brukermedvirkning

Eldrebølge, målrettet boligplanlegging og tilpasset boligmasse

Helhetlig boligplanlegging må gjøre kommunene bedre rustet til å møte de demografiske utfordringene som kommer. Gjennom boligrådgiving og tiltak er det viktig å øke tilgjengeligheten i boligmassen. 

Kommunene skal sikre et likeverdig og godt helse- og omsorgstilbud for alle. En eldrepolitikk skal legge til rette for et mest mulig selvstendig liv, samfunnsdeltagelse og mobilisere eldres ressurser, der dette er mulig. Dette vil kunne virke forebyggende og gi økt livskvalitet for den enkelte. Kommunen må også arbeide for at den enkelte skal tilpasse sin bolig til livsløpsstandard, slik at de kan bo hjemme lengst mulig ved nedsatt funksjonsnivå. 

1. Demografiske utfordringer og valg av løsninger

De demografiske utfordringene vi står overfor kan ikke alene løses med bygging av nye omsorgsboliger og sykehjem. Flere eldre må bli boende hjemme lengre og motta tjenester i hjemmet, som er relativt kostnadseffektivt.  En mer helhetlig boligplanlegging skal gjøre kommunene bedre rustet til å møte de demografiske endringene som kommer.

En økende andel eldre gir et økt press på helse- og omsorgssektoren. Fra 2017 til 2040 forventer SSB en dobling i antall personer over 80 år i Norge. Vi vet også at levealderen vil øke, men hvordan sykdomsbildet og skrøpelighet vil utvikle seg i befolkningen vet vi mindre om.

Kommunene må vurdere hvilke omsorgsløsning de ønsker overfor innbyggerne i sin kommune.

Ulike kommuner velger ulike omsorgsløsninger for sine innbyggere.

Se også film om Fredrikstad kommune sin plan for heldøgns omsorg fra 2018 til 2040

2. Målrettet boligplanlegging

I mange små kommuner som er dominert av spredt eneboligbebyggelse, er det få sentrumsnære leiligheter. Mange steder kan også prisene på sentrumsnære, tilrettelagte leiligheter være for høye for mange eldre, selv etter salg av egen bolig. Kommunene kan gjennom målrettet boligplanlegging stimulere til at nye boliger med universell utforming blir bygd sentralt i kommunen. Her kan kommunen også gå inn med risikokapital ved å forplikte seg på å overta en del av boligene for videre utleie til vanskeligstilte. 

Kommuneplanens samfunnsdel og arealplan må ta opp i seg eldres behov for gode og trygge boliger for perioden de kan bo hjemme.

Markedet kan løse mange av utfordringene vi står overfor gjennom et godt samarbeid mellom kommuner og bransjeaktører. Dette mulighetsrommet har kommunene gjennom reguleringsmyndigheten i plan- og bygningsloven, men det krever et tett samarbeid med utbyggere. Aktive eldre må også involveres i eldreboligprosjekter, slik at de kan bli så relevante som mulig for målgruppen.

3. Øke tilgjengelighet i eksisterende boliger

Bare rundt 20% av norske boliger er tilgjengelige for personer med nedsatt funksjonsevne. Tilpasning og tilrettelegging i boligen er viktig for å sikre at man kan bo lengre hjemme. Ofte er ombygging av eksisterende bolig den beste løsningen. Andre ganger kan det være bedre å flytte til en mer egnet bolig.

Tilpasning av boligen kan omfatte tilrettelegging av adkomst i form av ramper eller heis, påbygg eller ombygning av bad og kjøkken og installering av innvendig heis eller trappeheis. Mindre tilpasninger kan være utvidelse av dører, fjerning av terskler, plassering av håndtak, ledelinjer, belysning og lignende. Tilpasningen kan løses enten bygningsmessig eller ved installasjon av hjelpemidler – eller i en kombinasjon. 

Gode funksjonelle løsninger gir økt livskvalitet generelt. God tilrettelegging er særlig viktig dersom noen i husstanden får nedsatt funksjonsevne og eventuelt må motta helse- og omsorgstjenester. Husstanden bør derfor tilrettelegge for god funksjonalitet i boligen på et tidlig tidspunkt. Dette kan skje samtidig med at boligen skal pusses opp eller utbedres. Boligeiere i aldersgruppe 55 år og oppover er ofte fortsatt i jobb, har god helse og pusser opp boligen sin. Da kan man samtidig tilrettelegge for gode funksjonelle løsninger i hjemmet og for å kunne fortsatt mestre daglige aktiviteter. Økt tilrettelegging av boliger kan gi store samfunnsøkonomiske besparelser og frigjøre ressurser og midler til andre viktige formål.

Ved god planlegging kan bedre funksjonelle løsninger oppnås uten økte kostnader.  Når behovet for endring av bolig oppstår akutt, er det derimot ofte vanskelig, tidskrevende og ressurskrevende å skulle gå i gang med tilpasning av boligen.

Utfordringen er hvordan kommunen kan bidra til at innbyggere selv tar ansvar for tilrettelegging når arbeid skal igangsettes i egen bolig. Kommunen bør kunne tilby veiledning, kurs, samlinger og praktisk informasjon. Noen kommuner tilbyr hjemmebesøk etter fylte 67 år der helse og bolig er tema.

Byggebransjen og håndtverkere kan være gode samarbeidspartnere i å informere boligeiere om hvor viktig det er å få gode funksjonelle løsninger i boligen.

Bedre kunnskap hos den enkelte boligeier gir bedre forutsetninger for valg av løsninger når boligen skal pusses opp. Det finnes i dag verktøy som huseiere og kommuner kan benytte for å kartlegge funksjonsnivået i en bolig før oppgradering.

Velferdsteknologi er ett satsningsområde. Ny teknologi vil være viktig for at innbyggere kan bo hjemme så lenge som mulig.

Boligrådgiving

Det blir færre minstepensjonister. En økende andel eldre har høyere utdannelse, og mange har store boligformuer. Flere innser behovet for å få tilpasse boligen, og kommunen må også spre informasjon om dette til innbyggerne.

Kommunen må legge til rette for bedring av tilgjengeligheten i eksisterende boliger. Dette kan blant annet gjøres gjennom boligrådgiving. Boligrådgivingen samordner og yter tjenester. Rådgivingen skal skje på eier av boligen sine premisser.

En del eldre kan få svekket beslutningsevne og handlekraft, og trenger hjelp fra kommunene for å kunne foreta gode valg. Dette stiller krav til kommunens evne til å fange opp behov, gi råd og finne gode løsninger. Kommunen for eksempel organisere arbeidet gjennom tverrfaglige team, som kan bidra i prosessen overfor den enkelt husstand ved ombygging eller tilrettelegging.

Kommunen har mulighet kartlegge boligsituasjonen hos innbyggerne enten gjennom kartleggingsskjema, hjemmebesøk eller når en innbygger kommer til kommunen på bakgrunn av ulike behov.

Man må gjøre en vurdering av den enkelte med tanke på husstandens økonomi, ressurser og handlingsevne, samt den enkeltes preferanser og boligens beliggenhet. I dialog med den enkelte må man se på hvilke løsninger som kan finnes enten i den enkeltes eksisterende bolig, eller ved kjøp eller leie av en bedre tilpasset bolig.

I Veiviseren kan du lese mer om forslag til løsninger overfor den enkelte husstand:

Andre relevante kilder

Funksjonsattest for boliger
Ulike offentlige aktører i Midt-Norge har samarbeidet om å utvikle en funksjonsattesten for boliger. Funksjonsattesten skal vurdere hvorvidt boligen og det ytre nærmiljø er tilrettelagt for alle, og om det lar seg gjøre å finne løsninger for å bedre boligens tilgjengelighet. Den er utarbeidet til bruk for boligeiere, kommuner og personer med byggfaglig kompetanse. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Husbanken region Midt-Norge, NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag og Trondheim kommune står bak. Kommunene Midtre Gauldal, Rennebu og Oppdal har bidratt i arbeidet, som ble ferdigstilt i 2014. Sluttrapporten "Kunnskap til rett tid - funksjonsattest bolig" er fra 2014. 

Funksjonsattesten for boliger ble i 2016 videreutviklet til en elektronisk utgave som kan benyttes på pc, mobil eller nettbrett. 

  • Funksjonstilpasning av boliger i Steinkjer

    Mer funksjonelle boliger kan gi stor samfunnsgevinst og store innsparinger for kommunen. Målet for kompetanseprosjektet i Steinkjer var å kartlegge om funksjonstilpasning av boliger er et effektivt forebyggende tiltak.  

    Kommune
    Steinkjer kommune