Refusjonsordning - løslatelse av forvaringsdømte

Kriminalomsorgen står ansvarlig for dette eksempelet.
Oppsummert

Beskrivelse av eksempelet

En forvaringsdømt som er diagnostisert som lettere psykisk utviklingshemmet hvor en ordinær prøveløslatelse fra forvaring ikke ble vurdert som sikkerhetsmessig forsvarlig. Han ble vurdert å trenge tett oppfølging både i og utenfor institusjon i flere år fremover. Det er mulig at han vil være i behov av varig tilrettelagt bo-oppfølging i regi av kommunalt tiltak etter han er ferdig med forvaringsstraffen

Resultat

Innsatte blir prøveløslatt medio august 2015.

Bakgrunn

Det var ikke ansett som sikkerhetsmessig forvarlig å prøveløslate innsatte på ordinære vilkår, men med vilkår om opphold i kommunal boenhet eller institusjon utover 1 år, heretter kalt refusjonsordningen, vil innsatte fortsatt få den nødvendige gradvise utslusningen til en liv i frihet.

Målsettinger

Gjøre innsatte i stand til å mestre et liv i frihet. I dette tiltaket vil han få nødvendig oppfølging og veiledning videre etter fengselsoppholdet.

Beskrivelse av hvem som gjorde hva

  • Fase 1: Ila fengsel vurderte innsatte som aktuell kandidat for refusjonsordningen, tilskrev regionalt nivå v/region øst og region nord som endelig besluttet at han var i målgruppen. Dersom regionalt nivå hadde vært uenig, ville skal saken bli fremmet for Kriminalomsorgsdirektoret (KDI). I dette eksempelet var alle parter enige.
  • Fase 2: Innsattes hjemkommune ble tilskrevet v/rådmann, hvor det ble redegjort for kriminalomsorgens vurderinger og hva kriminalomsorgen mente han vil være i behov av bolig- og sikkerhetstiltak. Kommunens samtykke ble innhentet.
  • Fase 3: Når tiltaket var tilnærmet klart og innsatte har oppnådd minstetid begjærte han seg prøveløslatt fra forvaring. Ettersom en prøveløslatelse etter strfl. §39 g er svært inngripende, er det kun domstolen som kan beslutte om en slik prøveløslatelse kan finne sted. Saken ble fremmet for Asker og Bærum tingrett som i dette tilfelle var enig i en prøveløslates til refusjonsordningen.

Relevant lovverk

Straffelovens § 39 g, første ledd, tredje og fjerde punktum.

Det er kun domstolen som kan beslutte en prøveløslatelse etter straffelovens §39 g, første ledd, tredje og fjerde punktum.

Sikre brukermedvirkning

Det er ikke en forutsetning at innsatte selv samtykker til prøveløslatelse til refusjonsordningen, men det er selvsagt en fordel at innsatte samarbeider om dette. I dette tilfellet ble innsatte orientert om hva en slik prøveløslatelse innebærer og var positiv til en slik prøveløslatelse.

Finansiering

Utgiftene til prøveløslatelse til refusjonsordningen dekkes over statsbudsjettet kap. 430 post 60 innenfor rammene av forskrift om forvaring §24 og retningslinjer for denne formen for prøveløslatelse.

  • oppholdsutgifter
  • bemanningskostnader
  • nødvendig installering av alarmer

Suksessfaktorer

  • Nært samarbeid med innsattes hjemkommune (samtykke)
  • At kommunen hadde en egnet bolig som innsatte kunne flytte inn i gjorde at vi slapp å vente på en anbudsprosess.

Utfordringer underveis

  • Selv med godt og nært samarbeid med kommunen, har det tatt 2 år fra oppstart av denne saken til han endelig kan prøveløslates – disse sakene tar erfaringsmessig svært lang tid.
  • Mange aktører er involvert (kriminalomsorgen v./Ila fengsel, regionale nivåer og friomsorgskontor, innsatte, kommunen, bo-tiltaket, statsadvokat, advokat og domstolen)

Tips til andre

De kommuner som kontaktes i forbindelse med at de har innsatte som faller inn i målgruppen for refusjonsordningen oppfordres til å opprette tidlig dialog med Ila fengsel og region nord da det er disse som kan svare på de fleste spørsmål som vil dukke opp.

Midlertidige endringer av praksis

Her i veiviseren har vi samlet all relevant informasjon og lenker fra direktoratene rundt tiltak og endringer av praksis knyttet til pandemien.

Denne informasjonen er samlet for deg som jobber på bolig- og tjenesteområdet.  

Vis informasjon