Kommunal planlegging som redskap for å redusere sosiale helseforskjeller

forside

Oppsummering av erfaringer fra tidligere forskning og workshop med nøkkelaktører

Forfattar:
Hege Hofstad
Publisert av:
By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet
Utgivingsår:
2019
Oppdragsgivar:
Helsedirektoratet

Kort om publikasjonen

Målet med oppdraget var å se på hvordan planlegging etter plan- og bygningsloven kan brukes som et verktøy for å redusere sosiale helseforskjeller. Rapportens datamateriale er fra en workshop høsten 2018 hvor det ble sett på mulighetsrommet, aktuelle områder hvor folkehelse- og planleggingspolitikken kan videreutvikles og tidligere forskning. 

Oversikt over hovudfunn

Utfordringen er å koble planleggingens vektlegging av det romlige og dets mangfold av økonomiske, fysiske, sosiale og kulturelle betingelser med velferdstiltak som virker direkte på folks levekår og som bidrar til helseutjevning. Dessuten betydningen av å kombinere generelle og spesielle tiltak for å skape gode rammer i lokalsamfunnet samtidig som man arbeider direkte med de helt grunnleggende årsakene til uhelse: oppvekst, utdanning, sysselsetting.

For å få dette til er det behov for å arbeide mer sektoroverskridende enn man har gjort til nå ved å koordinere planinnsats og sosio-økonomiske tiltak i et område, enten dette er et område som allerede er utbygget eller et område som skal utbygges. De spør seg da om planleggingsinstrumentet i seg selv kan og bør vris i retning av å bli et instrument som ikke kun retter seg mot fysiske faktorer, men også mot sosiale faktorer.

Rapportens anbefalinger

  1. Utdype hva en helhetlig utvikling av bærekraftige by- og tettstedsområder består av, i tråd med FNs bærekraftmål.
  2. Utrede ulike sosiale boligmodeller, ikke minst med tanke på hvor anvendelige de er innenfor rammen av det norske boligmarkedet og plan- og bygningsloven.
  3. Innføre en kompetansereform for å øke kommunenes kapasitet og kompetanse til å løfte helseutjevning og helsefremming på planagendaen.

 

Lenke til meir informasjon

Her finner du rapporten. 

Lengre samandrag av publikasjonen

Rapportens anbefalinger

1 Utdype hva en helhetlig utvikling av bærekraftige by- og tettstedsområder består av, i tråd med FNs bærekraftmål

A. Tydeliggjøre sosial bærekraft og sosioøkonomiske hensyn i den statlige planretningslinjen for samordnet bolig, areal og transportutvikling for å sikre:

  • Barnefamilier, boligsøkere med «vanlige inntekter» og vanskeligstilte bomuligheter i en klimavennlig by- og tettstedsstruktur. Dette er i tråd med regjeringens mål om gode og inkluderende by- og boområder (Meld. St.13, 2018-2019) og deres strategi for boligmarkedet hvor målet er at alle skal ha mulighet til å eie egen bolig (Departementene 2018)
  • Legitimitet og forankring for kommunal innsats i tråd med punktene under

Her har KMD et særlig ansvar.

B. Arbeide fram bedre kunnskap og verktøy knyttet til sosial miks for å redusere geografisk opphopning av levekårsproblemer:

  • Utforske nærmere hvordan strategisk planlegging kan understøtte lokal utvikling ved å bidra til en sosio-økonomisk balansert samfunnsutvikling
  • Utvikle en strategi, veileder og beslutningsgrunnlag for sosial miks som er retningsgivende for planleggingen
  • Tydeliggjøre hvilke planvirkemidler som kan støtte opp om målet om å skape sosial miks, med spesiell vekt på hvordan levekårsinnsats kan kombineres med områdeinnsats
  • Utvikle samarbeidet mellom folkehelsemyndigheter og planmyndigheter på nasjonalt, regionalt og lokalt for å muliggjøre de ønskede tiltakene over

Det er HOD/Hdir og KMD som har et særlig ansvar her, men kommunal og regional utforsking av mulighetsrommet er et viktig grunnlag for utvikling av kunnskap og verktøy.


2. Utrede ulike sosiale boligmodeller, ikke minst med tanke på hvor anvendelige de er innenfor rammen av det norske boligmarkedet og plan- og bygningsloven.

  • Leie til eie
  • Delt eierskap kommune/allmennyttig stiftelse og privatpersoner
  • Aktiv bruk av kommunal grunn med klausul om rimelige boliger, eller salg av tomter til selvkost
  • Skreddersydde kombinasjoner av lån og tilskudd gjennom Husbanken for å øke andelen utleieboliger
  • Styrke og tydeliggjøre Husbankens rolle

Særlig ansvar har KMD og Husbanken i samarbeid med kommuner som er villige til å prøve ut nye modeller.


3. Innføre en kompetansereform for å øke kommunenes kapasitet og kompetanse til å løfte helseutjevning og helsefremming på planagendaen

  • En bredere innføring i helseutjevning og et helhetlig helsefremmingsperspektiv til kommunale og regionale politikere og ansatte i administrasjonen. Opplegget bør kunne holdes for politikere og administrasjon av kommunale folkehelsekoordinatorer og folkehelseansvarlige i fylkeskommunen
  • Stimulere til finansiering av folkehelsekoordinatorer i helst 100 prosent og minst 50 prosent (avhengig av kommunestørrelse)
  • Sørge for at alle kommuner som viser at de kan behandle dataene sikkert har tilgang til et standardisert levekårssett på delbydelnivå. I dag er det for dyrt for de mindre kommunene

Her har HOD/Hdir og KMD et et særlig ansvar i samarbeid med SSB, KS, Sunne kommuner og fylkeskommuner.


Midlertidige endringer av praksis

Her i veiviseren har vi samlet all relevant informasjon og lenker fra direktoratene rundt tiltak og endringer av praksis knyttet til pandemien.

Denne informasjonen er samlet for deg som jobber på bolig- og tjenesteområdet.  

Vis informasjon