Hjertegraf som viser et hjerte

Bolig og helse

Bolig kan påvirke vår psykiske og fysiske helse på mange måter; det kan være forhold ved selve boligen, slik som inneklima, slitasje, trangboddhet og hvorvidt man eier eller leier bolig. Også forhold ved bomiljø og nabolag påvirker helse og trivsel – slik som beboersammensetning, stabilitet i nabolaget, og trygg tilgang til rekreasjonsarealer og møteplasser. Sammenhengene er imidlertid komplekse og årsakspilene kan gå begge veier.

Sammenhenger mellom bolig og helse kan være vanskelig å fastslå. De tydeligste sammenhengene gjelder fysiske forhold ved boligen, slik som trangboddhet, støy, fukt, mugg og råte, som kan gi helseplager og sykdom. Videre kan eksponering av høye doser radon i bolig kobles til økt risiko for lungekreft. Men i all hovedsak vil det være snakk om et samspill av flere faktorer som forklarer sammenhengene mellom bolig og helse. Vanskeligstilte på boligmarkedet er som regel i utgangspunktet en marginalisert gruppe med kjennetegn som lav inntekt, lav eller ingen utdanning og svak arbeidsmarkedstilknytning – i et befolkningsperspektiv er dette sammenfallende med dårligere helsetilstand. I tillegg vil mange ha et rusmiddelproblem og/eller allerede nedsatt psykisk og fysisk helse. For sårbare grupper vil en vanskelig bosituasjon bidra til å forsterke og opprettholde eksisterende helseproblemer og sosiale utfordringer.

Fysisk miljø påvirker mental helse

En litteraturstudie av internasjonal, nordisk og norsk forskning på forholdet mellom bolig og folkehelse viser at både den fysiske og mentale helsen blir påvirket av kvaliteten på boligen og boområdet. Bomiljøer med en opphopning av personer som tilhører marginaliserte grupper, nedslitt bebyggelse, dårlig tilgang til rekreasjonsområder og høy forekomst av kriminalitet og vold påvirker både den fysiske og mentale helsen negativt. Både denne studien og andre viser hvordan en vanskelig bosituasjon påvirker barn og unges levekår og helse; det påvirker skoleprestasjoner og deres sosiale liv. Vedvarende lav bokvalitet og langvarig leie av bolig øker sannsynligheten for at barn ikke tar med venner hjem.

Et trygt bomiljø og egnet bolig kan stoppe marginaliseringsprosesser hos barn og unge og forbygge sosiale problemer og dårlig helse senere i livsløpet. Videre er en stabil bosituasjon en forutsetning for vellykket rehabilitering for de som allerede har rusmiddel- og/eller helseproblemer.

Andre relevante kilder

Helsedirektoratets veiviser i lokale folkhelsetiltak - bolig.

Backer Grønningsæter og Nielsen 2011. Bolig, helse og sosial ulikhet. Helsedirektoratet (IS-1857)

Bøe 2015. Soioøkonomisk status og barn og unges psykologiske utvikling. Familiestressmodellen og familieinvesteringsperspektivet. Helsedirektoratet (IS-2412)

Helgesen, Holm, Lied og Monkerud 2015. Folkehelseperspektiv i boligpolitikken? Norsk Institutt for by og regionforskning. (NIBR-rapport 2015:22)

Helgesen, Holm, Monkerud og Schmidt 2014. Bolig og folkehelse – hva er sammenhengen? En litteraturstudie. Norsk Institutt for by og regionforskning. (NIBR-rapport 2014:16)

Artikkel i Plan 3-4/2015 Bolig som påvirkningsfaktor for helse- implikasjoner for kommunal politikk og planlegging.