Storbyenes planstrategier

Sluttrapport

Forfattar:
Erik Plathe og May Britt Hernes
Utgivingsår:
2016
Oppdragsgivar:
Kommunenesektorens organisasjon (KS)
Oppdragsutførar:
Asplan Viak AS

Kort om publikasjonen

Asplan Viak har vært engasjert av Program for storbyrettet forskning, med Bergen som proskjektførende by, for å gjennomføre et FoU- prosjekt om storbyenes planstrategier. Prosjektet omfatter byene Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand. Prosjektet er finansiert av KS v/ Program for storbyrettet forskning.

Prosjektet er gjennomført fra desember 2015 til desember 2016. I løpet av perioden har storbyene utarbeidet andre generasjon kommunal planstrategi.

FoU-prosjektet har vært todelt. Første del har vært en kartlegging av erfaringer med planstrategi for valgperioden 2011–2015. Andre del har omfattet en drøfting av utvalgte tema knyttet til planstrategien i et 4-årshjul og planstrategien som politisk styringsverktøy.

Oversikt over hovudfunn

Første generasjon planstrategi hadde begrenset nytte for politisk nivå. Den ble oppfattet som faglig, og var vanskelig å forstå for mange. Likevel var flere opptatt av planstrategirelaterte spørsmål som behovet for kommuneplanrevisjon, om samfunnsdelen og arealdelen skulle revideres samlet og behovet for tema- og sektorplaner. Utfordringsbeskrivelsen ble pekt på som nyttig og ga mulighet til å løfte blikket. Det ble av enkelte etterlyst bedre tid til politisk diskusjon om planstrategien.

Administrativt ble planstrategiprosessen i flere av byene fremhevet som en god samordningsarena for sektorene. Det ble også vektlagt at byene hadde for omfattende volum av tema- og sektorplaner, og at det var behov for en bedre prioritering av planarbeid innenfor og på tvers av sektorene.

Storbyregionalt var situasjonen ulik og preget av at de regionale planstrategiene kom for sent i gang. Samarbeidet med byenes omegnskommuner ble ulikt vektlagt. I Stavangerregionen ble samarbeidet framhevet som vellykket både fra politisk og administrativt nivå.

Andre generasjon planstrategi (valgperioden 2015–2019) har ut fra forslagene som var offentlig pr. oktober 2016, fått en tydeligere funksjon som planstrategi enn førstegenerasjons planstrategi. Utfordringsbeskrivelsene er videreutviklet med en klarere kobling mellom hovedutfordringer og avledet planbehov. Det er også en tydeligere synliggjøring av politikk i enkelte av byenes planstrategier. Der bystyrene har vedtatt revisjon av samfunnsdelen alene i planstrategien synes denne å ha fått en mer selvstendig rolle.

I den videre utviklingen av byenes planstrategier bør planstrategiens funksjon rendyrkes og fleksibiliteten i den tas ut. Det bør legges vekt på å styrke planstrategien som politisk styringsverktøy og gjøre den interessant som politisk verktøy.

Lenke til meir informasjon

Her kan du lese hele rapporten.