Unge flyktninger og studenter sammen i studentbolig

Bergen kommune og Studentsamskipnaden i Bergen er ansvarlige for dette eksempelet. 

Solheimslien 86 fasade
Ansvarlig aktør:
Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) og Bergen kommune
Kommunestørrelse:
Stor
Sted:
Bergen
Fylke:
Hordaland
Oppsummert

Beskrivelse av eksempelet

Siden 2013 har Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) og Bergen kommune hatt et samarbeidsprosjekt der de tilbyr boliger for studenter og unge flyktninger i samme bygg. Solheimslien 68 i Bergen er studentboliger, som også huser unge flyktninger som går i introduksjonsprogrammet, videregående skole eller tar høyere utdanning. Her er det nå 29 leiligheter for studenter og 13 leiligheter som disponeres av Bergen kommune. 

Resultat

  • Flere studentboliger i sentrumsområdet.
  • Gode muligheter for god integrering og normalisering.
  • Vi har oppnådd et tettere samarbeid og økt tillit mellom Bergen kommune, SiB og Husbanken region vest på områder som angår alle tre.
  • Fortynnet antall kommunale boliger i områder som allerede har en stor overvekt av kommunale boliger.
  • Vi har oppnådd å skape boliger som oppleves som attraktive av beboerne med bakgrunn i pris, størrelse, beliggenhet og bomiljø.
  • Unge flyktninger som har startet en universitets/høyskoleutdannelse i hjemlandet får muligheten til å sosialisere seg inn i et universitetsmiljø. 

Bakgrunn

Solheimslien 68 ble oppført i 1974 som trygdeboliger for eldre, men mistet sin relevans som dette på 2000-tallet. Fra 2002 til 2013 leide Bergen kommune ut bygget til Bergen og omegn boligbyggerlag, som igjen fremleide boligene ut til sine medlemmer.

I 2012 ble det vurdert forskjellige alternativer for fremtidig bruk av eiendommen. Kommunen konkluderte med at det var lite ønskelig å bruke eiendommen til «svært vanskeligstilte husstander», da disse kunne føre til en forverring av bomiljøet i området som allerede har stor opphopning av ulike bo- og hjelpetiltak (i.e. Botreningssenteret og Straxhuset). Imidlertid ble det fremhevet at en kombinasjon av studenter og unge flyktninger kunne være en god miks for området, med lite ulempe for nærområdet.

Kilde: Bergen kommunes egne saksdokumenter. 

Målsettinger

  • Gjøre flyktningene mer selvstendige slik at de så raskt som mulig kommer inn i normale botilbud.
  • Skaffe flere sentrumsnære studentboliger
  • Tilrettelegge for god integrering gjennom at unge flyktninger og studenter møtes.
  • Prosjektet skulle bidra til å lette «presset» i det private leiemarkedet.  

Beskrivelse av hvem som gjorde hva

Trinn 1:
I 2006 tok Bergen kommune initiativ til å etablere «femårsvisjonen for studentboliger» i Bergen. Her deltok Husbanken, SiB, studentene og boligbyggelag som samarbeidspartnere med kommunen.

Trinn 2:
Bergen kommune og SiB la frem i 2007 dokumentet «Studentboliger – eller boliger for studenter?» (Femårsvisjonen), hvor man skisserte status, viste utviklingstrender og pekte på mulige veier for å forbedre bosituasjonen for studerende. «Femårsvisjonen» ble behandlet i Bergen bystyre og SiB sitt styre. 

Trinn 3:
Som en oppfølging av «trinn 2» lagde kommunen, Husbanken og SiB en handlingsplan for realisering av «Femårsvisjonen» studentboliger i 2009. Over tid har handlingsplanen blitt rullert og evaluert. Den store målsettingen er å øke til en dekningsgrad på 30 %, omtrent 9000 studentboliger, gitt en studentmasse på 30.000.

Trinn 4:

I 2013 vedtok byrådet «Boliger for studenter i Bergen - Handlingsplan mot 2025». Solheimslien 68 ble innarbeidet som et prosjekt i denne planen.   

Trinn 5:
Gjennom grundig kartlegging av hvilke behov kommunen og studentsamskipnaden hadde fant man i fellesskap ut at Solheimslien 68 kunne brukes til boliger for studenter. I tillegg kunne man bidra til normalisering og integrering ved at omtrent 1/3 av boligene ble leid ut til unge flyktninger av studentsamskipnaden.

Trinn 6:
Både administrativt og politisk vedtok kommunen og SiB at tiltaket kunne bli et prøveprosjekt fra 2013-2016. Prosjektet ble evaluert i 2014 av Bergen kommune og SiB, hvor man besluttet å gå videre med prosjektet.

Trinn 7:
Bergen kommune ansatte en miljøarbeider for å jobbe med alle beboerne på prosjektet. I begynnelsen var dette en 50 % stilling, men det er blitt redusert til 20-10% i dag (2016-2017).

Trinn 8:
Bergen kommune følger opp flyktningene med nevnte miljøarbeider, men også med andre tiltak. Introduksjonssenteret for flyktninger er involvert i 9. leiligheter og barnevernstjenesten følger opp tidligere enslige mindreårige flyktninger i 4. leiligheter. 

Trinn 9:
Avtalen ble i 2016 forlenget på grunn av tiltakets gode måloppnåelse på integrering, normalisering og flere boliger for studenter. «Tilsvarende samarbeid vil kunne bli vurdert også i andre boliganlegg eid av kommunen, der annen bruk fremstår som vanskelig og uhensiktsmessig» (politisk sak, Bergen kommune). 

Finansiering

Tillitsutvalget finansieres av SiBs egne midler (justert for antall studenter). Bergen kommune delfinansierer Tillitsutvalget (justert for antall beboere utpekt av kommunen). 

Suksessfaktorer

  • Forankringen både i SiB og Bergen kommune har kommet som et resultat av samarbeidet mellom disse. Politisk forankring i forkant av prosjektet har vært helt avgjørende for prosjekts måloppnåelse. Samarbeidet mellom Bergen kommune, SiB og Husbanken vest har skapt tillit og resultater mellom aktørene.
  • Bruk tid på å lage fellesarealer og aktiviteter som kan få deltagelse fra begge beboergrupper for å lykkes bedre med inkludering. Her var miljøarbeideren svært viktig i begynnelsen og over tid har Tillitsutvalget overtatt mye av «momentet».
  • Opprettelsen av et tillitsutvalg/beboerorgan har vært svært viktig for medvirkning.
  • Prioritere å sette av tilstrekkelig med ressurser til bomiljøarbeid.
  • Studentene som søker seg til Solheimslien 68 er klar over at dette er et prosjekt mellom SiB og Bergen kommune. De er klar over at 1/3 av boligene tildeles flyktninger i samme aldersgruppe som de er, og at de allerede har startet med en universitetsutdannelse i hjemlandet. 

Utfordringer underveis

  • Én utfordring var at man her hadde to aktører som ikke nødvendigvis hadde samme utgangspunkt og interesser i forkant av forhandlinger knyttet til boliger.
  • Manglende ressurser til bomiljøtjenesten og sosiale aktiviteter er en fallgruve.
  • Kommunale boliger er et knapphetsgode som ikke er lett å avgi til andre formål. Selv om argumentene er gode, er det viktig å sikre administrativ og politisk «backing» til prosjektet.
  • Å få Bergen kommune og SiB sitt saksbehandlingssystem til å «snakke sammen» var en utfordring. (Inntaksprosedyrer, kommunikasjon med beboere, kvalitetssikring av informasjon). 

Tips til andre

  • Man må lage en langsiktig plan for bosetting av forskjellige prioriterte målgrupper (i.e. flyktninger, studenter og unge).
  • Skap arenaer slik at man kan sette seg sammen med andre aktører, for å se hva man lage i fellesskap. Å få til noe som går utover det som man kan få til hver for seg.
  • Prioriter sosiale aktiviteter og oppfølging av alle beboere.
  • Sørg for at tydelige avtaler ligger til grunn for samarbeidet mellom aktørene.
  • Sikre tydelig kommunikasjon mellom aktørene gjennom «faste kontaktpersoner». 

Vedlegg

  1. «Femårsvisjonen» – boliger for studenter
  2. Handlingsplanen
  3. Saksdokument til behandling av byrådet om videre samarbeid 2016 – 2026.
  4. Samarbeidsavtalen mellom Studentsamskipnaden og Bergen kommune.
  5. Leiekontrakt mellom Bergen kommune SiB, der Bergen kommune leier ut bygget til SiB i perioden 2013 – 2016.
  6. Forlengelsen av opprinnelig leiekontrakt. Den nye gjelder fra 2016 til 2026. 

Publisert på nett:

Studentsamskipnadens presentasjon av Solheimslien 68.

Artikkel om inngåelse av videresamarbeid på Bergen kommunes hjemmesider skrevet av Byrådsavdelingen for sosial, bolig og inkludering.

 

Videreføring av arbeidet

Prosjektet har vært et prøveprosjekt fra høsten 2013 til høsten 2016. Bergen kommune og Studentsamskipnaden i Bergen har nå besluttet å videreføre samarbeidsprosjektet med 10 nye år fra høsten 2016.

Studentsamskipnaden og Bergen kommune er enige om at tiltaket har hatt svært god måloppnåelse. Begge parter er positive til flere lignende samarbeidsprosjekter.