Bostedsløse i Norge 2016 - en kartlegging

Forfattar:
Evelyn Dyb, Stian Lid
Publisert av:
NIBR
Utgivingsår:
2017
Oppdragsgivar:
Husbanken

Kort om publikasjonen

Høsten 2016 ble den sjette landsomfattende kartleggingen av bostedsløse gjennomført i Norge. Resultatet viser at 3909 personer var uten et fast sted å bo i desember 2016. Det er en nedgang på 36 prosent fra forrige kartlegging, og det laveste antallet siden kartleggingene startet for 20 år siden.

Kartleggingen presenterer antall og profil på populasjonen av bostedsløse i Norge i et spesifikt tidsvindu; uke 48 i 2016, og gir et tverrsnitt av bostedsløsheten i Norge. Selve kartleggingen utføres av nærmere 1000 respondenter, ansatte i kommuner, helseforetak, fengsler, frivillige organisasjoner og andre private aktører i uke 48. Prosjektet har vært fulgt av en referansegruppe.

Oversikt over hovudfunn

  • Det absolutt viktigste funnet i kartleggingen i 2016 er en stor reduksjon i antall bostedsløse. Nedgangen har kommet i alle typer kommuner; storbyene, mellomstore byer, mindre kommuner og små kommuner.
  •  De nye tallene viser en særlig stor nedgang blant barn. I 2012 ble 679 barn registrert som bostedsløse sammen med sine foreldre. I 2016 er dette antallet 229 personer.

Oppholdssted
  • De fleste bostedsløse bor hos venner/kjente (37%), i midlertidig tilbud (28%), i institusjon (14%), i fengsel (7%), uten overnatting (3%), akutt overnatting (2%) og krisesenter (1%). Viktigste inntektskilde for bostedsløse er sosialhjelp (33%), pensjon/trygd (24%), andre velferdsytelser (15%) og arbeidsrelatert (7%).


Profil og grupper bostedsløse

Andelen bostedsløse har gått ned, men profilen er fortsatt den samme som i tidligere kartlegginger: Yngre mann, enslig, født i Norge, avhengig av rusmidler, muligens med en psykisk lidelse, kanskje kastet ut av boligen sin siste halvår, han har sosialhjelp eller annen velferdsytelse som viktigste inntektskilde. Men det finnes også andre grupper bostedsløse:

  • 131 personer er bostedsløse sammen med 229 barn under 18 år. Tilsvarende tall i 2012 var 357 voksne som bodde sammen med 679 barn. Tre av fire foreldre er kvinner, de bor midlertidig hos andre, 38% har sosialhjelp som inntektskilde, mens 18% har arbeidsrelatert inntekt.
    For de fleste var bostedsløsheten et nytt akutt problem (59%), og for mange av disse er årsaken samlivsbrudd eller familiekonflikt. 28% av de var født i Norge. Personer fra Afrika var den største gruppen.
  • Unge under 25 år utgjorde i 2016 17% av alle, mot 23% i 2012. En av tre er kvinner. I denne gruppen er det mindre rusproblem, men de fleste har blitt kastet ut fra boligen sin.
  • 169 personer har midlertidig opphold i landet. De kommer fra øvrige EU-land, Afrika og Asia. Over halvparten av disse er kvinner.
  • En annen gruppe er personer med oppholdstillatelse, men som fremdeles bor i mottak. Dette gjaldt 4 362 personer ved utgangen av november 2016.

Lenke til meir informasjon

Her kan du laste ned rapporten.

Lengre samandrag av publikasjonen

Høsten 2016 ble den sjette landsomfattende kartleggingen av bostedsløse gjennomført i Norge. Den først kartleggingen ble gjennomført i 1996, nøyaktig 20 år før studien som presenteres i denne rapporten. Kartleggingene inngår i en tidsserie. Det vil si at data og informasjon som innhentes skal kunne sammenlignes over de 20 årene.

Studiene gir et tverrsnittsbilde av bostedsløshet i Norge i én uke, vanligvis uke 48. Kartleggingen gjennomføres av ansatte i kommunale tjenester, NAV, helseforetak, fengsler, samt frivillige organisasjoner og andre private som yter tjenester til bostedsløse. Studien omfatter derfor bostedsløse i kontakt med eller som er kjent av hjelpeapparatet.

Bostedsløshet defineres ut fra posisjoner i boligmarkedet, eller mer presist: posisjoner utenfor boligmarkedet. Følgende definisjon er benyttet i alle de seks kartleggingene: Som bostedsløs regnes personer som ikke disponerer egen eid eller leid bolig og er henvist til tilfeldige og midlertidige botilbud, bor midlertidig hos venner, kjente eller slektninger, er i institusjon eller under kriminalomsorgen og skal utskrives/løslates innen to måneder uten å ha egen bolig, samt personer som sover ute/ikke har et sted å sove. Personer som bor varig hos nære pårørende eller i framleid bolig regnes ikke som bostedsløse.

Funn 

Det absolutt viktigste funnet i kartleggingen i 2016 er en stor reduksjon i antall bostedsløse. Nedgangen har kommet i alle typer kommuner; storbyene, mellomstore byer, mindre kommuner og små kommuner. Antall bostedsløse i Norge i uke 48 i 2016 omfatter 3.909 personer. Det tilsvarer 0,75 bostedsløse per 1000 innbyggere. Personer som oppholder seg midlertidig i Norge, og er bostedsløse, er ikke inkludert i dette tallet. Ved den forrige kartleggingen, uke 48 i 2012, var tallet på bostedsløse 6.259, tilsvarende 1,26 per 1000 innbyggere. Nedgangen tilsvarer 36 prosent fra 2012 til 2016. Dette er den største reduksjonen i antall bostedsløse i Norge siden den første kartleggingen ble gjennomført i 1996.

Utviklingen siden 2003 har gått fra en jevn økning til stagnasjon og en kraftig nedgang i 2016. Bostedsløse oppholder seg i og hører hjemme i alle typer kommuner. Det er bostedsløshet i små kommuner og rurale strøk. Majoriteten både i absolutte og relative tall oppholder seg imidlertid i byene. Dette mønsteret er gjennomgående i store deler av verden inkludert Norge.
Analyse og presentasjon av tallene er organisert i kommunegrupper.

Fire storbyer, Bergen, Oslo, Trondheim og Stavanger:

Tallet på bostedsløse har gått ned i samtlige fire byer. Samlet reduksjon for hele storbygruppa er 36 prosent (fra 2012 til 2016). Det totale antallet og antall per 1000 innbyggere i 2016 er henholdsvis 1.691 personer og 1,35. Tilsvarende tall for 2012 var 2.637 totalt og 2,23 per 1000.

Kommuner med 40.000 innbyggere og mer (unntatt storbyene):
Antall bostedsløse i denne kommunegruppa talte 878 personer i uke 48 i 2016 tilsvarende 0,84 per 1000 innbyggere. Antallet fire år tidligere (2012) var 1.215 personer og 1,43 per 1000 innbyggere. Nedgangen i antall bostedsløse personer tilsvarer 38 prosent.

Kommuner med 10.000 til 39.999 innbyggere:
Kommunene i denne gruppa har en samlet reduksjon på 39 prosent i antall bostedsløse. Antall totalt og per 1000 innbygger er 849 personer og 0,48. Tilsvarende tall i 2012 var 1.737 og 1,06.

Kommuner med færre enn 10.000 innbyggere:
Denne kommunegruppa har også hatt nedgang i tallet på bostedsløse, men reduksjonen er mindre enn i de andre kommunegruppene. Antall bostedsløse i 2016 er 374 og antall i 2012 var 470 personer. Nedgangen er på 20 prosent. Antall bostedsløse per 1000 innbyggere i de to kartleggingene er henholdsvis 0,32 og 0,40.

Profil og kjennetegn

Profil og kjennetegn ved populasjonen av bostedsløse er i store trekk den samme i 2016 som de tidligere årene. Statistiske kjennetegn ved majoriteten av bostedsløse kan oppsummeres slik (2016):

  • Tre av fire er menn og en av fire er kvinner.
  • 77 prosent er født i Norge. De største gruppene født utenfor Norge kommer fra Afrika og Asia (personer med midlertidig opphold fra andre EU-land er ikke inkludert i tallene). 
  • Over halvparten (55 prosent) er mellom 25 og 44 år. En av fem er mellom 45 og 54 år, og en svært liten andel er over 54 år. Andelen unge under 25 år er 17 prosent (23 prosent i 2012), som er en betydelig reduksjon i bostedsløshet blant unge både i antall og relativt til populasjonen av bostedsløse.
  • Utdanningsnivået blant bostedsløse er markant lavere enn i hele befolkningen. Opplysninger om utdanning blant bostedsløse er imidlertid svært mangelfulle, og tallene må leses med forbehold.
  • De viktigste inntektskildene er sosialhjelp, uføretrygd og pensjoner og andre velferdsordninger, primært arbeidsavklaringspenger. En svært liten gruppe (7 prosent) har arbeidsrelaterte inntekter; lønn, dagpenger eller sykepenger.
  • Den største gruppa (37 prosent) oppholder seg midlertidig hos venner, kjente eller slektninger. 29 prosent er i midlertidig botilbud. Henholdsvis 14 og 7 prosent er i institusjon og fengsel. En liten gruppe (5 prosent) benytter natthjem/akuttilbud der hele eller deler av dagen må tilbringes ute, eller de er uten et sted å sove. Det store flertallet hadde vært i samme situasjon tre måneder eller lenger. Majoriteten har en lengre historikk som bostedsløs. Langvarig bostedsløshet omfatter kategoriene tilbakevendende over flere år og mer enn et halvt år ved tidspunktet for kartleggingen. 58 prosent har en lengre historikk som bostedsløs. En av fem (21 prosent) opplever bostedsløshet som et nytt akutt problem. En stor gruppe er registrert med ukjent bostedsløshetshistorikk. Ø En av fire bostedsløse, 1001 personer, har mindreårige barn (barn under 18 år). 13 prosent av de som har mindreårige barn har daglig omsorg. En svært liten andel har delt omsorg, mens 31 prosent har samværsrett. Det etterlater en betydelig gruppe som ikke har kontakt med barna sine, eventuelt sporadisk samvær.
  • Andel foreldre som er bostedsløse sammen med barna sine og antall barn er redusert med 66 prosent fra 2012 til 2016. I 2016 ble det registrert 131 bostedsløse foreldre med barn. Det samlede antall barn er 229.
  • En av fire bostedsløse har samtidig psykisk lidelse og avhengighet av rusmidler (dobbeltdiagnose). Gruppa skiller seg fra populasjonen med relativt flere personer i LAR (legemiddelassistert rehabilitering) og en større andel med lang historikk som bostedsløs.
  • I tillegg til tallene som er referert over, er det registrert en liten gruppe personer med midlertidig opphold i landet. 169 personer med midlertidig opphold og uten oppholdstillatelse ble registrert i uke 48 i 2016. Personer som har fått opphold i Norge og venter i mottak for asylsøkere på bosetting i en kommune, er for første gang tatt med i kartleggingen av bostedsløse i 2016. Gruppa er uten egen bolig og oppholder seg i en institusjon, og går dermed inn i definisjonen av bostedsløs. I definisjonen er det gjort en avgrensing til tre måneder etter vedtak om opphold for barnefamilier og enslige mindreårige og seks måneder for voksne uten barn. Før å bevare tidsserien i kartleggingene, er også denne gruppa holdt utenfor tallet for bostedsløse. Til sammen 4.362 personer hadde fått oppholdstillatelse i Norge og opphold seg i mottak for asylsøkere ved utgangen av november 2016. 1.117 av disse var under 18 år.

Årsak til nedgang i bostedsløse

Den viktigste forklaringen på den sterke nedgangen i antall bostedsløse er langvarig og bred satsing på boligsosialt arbeid og utvikling av boligsosial kompetanse. Fra den første nasjonale satsingen i arbeidet med bostedsløshet, ‘Prosjekt bostedsløse 2001- 2004’, til påfølgende ‘Nasjonal strategi mot bostedsløshet 2005- 2007’ til brede satsinger gjennom ‘Boligsosialt utviklingsprogram’ og nå ‘Bolig for velferd 2014 – 2020’, synes det boligsosiale arbeidet å ha fått en tyngre forankring i kommunene. En annen viktig faktor er at Norge har hatt en boligledet strategi i arbeidet med bostedsløshet. Det innebærer at bostedsløshet blir forstått som et boligproblem og ikke primært eller utelukkende som et sosialt problem, og framskaffelse av boliger med eller uten oppfølging anses som vesentlig for å forebygge og redusere bostedsløshet.