Lov om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven)

Formål med loven eller retningslinjen:

Formålet med loven er å regulere sentrale former for avtaler om finansielle tjenester som finansinstitusjoner tilbyr publikum.

Loven eller retningslinjens viktigste reguleringer for bolig- og tjenesteområdet:

  • Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. 
  • Boligbistanden kan blant annet gå ut på å skaffe en utleiebolig eller bistand til kjøp eller refinansiering av en bolig. 
  • Finansavtaleloven og spesielt kapittel 3 om kredittavtaler (låneavtaler) er sentral når kommunen skal gi startlån til kjøp eller refinansiering av bolig.

Annet om loven eller retningslinjen:

Angående § 2:

  • Det følger av § 2 at det ikke er anledning til å avtale en dårligere løsning for en forbruker enn det som følger av loven. 

Angående § 46 a:

  • I § 46 a er det bestemmelser om hvilke opplysninger långiveren skal gi forbrukeren om lånet i god tid før forbrukeren blir bundet av låneavtalen.Det gjelder blant annet løpetiden på lånet, detaljer om betalingene, totalbeløp som skal bli betalt, sikkerhet som blir krevd, nominell og effektiv rente og om overkurs ved førtidig innfrielse av fastrentelån.Opplysningene skal bli gitt ved bruk av et formular (SEF-skjema). Se § 3 i forskrift om kredittavtaler (lenke nedenfor).

Angående § 46 b:

  • § 46 b gir bestemmelser om långiverens plikt til å vurdere forbrukerens kredittverdighet før låneavtalen blir inngått.

Angående § 46 c:

  • Det fremgår av § 46 c at långiver før avtaleinngåelsen skal gi forbrukeren fyllestgjørende (grundig) forklaring, slik at han eller hun er i stand til å vurdere om den foreslåtte låneavtalen passer til hans eller hennes behov og økonomiske situasjon. Forklaringen skal omfatte detaljopplysningene om lånet etter § 46 a første ledd, låneavtalens viktigste egenskaper og konsekvenser avtalen kan få for forbrukeren, blant annet ved mislighold og overkursproblematikk ved innfrielse av fastrentelån før bindingstiden er ute.

Angående § 47:

  •  I § 47 er bestemmelsene om långivers frarådingsplikt før låneavtalen blir inngått eller før lånet blir utbetalt. Långiveren skal fraråde låneopptaket hvis långiveren må anta at økonomisk evne eller andre forhold på forbrukerens side tilsier at denne alvorlig bør overveie å avstå fra å ta opp lånet. Frarådningen skal skje skriftlig og også muntlig hvis det er mulig i de tilfellene der frarådningen blir gitt før låneavtalen blir inngått. Hvis långiveren ikke fraråder i et tilfelle der det skulle ha vært gjort, kan konsekvensen bli at hele eller deler av lånet blir slettet hvis låntakeren forfølger saken rettslig. Hvis lånsøkerens betalingsevne blir vurdert som klart utilstrekkelig til å betjene lånet, skal långiveren avslå søknaden.

Angående § 51 b:

  • Det følger av § 51 b at forbrukeren kan gå fra en låneavtale (angrerett) innen 14 kalenderdager hvis det er et lån med flytende rente eller et fastrentelån på maksimalt 700 000 kroner.

Angående § 54:

  • I § 54 er det bestemmelser om at låntakeren må betale overkurs (rentetapserstatning) til långiveren ved å bryte en fastrenteavtale. Overkurs er aktuelt hvis markedsrenten er lavere enn renten på låntakerens lån.

Departement (direktorat) som har ansvaret:

Justis- og beredskapsdepartementet

Link til loven eller retningslinjen:

Lov om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven)

Andre relevante kilder som utdyper loven eller retningslinjen:

Forskrift om kredittavtaler mv