

Plikt til å samarbeide

Kommunen og regionalt helseforetak har ansvar for å tilrettelegge for samhandling og samarbeide internt i tjenestene, med andre tjenesteytere og med bruker- og pårørendeorganisasjonene.[7]
Kommunen skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket, eller med helseforetak som det regionale helseforetaket bestemmer.[8] Avtalen skal blant annet omfatte enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for, og hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre. Avtalen skal bidra til at pasienter og brukere mottar et helhetlig tilbud om helse- og omsorgstjenester.

[1] Lov av 24.6 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) § 1
[2] folkehelseloven § 3 første ledd bokstav b)
[3] folkehelseloven § 1
[4] folkehelseloven § 7
[5] helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 første ledd
[6] spesialisthelsetjenesteloven § 2-1.
[7] helse- og omsorgstjenesteloven § 3-4 og spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 e
[8] helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 6.

Lenke til mer informasjon

Helsedirektoratets nettside

Helsenorge.no er den offentlige helseportalen for innbyggere i Norge. Innholdet leveres av ulike aktører i helsesektoren.