Virke sammen - bomiljøsuksess gjennom samvirkemodell

Oslo kommune er ansvarlig for dette eksempelet. 
Akerselva
Foto: Colourbox
Ansvarlig aktør:
Oslo kommune
Ansvarlig enhet:
Bo- og nærmiljøteam Sagene
Kommunestørrelse:
Stor
Fylke:
Oslo
Oppsummert

Beskrivelse av eksempelet

Bydel Sagene har jobbet systematisk med forbedring av bomiljø i kommunale bygårder og kvartaler siden 1999. Gjennom å virke sammen har bydelen de siste årene brukt samvirkemodellen for å involvere beboerne  i forbedring av bomiljøet. Samvirkemodellen er et tankesett og ikke en metode. Det rommer ideologi, holdning og praktiske metoder i utvikling og endring av bomiljøet og nærmiljøet.

Resultat

  • Beboere som samvirkende aktører. Beboerne er ikke bare deltagere i offentlig tilrettelagte aktiviteter, men de er aktive og medvirkende parter i et samarbeid for å få til et tryggere bomiljø, bedre skoleresultat og flere felles aktiviteter i helgene og fellesferier.
  • Sosialt nettverk, tillit og samvirke gjennom felles aktiviteter. Bydelens tjenester, Boligbygg og bydelspolitiet er blitt mobilisert til å utvikle en samvirkende struktur som bo- og nærmiljøteam om ny oppgaveløsning. Nettverket har skapt entusiasme for oppgavene og det å samarbeide. Det nye er altså at beboere virker sammen og med andre aktører som frivillige lag, foreninger og organisasjoner utenfra, og dette har skapt et bedre samspill og tryggere nærmiljø. Blomster og planter har erstattet forsøpling. Flere bruker gårdsrom og barna leker ute.
  • Bedre læringsresultater på skolen, mer aktivitet og mindre mobbing. Leksehjelpen har omfattet 150 barn, 30 foreldre og 20 frivillige lærere i 2017 på begge sider av Akerselva. Disse barna deltok tidligere i liten grad i organiserte aktiviteter og ofte var det dårlig tillitt og et negativt forhold mellom foreldre og skole. Stor reduksjon i antall 5. klassinger under «kritisk nivå» i norsk og matte på Bjølsen i 2016 og 2017, mer sosialt aktive barn og mindre mobbing.
  • Mindre gjentagende ungdomskriminalitet. Sagene har vært rangert lavest blant bydelene i Oslo når det gjelder gjentatt ungdomskriminalitet for de under 18 år.
  • Bydel Sagene ble nominert til statens pris for boligsosialt arbeid i 2016 for bydelens arbeid med å skape et trygt og godt lokalmiljø.

Bakgrunn

Bydel Sagene har 2200 kommunale boliger og har i mange år arbeidet helhetlig med boligsosialt arbeid i områder med mange kommunale adresser. Arbeidet har vært basert i områder med stor konsentrasjon av beboere med ulike levekårsproblemer som rus, kriminalitet, og voksne med psykiske problemer. Samtidig øker andel barnefamilier med minoritetsbakgrunn. Barna vokser opp i bomiljøer som ikke er optimale. Leilighetene er små og det er ofte trange boforhold inne. Uteområder og aktiviteter på skolen og på møteplassene blir viktige arenaer for barn og familier å møtes.

Målsettinger

  • Trygghet i nærmiljøet
    • Bidra til å skape et tryggere og bedre bomiljø for barn og voksne
    • At beboere kommer ut og bruker uteområdet
    • Bidra til mer åpenhet og kontakt beboerne i mellom
            
  • Bedre omsorgstjenester for utsatte grupper
  • Forebyggende innsats overfor barnefamilier og ungdom

Beskrivelse av hvem som gjorde hva

Trinn 1:
Satsingen begynte i 1999 med Handlingsplanen for Oslo Indre Øst. Arbeidet har senere blitt videreført av bydelens to arbeidende bo- og nærmiljøteam, der aktører som NAV/boligkontorets bomiljøteam, Boligbygg, ungdomstiltakene, enhet for kultur og nærmiljø, skolene, SaLTo og bydelspolitiet samarbeider på tvers. Bomiljøkoordinator i NAV har koordineringsansvaret. Naboer fra nærliggende gater unngår visse områder og kvartaler.

Trinn 2:
I 2012 oppsto situasjoner på en skole hvor cirka 11 elever viste dårlig atferd i og utenfor skolen. Det ble sagt at det foregikk mobbing, var aggresiv oppførsel  og tyverier fra butikker i nærmiljøet.  Bydelspolitiet og skolen innkalte alle tjenester i bydelen til et krisemøte og ba konkret om tiltaksplanen for å motvirke problemene. Tiltakene skulle basere seg på behovene som var meldt fra barna, foreldre og lærere på skolen. Det gjaldt både atferd, mangel på aktiviteter og dårlig skoleprestasjoner.

Trinn 3:
Bydelsutvalget vedtar 21.3.13 handlingsplanen «Hvordan redusere og forebygge barne- og familiefattigdom i Bydel Sagene?».  Bomiljøinnsatsen er en del av denne handlingsplanen. Tre strategier ble valgt:
 
  • Teknisk og fysisk forbedringer i et kvartal. Alle leilighetene ble gjennomgått på en dag av Boligbygg i samarbeid med bomiljøarbeiderne. Sammen kartla de:
    • tekniske og fysiske problemer i gården
    • sosiale problemer og ulovlig framleie
    • aktuelle beboere/ressurspersoner som ønsket å gjøre noe for bomiljø

    Etter HMS-aksjonen ble små og synlige fysiske utbedringer i gården og i de enkelte leilighetene utført. Fysiske forbedringer og forskjønning er grunnleggende for å få til en positiv utvikling i et område. I etterkant oppsøkte man de beboerne som ikke var hjemme på dagen befaringen ble gjort.

  • Sosial oppfølging og håndtering av naboklager.
    • Dugnad med vaffelsteking i mars
    • etablering av et «bomiljøkontor» i blokken – kvartal 5
    • etablering av et tverrfaglig team
  • Beboeraktiviteter.
    Beboeraktiviteter som leksehjelp, beboermøter, etablering av gårdskomité/gårdsstyre og andre aktiviteter ble igangsatt. Flere av disse aktivitetene er nærmere beskrevet under. 

Trinn 4:
Ungdomsavdeling og NAV- sosialtjenestene søkte om eksterne midler både fra fattigdomsmidler og storbymidler under paraplyen Sagene Torg Møteplass. Det kom inn midler til aktiviteter og tiltak.

Trinn 5:
Det nye paradigmeskiftet har kommet de siste par årene der beboere og spesielt barnefamilier nå medvirker aktivt til utforming og gjennomføring av aktivitetene. Bydelsutvalget (bydelenes folkevalgte) har vært en viktig pådriver.

Bomiljøteamet går på visninger sammen med Boligbygg ved innflytting for å gjøre arbeidet kjent. Relevante aktører blir dratt inn i en prosess utfra hva slags behov og initiativ som kommer fra barn og foreldre. Dette settes ikke i gang ferdige tiltak hvor  barn og foreldre blir bedt om å bli med. Behovet skal meldes fra beboere med eller uten andre offentlige aktører.

"Samvirke-modellen» på Sagene er en tenkning og holdning om at beboere på kommunale adresser virker på samme måte som beboere i andre boligløsninger. De føder barn, besøker helsestasjon, følger barn til og fra barnehage og skolen. Hver bor i et bomiljø/nærmiljø og vil naturlig komme i kontakt med andre. DE VIRKER, men de trenger også av og til at den offentlige, frivillige og andre aktører MEDVIRKER for å gjøre hverdagen noe enklere, behagelige og trivelig for seg selv og andre.

Beskrivelse av aktiviteter

Leksehjelpen
Etter innflytting av flere store barnefamilier oppsto behov for nye tiltak i tillegg til tradisjonelt bomiljøarbeid. Flere foreldre har ikke forutsetninger for å hjelpe barna sine med lekser, mens andre har høy faglig kompetanse.

Bydelen satte av 150 000 kroner av midlene fra storbymidler og fattigdomsmidler til foreldredrevet aktiviteter for barn og ungdom. Leksehjelpen ble finansiert av disse midlene. Bydelen ordnet med lokaler og rekrutterte studenter og pensjonister til en leksehjelp ordning to ganger i uken. En student fra nærmiljøet ble ansatt og betalt 6 timer i uken til å være fast på leksehjelpen hver uke. Leksehjelpen er siden blitt utvidet til flere ganger i uken og i hele bydelen. Deichmanske bibliotek på Torshov har stilt med lokaler i tillegg til to klasserom på Nordpolen skole. Leksehjelpen på Torshov er blitt valgt som et eksempt i PACT samarbeid med to EU- land, Latvia og Nederland.

De siste semestrene har rundt 150 barn, 20 foreldre og 20 frivillige deltatt på leksehjelpene. Frivillige, foreldre og det offentlige virker sammen. De nasjonale prøver viste i 2016 og 2017 at elever på 5. trinn under «kritisk nivå» i matematikk og norsk sank fra 22 % til 6 % fra 2014 til 2016.

Nærmiljøskolen
Idéen er at deltagerne skal lære av hverandre og bruke hverandre til å håndtere bo- og bomiljøutfordringer. Formålet er å skape et rent, trygt og trivelig oppvekstmiljø for barn og voksne. Nærmiljøskolen er et samarbeid mellom beboere, Boligbygg, NAV Sagene sosial og andre aktører. Målgruppen er voksne med språkutfordringer og/eller få kunnskaper om hva som kreves i daglig vedlikehold av leilighet og fellesarealer. Temaer som tas opp er blant annet brannsikkerhet, inneklima, konflikthåndtering, barneoppdragelse, ulike støtte – og låneordninger og dugnad som fellesskaps – og sosialfaktor. Beboerne kan selve komme med forslag til temaer. Film, samtaler og øving/trening på situasjoner og befaringer brukes som pedagogiske verktøy.

Nærmiljøpatrulje
Nærmiljøpatruljen oppsto etter et initiativ fra to foreldre på et temamøte på nærmiljøskolen. På møtet deltok bydelspolitiet, Boligbygg, ungdomstiltakene, NAV/sosialtjenesten, SaLTo-koordinator (Sammen Lager vi et Trygt Oslo) og over 50 engasjerte foreldre. Foreldrene var urolige over narkotikasalg i nærmiljøet og bekymret for at barna deres skulle bli dratt inn i kriminelle miljøer. De ønsket hjelp fra det offentlige for å forebygge dette. Etter anbefaling fra politiet opprettet foreldrene grupper som går sammen i nærmiljøet for å skape trygghet. Innleggene fra politiet ble oversatt til arabisk og somalisk. Nærmiljøpatruljen startet først i Sagene/Bjølsen-området, men ble etterhvert utvidet til Torshov i samarbeid med Nordpolen skole og foreldrearbeidsutvalget (FAU).

Dugnad med store og små
For å få renere uteområder og lekeplasser når våren kommer arrangeres dugnad. Bomiljøarbeiderne tilrettelegger for dugnad, lager plakater og hjelper til med å mobilisere. Boligbygg stiller med utstyr, og vaktmestre med veiledning. Noen beboere bidrar med matlaging, andre med arbeidsinnsats og hageekspertise. Dugnadene avsluttes som regel med noe sosialt hvor det lages mat og grilles. Kanskje tar noen fram gitaren. Beboerne får ofte hyggelig besøk av bydelspolitiet som gir barna ros for deltagelsen.

Sikre brukermedvirkning

Beboere er ikke passive mottakere, men aktive deltakere. De blir lyttet til for å definere behovet, er med og bestemmer prioriteringen, de deltar i beslutningsprosesser og tar delansvar for gjennomføring av tiltak og aktiviteter. Dette har gitt så gode resultater at arbeidet nå er gått over fra prosjekt til ordinær drift. Aktiviteter for å bedre bomiljø er blant annet fysisk forbedring av boområder og leiligheter, leksehjelpen, nærmiljøskolen, nærmiljøpatruljen og dugnader.

Finansiering

Det er ikke knyttet faste budsjetter til aktiviteter men er basert på eksterne og søknadsbaserte midler. NAV har hatt ansvaret for hoveddelen av finanseringen, men det har vært midler fra med SALTO, Husbanken og fattigdomsmidler også. I 2017 har det vært særskilte ekstramidler fra Oslo kommune for bomiljøsatsingen.

Suksessfaktorer

  • Grunnprinsippet er at det er beboere som fra gang til gang definerer behovene og prioriteringene utfra teamet. Ja, det er en del rutiner og strukturer som er avgjørende blant forskjellige offentlige tjenester som ligger til grunn for å kunne koordinere  MEDVIRKNINGFEN fra offentlige sektorer og frivillige organisasjoner. Offentlige og frivillige aktører er ute i bomiljøet og virker sammen med beboerne for å skape et godt bo- og nærmiljø.
  • Viktig å stille opp når beboere er motiverte og behovene er meldt. Problemer, konflikter og krisesituasjoner har ofte en mobiliserende effekt i medvirkningsprosesser. Representanter fra det offentlige skal være tilgjengelig og nær beboerne for å kunne medvirke i prosessene uten å ta over styringen.
  • Det er viktig å få gjort fysiske og tekniske utbedringer i gårder og leiligheter som et utgangspunkt for positiv utvikling. Søppeldunkene i gården er blitt erstattet med avfallsbrønner. Ny asfalt, planter og nye benker og bord er enkle og effektfulle tiltak. Postkasseskilt er byttet ut.
  • Ansatte i Boligbygg håndterer henvendelser raskere enn før og retter feil og mangler. Ansatte deltar på bydelsdager og bidrar aktivt i tverrfaglig team hver måned. Boligbygg deltar også med informasjon og opplæring når det er temakvelder i «nærmiljøskolen».
  • Positiv deltagelse av politiet på dugnader og andre arrangement skaper tillitt.
  • Bomiljøarbeiderne legger til rette sammen med Boligbygg for at beboere kan involveres med sin hageekspertise, språk- og sosial kompetanse, som budbringere og med kompetanse innen organisering og matlaging.

Utfordringer underveis

  • Offentlige aktører bør ha en god og organisert tverrfaglige beredskapsplan når beboere blir invitert inn i medvirkningsprosesser og utforming av tiltak og aktiviteter. Tempoet og farten for beboere kan ofte være raskere enn infrastrukturene i kommunale tjenester. 
  • Det er ofte vanskeligere å koordinere offentlige aktører enn beboere og grupper av foreldre. Offentlige kontorer er åpen fra 8.00-16.00 men barn og foreldre kommer hjem fra skolen og jobb/kurs/tiltak etter kl. 17.00. Det er ikke lette å ha dialog og medvirkning med beboere på dagtid. SAMVIRKE modellen vil fungere hvis offentlige ansatte får anledning til å møte beboere på kvelder og i helgene.

Tips til andre

  • Inviter foreldre og ungdommer til idedugnad i forkant av skoleferier. I møtet kan de komme med behov og prioriteringer, og foreldre blir med og tar ansvar for organisering og gjennomføring av aktiviteter med støtte fra offentlige aktører. Ikke lag ferdige tilbud på forhånd og invitere beboere og barn i etterkant.
  • Stor grad av deltakelse i beslutninger fører til aktiv deltakelse, og forelder tar med ansvar.
  • Kvaliteten i aktivitetene økes betraktelig når flere foreldre(eksperter) bidrar med sitt.
  • Invitere til oppsummeringsmøte hvor beboere kan komme med direkte evalueringer og forslag til framgangsmåter i framtida.
  • Lage en felles og oversiktlig plakat/aktivitetskalender.
  • Tilbudene som leksehjelp og klubber bør være forutsigbare og må skje i nærheten av der beboere bor.

Publiserte artikler

Videreføring av arbeidet

Arbeidet har gått fra å være tidsavgrensede satsinger og prosjekter til å inngå som en ordinær del av driften til Bydel Sagene. Det er et mål om å utvide arbeidet til også andre tjenester og områder i Bydel Sagene.  Flertallet i Oslo bystyre har vedtatt at Samvirkemodellen på Sagene skal brukes i andre bydeler i arbeidet med boligsosialt arbeid i 2018.