Samarbeid-på-tvers-og-organisering

Organisering og samarbeid på tvers

Det er en boligpolitisk visjon at alle skal bo godt og trygt. Regjeringen har i den nasjonale strategien for boligsosialt arbeid «Bolig for velferd», fastsatt et mål om at den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv overfor vanskeligstilte på boligmarkedet.  Det er en kjent utfordring at det boligsosiale arbeidet kan oppleves som fragmentert og komplekst for alle involverte parter. Til tross for at kommuner organiserer lokal boligsosial virksomhet forskjellig, og har ulike størrelser og utfordringer, viser både forskning og praksis at det finnes måter å samarbeide og organisere arbeidet på, som kan bidra til økt boligsosial handlingskapasitet og bedre resultatoppnåelse lokalt og for den enkelte. I tillegg til denne teksten laget en egen arbeidsprosess om temaet organisering og samarbeid på tvers, se lenke i høyre meny.

Bakgrunnsinformasjon for arbeidsprosesser som omhandler samarbeid og organisering

Regjeringens boligutvalg har i NOU 2011:15 «Rom for alle» vektlagt at kommunene gjør en stor og viktig innsats for å hjelpe flere til en trygg bosituasjon. Utvalget understreker at kravet til samordning, organisering og planlegging vil øke i årene fremover. Det utfordrer kommuner med boligsosiale utfordringer til å knytte mål og tiltak til arbeidet, og sikre at disse inngår som en integrert del av alle overordnede planverk og budsjett i kommunen. Teksten Helhetlig boligplanlegging - hva er det? og arbeidsprosessen Helhetlig boligpolitisk planlegging gir en bredere innføring i dette temaet.

Regjeringens boligutvalg framhevet fem viktige suksessfaktorer for det boligsosiale arbeidet i kommunene.  I Bolig for velferd er brukermedvirkning lagt til som en sjette suksessfaktor:

  • Organisering og samordning
  • Forankring og eierskap
  • Overordnet strategi
  • Kompetanse
  • Økonomiske ressurser 
  • Brukermedvirkning

Organisering og samordning fremheves som en av suksessfaktorene. Disse seks faktorene bør ligge til grunn for å lykkes med kommunalt boligsosialt arbeid. 

Den statlige boligsosiale politikken i praksis

Kommunene har hovedansvaret for gjennomføringen av den statlige politikken, herunder ansvaret for å sikre vanskeligstilte bolig og oppfølgingstjenester. Selv om det er en boligpolitisk målsetting at flest mulig skal kunne eie sin egen bolig, faller flere lavinntektsgrupper og vanskeligstilte utenfor boligmarkedet. 

Kommunene oppfordres derfor til å bruke de boligsosiale virkemidlene i en helhetlig sammenheng som sikrer at husstander som er vanskeligstilte på boligmarkedet får et trygt og godt botilbud, tilpasset den enkeltes behov og med eventuell oppfølging. Husstander som ikke har økonomiske muligheter til å skaffe seg bolig ved hjelp av startlån, boligtilskudd og bostøtte, bør få tilbud om en kommunalt disponert utleiebolig, når de enten ikke klarer seg på det private leiemarkedet eller har vesentlige hjelpe- og oppfølgingsbehov.  En kommunalt disponert utleiebolig vil ofte være det tryggeste boligtilbudet for sosialt og/ eller økonomisk vanskeligstilte, bostedsløse og andre grupper som er varig ute av stand til å klare seg selv på boligmarkedet. Enkelte kan også ha behov for kommunal bo-oppfølging og omsorgstjeneste, noe som må bygge på samarbeid mellom flere kommunale etater. 

Kommunene bør ha stor variasjon og et bredt utvalg av leieboliger i gode og egnede bomiljø da leietakernes behov vil kunne variere mye i forhold til alder, antall barn, hjelpebehov, fysiske og psykiske forutsetninger, samt økonomiske forutsetninger.

Kommunen kan fremskaffe kommunalt disponerte utleieboliger ved å

Det er en stor utfordring å skape et helhetlig tilbud ovenfor innbyggere som krever oppfølging fra ulike enheter og fagområder i kommunen. En annen utfordring er å se boligforvaltning, som bygging og utleie, i sammenheng med målgruppens behov og forutsetninger (fysiske, psykiske, økonomiske mm).

For å få til en bred og helhetlig boligpolitikk, må kommunens overordnede planer etter Plan- og bygningsloven, boligplanen med boligsosiale tiltak (boligsosial handlingsplan, boligmelding mv) og kommunens lovbestemte arbeid med budsjett og sosiale tjenester vurderes i en helhetlig og tverretatlig sammenheng på strategisk og operativt nivå. Dette må forankres gjennom politiske vedtak/ saker for bystyrer/ kommunestyrer. Den boligsosiale politikken vil måtte inngå som en del av utviklingen i lokalsamfunnet og den langsiktige samfunnsplanleggingen i kommunen for å oppnå resultater. For mer om planarbeid og helhetlig boligsosial planlegging, se tema: Planlegging- boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn.

For å nå målet om et helhetlig og koordinert tilbud til innbyggere, som krever oppfølging fra ulike enheter og fagområder i kommunen, vil det i mange kommuner være behov for å se på hvordan den lokale boligsosiale virksomheten er organisert, og om det kan gjøres noen grep for å sikre tettere samhandling internt. I kommuner som lykkes har resultater som økonomiske gevinster og mer effektiv arbeidsutføring blitt fremhevet, og samhandling fremheves som en faktor som har bidratt til dette.