Rett bolig til rett tid på rett sted i Bærum

Bærum kommune er ansvarlig for dette eksempelet.
småhus bærum
 
Ansvarlig aktør:
Bærum kommune
Kommunestørrelse:
Stor
Fylke:
Viken
Oppsummert

Beskrivelse av eksempelet

Type bo- og tjenestetilbud: Variert bosetting og tette oppfølgingstilbud
Beliggenhet: Spredt i kommunen
Målgruppe: Personer med rus- og/eller psykiske lidelser
Ferdigstillelse: Kontinuerlig prosess

På bakgrunn av erfaringer og evalueringer av arbeidet innen rus- og psykisk helsearbeid, er det utviklet en modell for differensiert bolig- og tjenestetilbud til innbyggere med særlige behov i Bærum. Boliger og tiltak for bo-mestring tilbys ut fra den enkeltes nåværende og framtidige behov. Når bolig- og tjenestebehovet endrer seg i forhold til mestring og livsendringer, gis beboerne nye tilpassede tilbud. Ambisjonen er at den enkelte som mottar det kommunale tilbudet skal komme videre i livet. Det er lagt stor vekt på nabolagsdialog, spesielt ved bosetting av personer med rusproblemer og psykiske lidelser. Bolig sees som en forutsetning for å mestre livet og redusere ustabilitet i livet. 

God tilpasning av tjenester er en del av det kommunale tilbudet. Ambulant oppfølging fungerer som et supplement for en bredde av mulige tjenester. Jfr. bla. FACT-team, som er etablert i Bærum kommune og Bærum DPS (Vestre Viken). Teamet har vært etablert siden oktober 2018.

Resultat

  • Et mer differensiert kommunalt boligtilbud.
  • God involvering av beboerne, innbyggerne, og brukerne av tjenester i utvikling av boliger, naboskap og tjenestetilbudet.

Bakgrunn

I kommunen drøfter fagpersonene hvordan den enkelte vil fungere inn i et eksisterende bomiljø. Men et godt boligsosialt arbeid skapes gjennom dialog og etablert tillitt til den enkelte som skal motta bo- og tjenestetilbudet. I det arbeidet ønsker kommunen å være en aktør til å stole på og som tar affære. Skjer endringer i livet ellers, da må bosituasjonen være ivaretatt.

Det er etablert en egen metodikk for naboskapssamarbeid når det etableres kommunale tilbud. Denne metodikken er omtalt i eksempelet Målrettet naboskapsarbeid i kommunale boligprosjekter i Veiviseren. Kommune og nærmiljø samarbeider om et trygt, godt og inkluderende bomiljø for alle.

Målsettinger

Målene for arbeidet med målgruppen er nedfelt i overordnet tiltaksplan 2016 – 2019 (denne skal revideres men gjelder frem til ny tiltaksplan foreligger).

 

Beskrivelse av hvem som gjorde hva

Bærum kommune har 1070 velferdsboliger (kommunale boliger) fordelt på fem nivåer/trinn, som tildeles ut fra behov. Kommunale velferdsboliger består av enkeltboliger i større og mindre komplekser, og ellers tilpassede boliger hovedsakelig uten bemanning. De fleste av boligene er i ordinære boliganlegg, som er etablert rundt i kommunen. Leietakere er personer som har har vanskeligheter med å få tilgang til det ordinære boligmarkedet. For noen vil det gis oppfølgingstjenester etter behov.

Kommunen har ca. 130 omsorgsboliger for personer med utfordringer med rus og/eller psykiske lidelser. Hovedsakelig med bemanning, men også noen uten. De har samme inndeling som velferdsboligene. Omsorgsboligene har nivåer fra boliger uten bemanning til boliger med høy bemanning.

Boligtrapp Bærum

Illustrasjon: Bærum kommune. Arbeidsmålet er å ha flest beboere på det laveste nivået, i kommunal eller privat utleiebolig. Klikk her for å se illustrasjonen i full størrelse. 

Velferdsboliger og tjenestebehov

1. Velferdsboliger lokalisert på samme sted i form av små eller store leilighetskomplekser. I noen av de store leilighetskompleksene er det ansatt en miljøvaktmester enten i 20 % eller 30 % stilling, som arbeider med tiltak for å få til et godt bomiljø. Boligene tildeles leietaker med et kartlagt behov for mer regelmessig ambulant oppfølging. 

2. Enkeltboliger og mindre boligkomplekser som ligger mer skjermet/tilpasset til omgivelsene. Målgruppen kan være leietakere med rusproblemer og psykiske lidelser. Noen av disse har konfliktskapende adferd, men kommunens erfaring er at tjenesteoppfølging i form av ambulant fagenhet har gjennomgående positiv effekt. 

Noen velferdsboliger bygges og utformes robust for å kunne tåle høy slitasje. Små enheter er et godt alternativ for å bosette de som har de aller største utfordringene. Det er mye svingninger i livssituasjonen for personer med samtidig rus- og psykiske lidelser. Derfor er noen få tilpassede boliger samlokalisert et viktig aspekt. Da blir det også overkommelig når det skal etableres godt naboskap. Disse er differensiert i modulhus eller som firemannsbolig: 

3. Modulhus er ett-roms ferdighus som settes sammen med et tilsvarende ferdighus med et felles tak over. Dette utgjør en tomannsbolig med separate uteområder og inngangsparti på bakkeplan. Kommunen etablerer to slike tomannsboliger på samme tomt, som til sammen utgjør fire boenheter. I etableringsfasen for boligkonseptet, brukes den ene enheten til en base for tidsbestemt bemanning for å bidra til et godt og stabilt bomiljø. Når bomiljøet oppleves godt for beboerne er planen og gjøre basen om til en boenhet på lik linje med de andre boenhetene på tomta. Kommunen skal etablere slike boligkonseptet på tre forskjellige lokasjoner i kommunen. 

4. Firemannsboliger er et boligkonsept kommunen så langt har sett på som vellykket. To prosjekter er etablert og det skal bygges flere av disse i tiden fremover. Konseptet går ut på at det er fire enheter med to-roms leiligheter fordelt over to plan, men med separate innganger og verandaer/plattinger som gjør at beboerne ikke er til sjenanse for hverandre.  Materialvalgene skal gi et trivelig bomiljø, samtidig som de tåler høy slitasje og er robust utformet.

Firemannsbolig illustrasjon

For begge disse boligkonseptene er det lagt vekt på hvordan el- og rørledninger er installert i bygningsmassen og at uteområdet er tilpasset beboere og nabolag. Målgrupper er innbyggere med rusproblemer og psykiske lidelser, som ofte har konfliktskapende bo-adferd, og med lav eller varierende motivasjon for tjenesteoppfølging. Dette er beboere som krever tett, daglig oppfølging.

5. Det siste nivået er velferdsboliger oppført i et tun med base. Disse velferdsboligene er til personer med regelmessig og omfattende rusinntak, ofte også i kombinasjon med psykiske helsevansker. Konfliktskapende bo-adferd og store naboskapsutfordringer krever tilsyn og oppfølging fra døgnbemannet personalbase.

I tillegg har kommunen andre former for botilbud som:

  • Housing First, som ble etablert i 2015 og har 16 deltagere i 2020. Metoden tar utgangspunktet i boligbehovet før behovet for andre tjenester er kartlagt. Det gis tett ambulant oppfølging i starten, med målsetting om at kommunen gradvis trekker seg ut. Boligene som tilbys er spredt rundt i kommunen. Lenke til rapport Housing first i Norge. 

  • Botilbud for ungdom som springbrett til å greie seg selv. Det er etablert et hybelhus hvor NAV gir tilbud til unge utsatte. Erfaringene med tiltaket siden oppstart høsten 2016 viser mange positive resultater. Kommunen fortsetter med dette tiltaket for unge bostedsløse. Det er innført noen oppfølgingsrutiner i huset og det er ellers bemanning noen dager pr. uke. Se eksempelet Botilbud til unge i Veiviseren.

  • Kommunale akutte døgnplasser med fire behandlingstilbud: Langtidsplasser, mottaksplasser, kommunale akutte døgnplasser (KAD) og mestringstelefon/mestringsplass.

Recovery-metodikk

Oppfølgingstjenesten Psykisk helse og rus arbeider med at beboerne i større grad blir i stand til å ta ansvar for eget liv gjennom recovery-metodikken. Det skal komme på plass en plattform for å beskrive ansvaret til tjenesteyterne, og hva ansvaret til tjenestemottakerne er. Det er tidligere utarbeidet en recovery-veileder som kan brukes i det daglige arbeidet. En ønsket effekt av recovery-arbeidet er at beboerne gjennom selvhjelp og mestring blir i stand til å kunne kjøpe sin egen bolig eller leie helt ordinære privat eller i kommunal bolig.

Omsorgsboliger

  1. Frittstående omsorgsboliger for personer med moderat psykisk lidelse og som ikke har tilgang til det ordinære boligmarkedet. Disse får noe oppfølging fra kommunen. 

  2. Samlokaliserte omsorgsboliger til personer med moderat psykisk lidelse, som har behov for daglig oppfølging og tilsyn. Tilbys ambulant oppfølging fra boligene med stasjonær bemanning.

  3. Omsorgsboliger for personer med moderate psykiske lidelser og/eller ruslidelse. Bemannet parsonalbase dag og kveld med støtte fra natt-teamet. Bruk av trygghetsskapende fellesareal for måltider og samvær.

  4. Omsorgsboliger med bemanning som er spesielt egnet for moderat/alvorlig psykiske lidelse og/eller ruslidelser. Tjenesteoppfølging i form av tett tilrettelegging, bistand og tilsyn hele døgnet.

  5. Omsorgsboliger i spesialenhet til personer med alvorlig psykiske lidelser og ruslidelse. Disse har lite utbytte av fellestiltak og sosiale arenaer. Avhengig av omfattende tilrettelegging, bistand og tilsyn hele døgnet.

Relevant lovverk

Helse- og omsorgstjenesteloven.

Sikre brukermedvirkning

Kommunen har fått god erfaring med å snakke med beboerne i kommunale botilbud.  Slik har kommunen fått innspill på hva beboerne synes er positivt og negativt ved boligen og forslag til hva som må på plass ved utforming av nye boliger eller rehabilitering av gamle boliger. På bakgrunn av dette har Bærum utviklet et erfaringsgrunnlag som gir hjelp til å finne ut hva som er det samlede behovet. 

Suksessfaktorer

En god planprosess!

  • Begynn tidlig i arbeidet med en analyse av interessentene i nabolaget for boligetableringen.
  • Sørge for en god plan for hvordan nabolag, beboere og omgivelsene skal ivaretas.
  • Invitere bredt til første dialogmøte - gjerne før nabovarslene sendes ut.
  • Gjøre planvedtak, behovsberegninger og bosettingsstrategier tilgjengelige for innsyn.
  • Vær ærlig på hva som er planlagt og vær lydhør for innspill.
  • Bruk evt. informasjonen fra dialogmøtet til en ROS-analyse.
  • Og nytt dialogmøte hvor ROS-analysen blir lagt fram.
  • Involver aktuelle kommunale tjenester i møte med interessentene.
  • Viktig med kontaktpunkt inn til kommunen.
  • Legg til rette for en tilgjengelig person, med telefonnummer, som kjenner prosjektet og kan svare på spørsmål.

Se foredrag om "Boligsosial planlegging og sosial bærekraft - NIMBY - hvordan tilrettelegge for god planprosess", fra Bærum kommune på konferanse i november 2019. 

Utfordringer underveis

Gjennom erfaringer og evalueringer i andre prosjekter, bla. fra konseptet firemannsbolig, har kommunen etablert kunnskap om at et godt stabilt bomiljø for den enkelte, kan bidra til et godt miljø for naboene. Da kan ikke botiltaket være for stort. Det skal så lite til for å lage problemer. Erfaringene viser at det er vesentlig å komme tidlig i dialog med interessentene/brukerne.

Tips til andre

  • Små enheter er et godt alternativ for å bosette de som har de aller største utfordringene.
  • Involver brukere og interessenter i planarbeidet og begynn tidlig for dialog med nabolaget.
  • Bruk ROS – analyser
  • Ta på alvor innbyggernes ønske om å påvirke og verne om sitt naboskap og nærmiljø.
  • Vær ærlig og tydelig på hva som skal komme og hvordan botilbudet skal ivaretas.
  • Respekter at i utvikling av bomiljø er det de som bor der som er hovedpersonene, mens kommunen er støttespiller.
  • Ta hensyn der hvor bomiljø allerede er utfordret!

Rapporter

Firemannsbolig - Fasade nord og vest Firemannsbolig - Fasade sør og øst Firemannsbolig Plan første etasje Firemannsbolig - Plan andre etasje

Publiserte artikler