Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)

Formål med loven eller retningslinjen:

Formålet med loven er å sikre den enkelte innbygger en trygg og grundig saksbehandling og likebehandling fra det offentlige (stat eller kommune). 

Loven eller retningslinjens viktigste reguleringer for bolig- og tjenesteområdet:

  • Når kommunen handler/opptrer i egenskap av å være forvaltningsorgan, kommer forvaltningsloven til anvendelse.
  • Bestemmelsene om behandlingen av saker som gjelder enkeltvedtak er sentrale blant annet når kommunen behandler søknader om tjenester, kommunal bolig, startlån, tilskudd til etablering og tilskudd til tilpasning.

Annet om loven eller retningslinjen:

Angående § 1:

  • I § 1 fremgår det at loven gjelder virksomhet som blir drevet av forvaltningsorganer hvis det ikke er bestemt noe annet i lov eller i forskrift til lov.
  • Ett eksempel på at det er bestemt noe annet i lov, er bestemmelser om taushetsplikt. Se nedenfor under omtalen av §§ 13 til 13 b.

Angående § 2:

  • I § 2 er det en del definisjoner, blant annet av «enkeltvedtak», se første ledd bokstav b.  Et enkeltvedtak er et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer.

Angående § 6:

  • Habilitetskrav fremgår av § 6.  En saksbehandler/tjenestemann er inhabil til å delta i saksbehandlingen blant annet hvis han eller hun er part i saken, eller noen nærstående er part i saken. Hvis andre særegne forhold er egnet til å svekke tilliten til tjenestemannens upartiskhet, er han eller hun også inhabil. Det avgjørende er ikke hvordan tjenestemannen ser på seg selv, men hvordan omverdenen vurderer saken: Troverdighet bedømmes best utenfra.
  • Når en tjenestemann er inhabil, kan verken tjenestemannen eller en direkte underordnet tjenestemann delta i behandlingen av saken.

Angående § 11:

  • § 11 inneholder bestemmelser om veiledningsplikten til forvaltningsorganene.  Veiledningsplikten består ikke bare i å svare på spørsmål. Det kan ofte være grunn til å gi opplysninger av eget tiltak, for eksempel om mangler ved søknader som er sendt inn, eller om regler av betydning som en part trolig ikke har kjennskap til.

Angående § 11 a:

  • Forvaltningsorganet skal forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold.  I saker som gjelder enkeltvedtak, skal forvaltningsorganet gi foreløpig svar hvis henvendelsen ikke kan bli besvart i løpet av en måned etter at den ble mottatt.
  • Tildeling av bolig til vanskeligstilte er enkeltvedtak, og søknader skal avgjøres uten ugrunnet opphold. Det er ikke anledning til bare å føre opp søkeren på en venteliste for bolig.

Angående §§ 13 til 13 b:

  • I §§ 13 til 13 b er det sentrale bestemmelser om taushetsplikten til tjenestemennene. Det fremgår av § 13 at taushetsplikten gjelder opplysninger om noens personlige forhold og om forretningshemmeligheter.  Slike opplysninger er også unntatt innsyn etter offentleglova.
  • I en del lover er det taushetspliktsregler som er mer eller mindre annerledes enn bestemmelsene i forvaltningsloven. Se for eksempel lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven) § 44, lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV-loven) § 7, helsepersonelloven § 21 og politiloven § 24. Se lenker nedenfor.

Angående § 15 a:

  • § 15 a fastslår at et forvaltningsorgan i utgangspunktet kan benytte elektronisk kommunikasjon når det henvender seg til andre, og at alle som henvender seg til et forvaltningsorgan kan benytte elektronisk kommunikasjon hvis forvaltningsorganet har lagt til rette for dette og det ikke fremgår av lov eller forskrift til lov at det ikke er anledning til dette.  
  • I kapittel IV er det bestemmelser om saksforberedelse, blant annet bestemmelsene om forhåndsvarsling i § 16. I kapittel V er det samlet bestemmelser om vedtaket.
  • I §§ 28 til 34 fremgår bestemmelser om klage på enkeltvedtak. Det er først og fremst partene i saken som har klagerett, se § 28. Det fremgår av § 29 at klagefristen er på tre uker fra det tidspunktet vedkommende har fått underretning om vedtaket. Klagen skal bli fremsatt for det forvaltningsorganet som har truffet vedtaket (førsteinstansen). Klageren må i klagen nevne det vedtaket han klager på og hvilken endring han ønsker, se § 32. Førsteinstansen har bare kompetanse til å endre sitt vedtak i klagerens favør i en klagesak, se § 33. Klageinstansen har en viss adgang til å treffe vedtak i klagerens disfavør, se § 34. Hovedregelen for klageinstansen er at den kan endre førsteinstansens vedtak i klagerens disfavør hvis klageinstansen finner at klagerens interesser må vike for hensynet til andre privatpersoner eller offentlige interesser.

Angående § 35:

  • § 35 har bestemmelser om omgjøring av vedtak uten klage. Forvaltningsorganet kan omgjøre sitt vedtak uten at det er påklagd hvis a) omgjøringen ikke er til skade/ugunst for noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser, eller b) underretning om vedtaket ikke er kommet frem, eller c) vedtaket er ugyldig. Et vedtak kan for eksempel være ugyldig på grunn av saksbehandlingsfeil eller feil i premissene for skjønnet i saken hvis feilen(e) kan ha hatt innvirkning på innholdet i avgjørelsen.

Departement (direktorat) som har ansvaret:

Justis- og beredskapsdepartementet

Link til loven eller retningslinjen:

Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)

Andre relevante kilder som utdyper loven eller retningslinjen:

Forskrift til forvaltningsloven (Forvaltningslovforskriften)
eForvaltningsforskriften
Sosialtjenesteloven § 44
NAV-loven § 7
Helsepersonelloven § 21
Politiloven § 24