Solid planarbeid gir boligsosial suksess

Larvik kommune er ansvarlig for dette eksemplet.
Ansvarlig aktør:
Larvik kommune
Kommunestørrelse:
Stor
Fylke:
Vestfold
Oppsummert

Beskrivelse av eksempelet

Det som kunne se ut som en treg start i det boligsosiale programarbeidet, var i stedet en solid fundamentering av planer, samarbeidsstruktur og verdier. Nå har erfaringene fra planarbeidet i Larvik de fire siste årene blitt et forbilde for andre kommuner. på boligplanlegging og prosess fra plan til handling. Det er lagt vekt på en helhetlig tilnærming og samordning med øvrig planverk.

Resultat

Et solid arbeid med fokus på planer, samarbeidsstrukturer og verdier har gitt praktiske resultater i arbeidet med vanskeligstilte på boligmarkedet. Eksempler på dette er:

  • Flyktninger tilbys varige boliger i gode bomiljøer
  • Fremskaffelse av nye boliger sikres gjennom etableringen av en sentral bestillerenhet
  • Boliger som tilbys vanskeligstilte i Larvik kommune innehar en viss standard i tråd med vedtatt verdigrunnlag: Larvik gjør en tilstandsrapport av boforholdene etisk og juridisk opp mot definerte standardkrav hver gang det er nye mennesker på vei inn i en kommunal utleiebolig. Når det er behov for det, pusser Larvik opp slik at det blir et hjem med gode kvaliteter. Innleide boliger med for dårlig kvalitet tas ut av innleieavtalen.
  • Tverrfaglig samarbeid og innovasjon stimuleres etter at LEAN-metodikken har blitt implementert.
  • Arbeidet med vanskeligstilte på boligmarkedet preges nå av mindre dobbeltarbeid og klarere oppgave- og ansvarsforhold.

Bakgrunn

Larvik kommune søkte Husbanken om deltakelse i boligsosialt utviklingsprogram etter erkjennelse av egne utfordringer på det boligsosiale fagområde i 2010.

Før samarbeidet startet hadde kommunen gjort boligsosiale utredninger og en handlingsplan var på plass, og de formidlet startlån for 60 millioner kroner i 2010. Samtidig var det utfordringer med fremskaffelse av ulike typer boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Samarbeidet internt var fragmentert og kunne forbedres. 

Målsettinger

  • Bolig som et av fire politikkområder som er forankret i det kommunale planhierarkiet.
  • Boliger for alle i gode bomiljøer
  • Trygg etablering i eiet og leiet bolig
  • Boforhold som fremmervelferd og deltakelse
  • Bruk av plan og bygningslovens handlingsrom for å oppnå variasjon i boligmassen

Beskrivelse av hvem som gjorde hva

Trinn 1: Verdiplattform/etisk fundament
Det første året jobbet programleder i Larvik med å få det boligsosiale området til å bli et politikkområde, og forbli det framover, altså å få politikernes og rådmannens oppmerksomhet. Den andre suksessfaktoren var dermed å etablere bolig som den fjerde pilaren i velferdspolitikken gjennom kommunens overordnede planverk, arealstrategi og en effektiv organisering internt. 

I løpet av 2011 vedtok Larvik kommune en verdiplattform som styrende for boligpolitikken. Bolig er en grunnleggende menneskerett og ikke et privilegium en skal gjøre seg fortjent til. Dette etiske grunnlaget legger prinsippene i Housing First til grunn og er inspirert av blant annet NOU 2011:15 Rom for alle: 

  • «Å ha et sted å bo er en forutsetning for helse, utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse».
  • «Boligen er grunnleggende viktig i et folkehelseperspektiv».
  • «Det er god samfunnsøkonomi i å føre en aktiv og sosial boligpolitikk. Det viktigste er imidlertid anerkjennelsen av at alle trenger en bolig og et hjem for å kunne leve et verdig liv. Det skal være rom for alle».

Målet var å ikke bare innfri et slags minstekrav, men se mulighetene i de politiske rammene vi har fått til å gjøre en best mulig jobb. Larviks helhetlige boligplan er klar på at mennesker i en vanskeligstilt boligsituasjon skal få tilgang til en like god og permanent bolig som alle andre. Et eksempel på dette er flyktninger. De skal kunne bosette seg på ulike steder i kommunen med tilgang til kollektivtrafikk. Ved ankomst skal de tildeles en varig bolig i et godt bomiljø og med en standard i tråd med verdiplattformen (PDF side 5-7).

planprosess larvik

Se andre dokumenter om Larviks boligplan som har vært behandlet i kommunen.


Politisk forankring

En annen frukt av den etiske prosessen i kommunen, er at administrasjonen og politikerne har fått en felles forståelse for hvor sentralt bolig er for en varig befolkningsvekst og levekår. Det bringer oss over på den tredje suksessfaktoren; forankring.

Forankring og oppstartsfase tar tid. Noen grunnleggende strukturer måtte på plass før man kunne se de store effektene.

Først og fremst en handlingskraftig styringsgruppe med assisterende rådmann i spissen for virksomhetsledere som berører ulike deler av det boligsosiale arbeidet:

  • Styringsgruppas sammensetning er assisterende rådmann som også er styringsgruppens leder, kommunalsjef for omsorgstjenestene, kommunalsjef for eiendom, virksomhetsleder for eiendomsutvikling, leder av NAV, virksomhetsleder for psykisk helse og avhengighet, virksomhetsleder for barneverntjenesten og helsesøstertjenesten, samt programleder for det boligsosiale utviklingsarbeidet som også er sekretær for gruppen. 
  • Styringsgruppen har variert i sammensetning etter de innsatsområdene som har vært i fokus. F.eks har kommunalsjef for areal og teknikk tidligere deltatt når forankring i overordnede planer hadde særlig oppmerksomhet.

I styringsgruppa treffes alle de nødvendige beslutningstagerne for de sosiale- og tekniske tjenestene. Det er effektivt både med raske beslutninger og at boligkontoret slipper å kjempe om deres oppmerksomhet gjennom flere nivåer i systemet.

Trinn 2: Utarbeidelse av kommunal planstrategi
Å gjøre boligsosialt arbeid til et politikkområde var i fokus i starten av arbeidet.

I forbindelse med kommunens planstrategi etter kommunevalget i 2011, ble boligsosialt arbeid tatt inn som planområde på lik linje med næringsplan og handlingsplan for helse- og omsorgstjenester.Bolig ble etablert som den fjerde pilaren i velferdspolitikken i kommunens overordnede planverk, arealstrategi og en effektiv organisering internt.  Temaet ble samtidig prioritert i kommuneplanens samfunnsdel og blir behandlet ved rullering av kommuneplanens arealdel. Verdiplattformen finnes igjen i alle disse overordnede planene.

Trinn 3: Helhetlig boligplan
I forbindelse med kommunens planstrategi etter kommunevalget i 2011, ble boligsosialt arbeid tatt inn som planområde på lik linje med næringsplan og handlingsplan for helse- og omsorgstjenester. Temaet ble samtidig prioritert i kommuneplanens samfunnsdel og blir behandlet ved rullering av kommuneplanens arealdel. Dessuten finner man verdiplattformen igjen i alle disse overordnede planene.

Forbedret organisering
Uten dette forarbeidet i kulissene kunne vi alltids hatt enkeltstående prosjekter, kjøpt hus og bosatt mennesker ved hjelp av startlån og tilskudd. Men nå kunne alt gjøres mer helhetlig og effektivt. Overgangen fra eksisterende planers beskrivelse av utfordringer og mål til praktisk handling ble en krevende øvelse.

Styringsgruppen besluttet i 2012 å etablere følgende funksjoner og organisasjoner for å ivareta den boligsosiale og boligpolitiske virksomheten: 

  • Videreutvikle boligkontoret med totaloversikt over tilgjengelige boliger, søknadsbehandling, tildeling, veiledning, kontraktskriving, oppfølging og restansearbeid.
  • Bestillerfunksjon sentralt plasser i rådmannens stab. Den skal koordinere de samlede tjenestebehovene i økonomiplanen og prioritere anskaffelser i planperioden.
    Larvik kommune eiendom (LKE) har ansvar for forvaltning, drift, vedlikehold og renhold av kommunens eiendomsmasse, byggherre ved oppføring og rehabilitering, og utvikling, kjøp og salg av eiendom.

Mangel på boenheter er ofte den største utfordringen for kommune-Norge. Larvik har en aktiv boligpolitikk. Her er noen av de viktigste tiltakene kommunen har fått til de siste årene: 

  • I løpet av de fire årene programarbeidet har vart, har kommunen videreformidlet totalt 270 millioner kroner i startlån fra Husbanken.
  • De to siste årene har de kjøpt, bygget og leid inn 72 boliger til flyktninger og andre vanskeligstilte, gjort mulig gjennom «Boligløft» (se faktaboks)
    39 husstander har fått hjelp til å kjøpe sin egen bolig gjennom Boligkontorets «leie-til-eie»-arbeidet.
  • Flere nye familieboliger, tomter og leiligheter på ulike steder i Larvik er regulert til boligsosiale formål.
  • Kommunen har ingen institusjoner eller hospitser for bosetting av mennesker med rusvansker og dårlig psykisk helse. De bosettes spredt og i ordinære boliger.
  • BO-TEAM er finansiert i økonomiplanen 2014-2017 og etablert for å styrke oppfølgingen av beboere etter behov.  

Trinn 4: LEAN som lim i det interne samarbeidet
I det tverrfaglige samarbeid i Larvik kommune brukes LEAN som forbedringsmetodikk. I det boligsosiale arbeidsfeltet er metodikken foreløpig benyttet i tre prosesser:

  1. Arbeidsflyt mellom Boligkontoret, NAV og regnskapskontoret ved innleie av private boliger
  2. Arbeidsflyt mellom Boligkontoret, NAV og Larvik kommunale eiendomsforetak ved bosetting av flyktninger
  3. Opprettelse av tjenestetildelingskontor for helsetjenester

Resultatet er blant annet færre transaksjoner i saksbehandling, og bortfall av dobbeltarbeid, irritasjonsmomenter og tidstyver. En tydeligere ansvarsplassering, nye rutiner for anskaffelse av boliger, prinsipielle beslutninger av etiske forhold ved bosetting, og ikke minst en tverrfaglig kunnskap om den enkeltes rolle i tjenesteproduksjonen.

Relevant lovverk

  • Plan og bygningsloven og tilhørende forskrifter og retningslinjer
  • Lovverk tilknyttet brukergrupper og deres rettigheter
  • Lovverk tilknyttet anskaffelser/ boligforvaltning og eierskap

Sikre brukermedvirkning

Det har i liten grad vært benyttet brukermedvirkning i dette prosjektet.

Finansiering

  • Administrativt ble prosjektet delfinansiert gjennom boligsosialt kompetansetilskudd
  • Kommunen vedtok i aktuell periode av en investeringsramme til et «boligløft» Midlene har blitt benyttet til innkjøp av ulike typer utleieboliger for vanskeligstilte.
  • Det ble i prosjektperioden søkt betydelig større startlånsopptak

Suksessfaktorer

  • Administrativ og politisk forankring av prosjektet
  • Handlingskraftig styringsgruppe under ledelse av rådmannen og bestående av aktuelle virksomhetsledere.
  • Vilje og evne til å fatte beslutninger i styringsgruppen

Utfordringer underveis

Det tar tid å få det boligsosiale arbeidet til å bli et politikkområde og forbli det framover, dvs. å få politikernes og rådmannens oppmerksomhet.

Når en skal bygge organisasjonen til å gjøre et bedre boligsosialt arbeid, må en være nøye med «byggesteinenes» kvalitet og plassering. Larvik startet med de to største bitene som var verdiplattform og boligpolitikk.

Tips til andre

  • Forankring og oppstartfase tar tid. Vær forberedt på dette når milepælsplaner legges og progresjon i arbeidet vurderes.
  • Styringsgruppen bør ha en fleksibel sammensetning hvor beslutningstakere for de sosiale- og tekniske tjenestene er representert. Det medfører at beslutninger kan fattes raskt. 

Vedlegg

Larvik kommune sak om verdigrunnlag 

Sluttrapport boligsosialt utviklingsprogram, Larvik 2015

Om prosessverktøyet LEAN hos Difi.no

 

Videreføring av arbeidet

 Boligsosialt utviklingsprogram ble etter planen avsluttet i 2015. Utarbeidet planstruktur og resultater er implementert i kommunens planer