Utvikling av sosialt entreprenørskap i Norge

Forside rapport
Forfattar:
Ivar Eimhjellen og Jill Loga
Utgivingsår:
2016
Oppdragsutførar:
Uni Research Rokkansenteret

Kort om publikasjonen

Rapporten kartlegger omfang og kjennetegn ved sosialt entreprenørskap som fenomen i Norge. Norsk og internasjonal litteratur på området er gjennomgått. Det er i de senere år satt i gang ulike politiske initiativ for å stimulere veksten i dette feltet. Dette knyttes både til økt innsats for arbeidsinkludering, stimulering av entreprenørskap og utvikling av nye virksomheter, stimulering av innovasjon både innen næring og sosialt arbeid og et økt fokus på behovet for effektivisering og omstilling av velferdsstaten.

Kartleggingen viser at ut fra organisasjonsform kan omtrent halvparten av de sosiale entreprenørene plasseres innenfor privat sektor (AS, Ideelle AS, Næringsdrivende stiftelser) og den andre halvparten innenfor frivillig sektor (frivillige organisasjoner, ideelle stiftelser og samvirker). Feltet av organisasjoner er relativt ungt, der mer enn halvparten av virksomhetene er etablert de siste 10 årene. Det er imidlertid virksomhetene i privat sektor som er yngst, mens det er noen flere eldre virksomheter fra frivillig sektor.

Rapporten gir et bilde av flere samarbeid mellom kommuner og sosiale entreprenører i årene som kommer. Denne rapporten er basert på prosjektet «Utvikling av sosialt entreprenørskap i Norge» som ble utlyst fra Kulturdepartementet og Arbeids- og Sosialdepartementet.

Oversikt over hovudfunn

  • Det er forskjellig grobunn for denne type virksomheter i ulike land som blant annet er knyttet til type velferdsmodell, i hvor stor grad land er rammet av økonomisk nedgang og også hva slags tradisjon og organisasjonskultur som finnes for sosialt engasjement. Den historiske og strukturelle konteksten vil igjen påvirke omfang og hvilken form virksomhetene antar. 
           
  • Skandinavia er kjennetegnet av et stort sivilt engasjement som tradisjonelt har foregått hovedsakelig innen frivillige medlemsorganisasjoner. Hybride virksomheter som kombinerer sosiale og kommersielle formål er mindre utbredt her, enn det for eksempel er i søreuropeiske land. 
           
  • Storparten av virksomhetene i undersøkelsen jobber innenfor feltene utenforskap og vanskeligstilte, arbeidsinkludering, sosialt fellesskap, integrering, ungdom og helse. Offentlig sektor er den vanligste oppdragsgiveren for virksomhetene uansett type. De ideelle er størst innenfor utenforskap, arbeidsinkludering og sosialt fellesskap, mens de kommersielle er størst innen skole. 
           
  • Selv om de fleste opererer på landsbasis, er det flere blant de kommersielle her, mens flere blant de ideelle opererer på flerkommunalt eller kommunalt nivå. 
           
  • Over halvparten av virksomhetene inngår i et gründernettverk eller i en samarbeidsplattform for sosiale virksomheter eller innovasjon. De mest vanlige nettverkene er Ferd SE, SoCentral og Senter for sosialt entreprenørskap og innovasjon, men også Kirkens Bymisjon er et sentralt bindeledd for mange av virksomhetene.
           
  • Med mange kommuner er usikre på hvordan sosialt entreprenørskap skal forstås og på potensialet, mens de sosiale entreprenørene som ble intervjuet synes det er vanskelig å nå fram til beslutningstakere i kommunen.
       
  • Se på mulighetene som ligger i å benytte anskaffelsesregelverket ved konkurranser, og en anbefaling om å legge opp anskaffelsene slik at innovasjonselementet i sosialt entreprenørskap kan inngå i konkurransen
  • Dersom man ønsker at sosialt entreprenørskap i større grad skal utvikle seg i Norge, hevder vi at sier rapporten at utviklingen må skje gjennom flere komponenter: feltet må fortsatt utvikles som praksisfelt i omfang og antall, det må utvikles en politikk for feltet med støttestruktur og rammeverk, mer forskning som bidrar med kunnskap om feltet i kontekst av både privat, frivillig og offentlig sektor, og det må utvikles utdanningsløp som både sprer kunnskap om denne form for virksomhet og som kan stimulere direkte til studententreprenørskap innen både teknologi og næring, og ikke minst også knyttet til de ulike velferdsområdene og -profesjonene.

Vedlegg

Utvikling av sosialt entreprenørskap i Norge rapport-09-2016