Boligeie for personer med utviklingshemming

forside

- utfordringer, effekter og incentiver

Forfattar:
Kim Christian Astrup, Rolf Barlindhaug og Marit Ekne Ruud
Publisert av:
NIBR-rapport 2019:15
Utgivingsår:
2019
Oppdragsgivar:
Husbanken
Oppdragsutførar:
NIBR

Kort om publikasjonen

Rapporten tar for seg samfunnsøkonomiske virkninger av å etablere personer med utviklingshemming i egen eid bolig, ved en nytte-kostanalyse.

Rapporten tar også for seg hvordan kommunene arbeider for å legge til rette for eie-etablering av målgruppen, og hvilke kommunaløkonomiske effekter dette arbeidet har. Rapporten finner at det er lite samsvar mellom kommunal og samfunnsøkonomisk lønnsomhet av eie-etablering av personer med utviklingshemming i egen eid bolig.

Oversikt over hovudfunn

Rapporten har gjennomført en nytte-kostanalyse som tilsier at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å legge til rette for boligeie blant målgruppen. Selv om beregningene er beheftet med en del usikkerhet, fungerer de som et nyttig referansepunkt for kommunenes incentivstruktur når det gjelder valg av disposisjonform for tilskudd som både kan brukes til eie- og leieformål.

Det er potensielt problematisk hvis det som er lønnsomt for kommunen, ikke er lønnsomt for samfunnet, og omvendt. For i større grad harmonisere kommunal- og samfunnsøkonomisk lønnsomhet, kan dermed være hensiktsmessig med en gjennomgang og vurdering av virkemidlene (juridiske og økonomiske) på feltet. Det vil imidlertid ligge utenfor rekkevidden for denne rapporten å komme med konkrete løsningsforslag til hvordan en slik harmonisering best bør oppnås.

Ut fra rapporten kan følgende trekkes fram:

  • Muligheten for at de pårørende (eller beboerne selv) får være med på å påvirke beboersammensetningen og være med å velge naboene sine, har vært et viktig argument for pårørende som går sammen med andre i egne boligprosjekter der beboerne eier boligen.

  • I kommuneundersøkelsen går et skille mellom kommunene som i liten grad er opptatt av og de som i stor grad er opptatt av å tilrettelegge for at målgruppen skal eie bolig. Disse to gruppene er omtrent like store. Tallgrunnlaget er imidlertid for lite til å kunne avdekke systematiske forskjeller mellom disse kommunekategoriene.

  • Ut ifra beregning med utgangspunkt i én person med utviklingshemming i tidlig 20-årene med to pårørende foreldre er samlet neddiskontert nettonytte av eietiltak på 2.8 millioner kroner. Basert på statistikk og tidligere forskning er det rundt 3200 personer i målgruppen over 18 år som bor hjemme, hvor det er aktuelt med eieetablering i overgangen fra foreldrehjemmet. De samfunnsøkonomiske besparelsesanslagene blir estimert til mellom 3 og 9 milliarder.

  • At eieetablering av målgruppen er god samfunnsøkonomi, er ikke ensbetydende med at det er god kommuneøkonomi. Det er ikke lønnsomt for kommunen å selge tilskuddsfinansierte boliger videre til målgruppen på gunstige betingelser. I stedet vil det være mer gunstig for kommunene å beholde boligen selv og leie dem ut til målgruppen til gjengs leie, som flere kommuner gjør.

Lenke til meir informasjon

På frokostmøte i Husbanken 19.11.19 ble rapporten presentert. 

Midlertidige endringer av praksis

Her i veiviseren har vi samlet all relevant informasjon og lenker fra direktoratene rundt tiltak og endringer av praksis knyttet til pandemien.

Denne informasjonen er samlet for deg som jobber på bolig- og tjenesteområdet.  

Vis informasjon