Lov om vergemål (vergemålsloven)

Formål med loven eller retningslinjen:

Formålet med vergemålsloven er å bedre rettssikkerheten for personer som har vergemål. Loven skal også på best mulig måte ivareta integritet og hensynet til å sikre en forsvarlig forvaltning av økonomien til den som ikke har forutsetninger for å gjøre det selv. Lovens hovedintensjon er å ivareta interessene til personer under vergemål, mens andre samfunnsmessige hensyn er underordnet. Vergemålet skal være individtilpasset. Den som er berørt, skal så vidt mulig bli hørt før verge tar beslutninger av større betydning.

Loven eller retningslinjens viktigste reguleringer for bolig- og tjenesteområdet:

  • Det er nyttig for medarbeidere i kommunen å kjenne til bestemmelsene i vergemålsloven for å kunne ta stilling til hvilke disposisjoner en boligsøker, beboer eller tjenestemottaker kan foreta og hvilke disposisjoner en verge eller en nærstående kan foreta på vegne av vedkommende.
  • Ved et ordinært vergemål har personen sin rettslige handleevne i behold og kan dermed også disponere på egen hånd. Vedtak om vergemål kan imidlertid bli supplert med et særskilt vedtak om hel eller delvis fratakelse av den rettslige handleevnen.
  • Oppgavene til Overformynderiet er overtatt av Fylkesmannen ved den nye vergemålsloven. Den tidligere ordningen med umyndiggjøring er ikke videreført i den nye loven.
  • Enkelte typer disposisjoner kan ikke vergen foreta uten samtykke fra Fylkesmannen. Finansielle eiendeler som tilhører personen under vergemål, skal  i utgangspunktet bli forvaltet av Fylkesmannen.
  • Den nye vergemålsloven har bestemmelser om fremtidsfullmakter og fullmakt til nærstående.

Annet om loven eller retningslinjen:

Angående § 4: 

  • Lokal vergemålsmyndighet er Fylkesmannen (fra 1.7.2013). Sentral vergemålsmyndighet er Statens sivilrettsforvaltning (vergemålsavdeling på Hamar).

Angående §§ 6 og 7:

  • Fylkesmannen behandler saker i første instans. Statens sivilrettsforvaltning behandler klager på Fylkesmannens vedtak og fører tilsyn med Fylkesmannens oppgaver etter vergemålsloven.

Angående §§ 9 til 13: 

  • I paragrafene 9 til 13 er det bestemmelser om mindreåriges rettslige handleevne, blant annet om at ungdom som har fylt 15 år, selv har rådighet over penger de har tjent ved eget arbeid.

Angående §§ 14 og 15:

  • Det fremgår av §§ 14 og 15 hva som er konsekvensene av at en mindreårig har handlet ut over sin rett. De samme reglene gjelder for personer som er fratatt den rettslige handleevnen. Se § 24.

Angående § 16:

  • Verge for en mindreårig er den eller de som har foreldreansvaret etter barneloven, og som er myndig. Hvis den mindreårige er uten en fungerende verge, skal Fylkesmannen oppnevne en ny eller midlertidig verge.

Angående kapittel 4 (§§ 20 til 24):

  • I kapittel 4 er det bestemmelser om vergemål for voksne.

Angående § 20:

  • Vergemål for voksne kan være aktuelt hvis personen ikke er i stand til å ivareta sine interesser på grunn av sinnslidelse, demens, psykisk utviklingshemning, rusmiddelmisbruk, alvorlig spilleavhengighet eller alvorlig svekket helse. Alvorlig svekket helse («helbred») omfatter alle former for fysiske svekkelser som kan medføre at en person ikke selv makter å ivareta sine interesser. Dette gjelder blant annet blindhet og manglende taleevne.

    I utgangspunktet er det et krav om skriftlig samtykke. Kravet til samtykke gjelder ikke hvis den vergetrengende ikke har samtykkekompetanse. Manglende samtykkekompetanse innebærer at personen ikke er i stand til å forstå hva et samtykke innebærer. Vurderingen av om samtykke skal bli innhentet, vil i utgangspunktet bygge på legeerklæringen som blir fremlagt ved begjæringen om vergemål. Legeuttalelsen bør helst bli gitt av fastlegen, tilsynslegen på institusjonen eller en annen lege som kjenner personen godt.

    Spørsmål om samtykkekompetanse er relevant i flere andre sammenhenger også. Det er bestemmelser om samtykkekompetanse i noen andre lover også. Se blant annet lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) § 4-3 annet ledd og lov om medisinsk og helsefaglig forskning (helseforskningsloven) §§ 17 – 19.

Angående § 21:

  • Av § 21 fremgår det at vergemål kan gjelde økonomiske og personlige forhold. I den utstrekning personen under vergemål har sin rettslige handleevne i behold, kan han eller hun selv foreta rettslige handlinger og råde over sine midler.

Angående § 22:

  • I § 22 er det bestemmelser om fratakelse av den rettslige handleevnen. Det fremgår av § 68 første ledd at det er tingretten som tar slike avgjørelser. Personen må være i en tilstand nevnt i § 20. Se ovenfor. En person kan bli fratatt sin rettslige handleevne i økonomiske forhold hvis det er nødvendig for å beskytte vedkommende mot egne uvettige handlinger eller å forhindre at personen blir utnyttet økonomisk på en utilbørlig måte. Den rettslige handleevnen i personlige forhold kan bli fratatt på bestemte områder hvis det er betydelig fare for at han eller hun vil handle (aktive handlinger eller unnlatelser) på en måte som i stor grad vil være egnet til å skade hans eller hennes interesser.

Angående § 23:

  • Den som helt eller delvis er fratatt den rettslige handleevnen etter § 22, beholder som hovedregel den daglige selvråderetten, blant annet adgangen til å foreta disposisjoner som er vanlige i en husholdning.

Angående § 24:

  • § 24 regulerer virkningen av at en person som er fratatt den rettslige handleevnen, har handlet ut over sin rett. Se omtalen av §§ 14 og 15 ovenfor.

Angående § 25:

  • Det fremgår av § 25 at det vergeoppnevnelse skal bli fastsatt en mandat for vergen som angir rammene for vergeoppdraget. Den som oppnevner vergen, skal gi melding til Folkeregisteret og Løsøreregisteret om hvem som er oppnevnt som verge. Se § 77.

Angående § 27:

  • Det følger av § 27 at hvis en oppnevnt verge ikke kan utføre sine oppgaver for en viss tid eller for visse saker, eller hvis det medfører betydelige problemer for vergen å utføre dem, kan det bli oppnevnt en midlertidig verge.

Angående § 33:

  • § 33 angir at vergen har plikt til å høre synspunktene til den som er satt under vergemål. Dette gjelder også de som er fratatt den rettslige handleevnen.

Angående §§ 35 til 37:

  • I §§ 35 til 37 er det bestemmelser om vergens forvaltning.

Angående § 39:

  • I § 39 fremgår hvilke typer disposisjoner over fast eiendom og løsøre som vergen ikke kan gjøre uten samtykke fra Fylkesmannen. Det gjelder blant annet kjøp og salg av fast eiendom eller andel eller aksje i boligselskap, pantsettelse av fast eiendom og salg av løsøre med stor verdi.

Angående § 40:

  • Det fremgår av § 40 at låneopptak og pantsettelse av eiendeler er disposisjoner som krever Fylkesmannens samtykke.

Angående kapittel 7 (§§ 48 til 54):

  • I kapittel 7 er det bestemmelser om Fylkesmannens forvaltning av finansielle eiendeler.

Angående § 48:

  • Finansielle eiendeler skal som hovedregel bli forvaltet av Fylkesmannen. Hvis den rettslige handleevnen ikke er fratatt, er det krav om samtykke til forvaltningen. Det er ikke krav om at samtykket skal være skriftlig.

Angående § 49:

  • Med grunnlag i § 49 er det gitt en forskriftsbestemmelse som avgrenser Fylkesmannens forvaltning av de finansielle eiendelene til beløp som overstiger 2 G (to grunnbeløp i folketrygden). Dette fremgår av forskrift til vergemålsloven (vergemålsforskriften) § 26.

Angående § 56:

  • I § 56 står det hvem som kan begjære vergemål.

Angående § 61:

  • § 61 har bestemmelser om de tilfellene Fylkesmannen kan treffe midlertidig vedtak om vergemål. Dette omfatter også vedtak om hel eller delvis fratakelse av den rettslige handleevnen.

Angående § 64:

  • § 64 har bestemmelser om klage på Fylkesmannens vedtak om opprettelse av vergemål.

Angående § 67:

  • I § 67 er det bestemmelser om at Fylkesmannen kan vurdere hvorvidt midler som er underlagt tvungen forvaltning, i stedet skal bli forvaltet av vergen. Dette gjelder tvungen forvaltning av ytelser til langtidspasienter i helseinstitusjon etter folketrygdloven §§ 22-4 eller tvungen forvaltning foretatt av et NAV-kontor eller en person hvor for eksempel sinnslidelse eller psykisk utviklingshemning gjør det nødvendig at andre disponerer ytelsen på vegne av mottakeren, se folketrygdloven 22-6. I tillegg omfatter § 67 bestemmelsen om tvungen forvaltning ved opphold i institusjon etter helse- og omsorgstjenesteloven § 12-4.

Angående § 68:

  • § 68 har bestemmelser om domstolens kompetanse i vergemålssaker. Se § 61 om midlertidig vedtak

Angående § 77:

  • Det fremgår av § 77 at dom om fratakelse av rettslig handleevne skal bli registrert i aktuelle registre som blant annet Løsøreregisteret og grunnboka. Se § 25.

Angående kapittel 10 (§§ 78 til 94):

  • Kapittel 10 har bestemmelser om fremtidsfullmakter.

Angående § 78:

  • Det fremgår av § 78 at fremtidsfullmakt er en fullmakt til én eller flere personer til å representere den som gir fullmakten etter at han eller hun på grunn av sinnslidelse, for eksempel demens, eller alvorlig svekket helse ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som fullmakten omfatter.

Angående § 94:

  • Nærståendes representasjonsrett etter § 94 innebærer at nærstående uten egen fullmakt kan representere et familiemedlem som på grunn av sinnslidelse, for eksempel demens, eller alvorlig svekket helse ikke lenger er i stand til å ivareta sine økonomiske interesser. Det gjelder dagligdagse økonomiske gjøremål. Vedkommende kan disponere familiemedlemmets bankkonti i den utstrekning det er nødvendig for å utføre oppgavene.  

Angående § 101:

  • § 101 inneholder bestemmelser om når lovens bestemmelser blir satt i kraft og noen overgangsregler. §§ 51 annet ledd, 54 tredje ledd, 65 og 66 trådte i kraft 5. april 2013. Alle de andre bestemmelsene trådte i kraft 1. juli 2013.  

Departement (direktorat) som har ansvaret:

Justis- og beredskapsdepartementet

Link til loven eller retningslinjen:

Lov om vergemål (vergemålsloven)

Andre relevante kilder som utdyper loven eller retningslinjen:

Forskrift til vergemålsloven (vergemålsforskriften)