Det er en kjent utfordring at det boligsosiale arbeidet kan oppleves som fragmentert og komplekst for alle involverte parter. Til tross for at kommuner organiserer lokal boligsosial virksomhet forskjellig, og har ulike størrelser og utfordringer, viser både forskning og praksis at det finnes måter å samarbeide og organisere arbeidet på, som kan bidra til økt boligsosial handlingskapasitet og bedre resultatoppnåelse for den enkelte. 

Arbeide helhetlig

NOU 2011:15 «Rom for alle» vektla at kommunene gjør en stor og viktig innsats for å hjelpe flere til en trygg bosituasjon. Boligutvalget understreket at kravet til samordning, organisering og planlegging vil øke i årene fremover. Det utfordrer kommuner med boligsosiale utfordringer til å knytte mål og tiltak til arbeidet, og sikre at disse inngår som en integrert del av alle overordnede planverk og budsjett i kommunen. Artikkelen "Plansystemet og helhetlig boligplanlegging" og arbeidsprosessen Helhetlig boligpolitisk planlegging gir en bredere innføring i dette temaet.

NOUen "Rom for alle" framhevet fem viktige suksessfaktorer for godt boligsosialt arbeid i kommunene. I Bolig for velferd er brukermedvirkning lagt til som en sjette suksessfaktor:

• Organisering og samordning
• Forankring og eierskap
• Overordnet strategi
• Kompetanse
• Økonomiske ressurser 
• Brukermedvirkning

Disse seks suksessfaktorene er grunnleggende for å få god måloppnåelse i det boligsosiale arbeidet, både for det helhetlige arbeidet i kommunen og på tiltaksnivå. 

Konkretisering av suksessfaktorene

I notatet "Suksesskriterier i boligsosialt arbeid" fra 2019 anbefalte NTNU Samfunnsforskning en revitalisering og operasjonalisering av suksessfaktorene. Husbanken har i etterkant konkretisert viktige aspekter. Hver suksessfaktor har en første setning som beskriver en ønsket tilstand, jf. Bolig for velferd (s. 25). I kulepunktene beskrives aktiviteter for å oppnå dette. 

1. Forankring og eierskap
Skape en felles forståelse av mål, ansvar, metoder og tiltak hos ledelse og i fagmiljøet.

• Aktiv involvering og økt boligsosial kompetanse hos politisk og administrativ ledelse.
• Etablere tverrfaglig aksept for det boligsosiale arbeidet som kontinuerlig holdes levende.
  
  

2. Overordnet strategi
Se utfordringer og løsninger i sammenheng med andre politikkområder.

• Boligsosialt arbeid inngår i den helhetlige kommunale planleggingen.
• Involvere tjenestene i utarbeidelse av strategier og planer beregnet for bruk, med konkrete målsettinger.
  
  

3. Organisering og samordning
Ha et forpliktende og formalisert samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.

• Møte utfordringer i det tverrfaglige samarbeidet gjennom nye arbeidsformer, tillit til hverandre og formaliserte møtepunkter mellom relevante tjenester. Dette for å forbedre gjennomføringsevnen og tilby et godt, helhetlig bo- og tjenestetilbud.
• Etablere en tydelig og avklart rolle- og ansvarsfordeling for å unytte ressursene på en effektiv måte.
  
  

4. Økonomiske ressurser
Sette av tilstrekkelige ressurser til gjennomføring.

• Forankre planverket i økonomiplan, og avsette nok budsjettmidler både til personalressurser og aktiviteter/tiltak.
• Gjøre bruk av tilgjengelige kommunale og statlige økonomiske virkemidler, som gir bedre kommuneøkonomi.
  
  

5. Kompetanse
Utvikle, samle og dele nødvendig kunnskap.

• Kartlegge og analysere for å få kunnskap om kommunens boligsosiale situasjon til et godt beslutningsgrunnlag for arbeidet.
• Legge til rette for erfaringsdeling, læring, evaluering og kompetansespredning.
  
  

6. Brukermedvirkning
Nyttiggjøre seg av brukerens erfaring i politikkutforming og gjennomføring på både det strategiske og operative nivå.

• Involvere viktige målgrupper og brukerorganisasjoner i kommunal planlegging og utforming av bo- og tjenestetilbud.
• Sette brukerens behov i sentrum for å få et egnet tilbud.

Den statlige boligsosiale politikken i praksis

Kommunene har hovedansvaret for gjennomføringen av den statlige politikken, herunder ansvaret for å sikre vanskeligstilte bolig og oppfølgingstjenester. Selv om det er en boligpolitisk målsetting at flest mulig skal kunne eie sin egen bolig, faller flere lavinntektsgrupper og vanskeligstilte utenfor boligmarkedet. 

Kommunene oppfordres derfor til å bruke de boligsosiale virkemidlene i en helhetlig sammenheng som sikrer at husstander som er vanskeligstilte på boligmarkedet får et trygt og godt botilbud, tilpasset den enkeltes behov og med eventuell oppfølging. Husstander som ikke har økonomiske muligheter til å skaffe seg bolig ved hjelp av startlån, boligtilskudd og bostøtte, bør få tilbud om en kommunalt disponert utleiebolig, når de enten ikke klarer seg på det private leiemarkedet eller har vesentlige hjelpe- og oppfølgingsbehov. Enkelte kan også ha behov for kommunal bo-oppfølging og omsorgstjenester, noe som må bygge på samarbeid mellom flere kommunale etater. 

Kommunene bør ha stor variasjon og et bredt utvalg av leieboliger i gode og egnede bomiljø da leietakernes behov vil kunne variere mye i forhold til alder, antall barn, hjelpebehov, fysiske og psykiske forutsetninger, samt økonomiske forutsetninger. Kommunen kan fremskaffe kommunalt disponerte utleieboliger ved å:

• eie boligene sine selv
• leie boligene av private utleiere, for så å fremleie boligene
• og/ eller ved å inngå samarbeid og avtaler med boligbyggelag, utbyggere og private om fremskaffelse, disponering og eventuelt drift av boliger.

Det er en stor utfordring å skape et helhetlig tilbud ovenfor innbyggere som krever oppfølging fra ulike enheter og fagområder i kommunen. En annen utfordring er å se boligforvaltning, som bygging og utleie, i sammenheng med målgruppens behov og forutsetninger (fysiske, psykiske, økonomiske mm).

For å nå målet om et helhetlig og koordinert tilbud til innbyggere, som krever oppfølging fra ulike enheter og fagområder i kommunen, vil det i mange kommuner være behov for å se på hvordan den lokale boligsosiale virksomheten er organisert, og om det kan gjøres noen grep for å sikre tettere samhandling internt. I kommuner som lykkes har resultater som økonomiske gevinster og mer effektiv arbeidsutføring blitt fremhevet, og samhandling fremheves som en faktor som har bidratt til dette.

Se også en egen arbeidsprosess om organisering og tverrfaglig samarbeid i Veiviseren.