Recovery som faglig plattform i rus- og psykisk helse

Sandnes kommune er ansvarlig for dette eksemplet.
sentrum av sandnes
Foto: Tom Haga
Ansvarlig aktør:
Sandnes kommune
Ansvarlig enhet:
Mestringsenheten
Kommunestørrelse:
Stor
Fylke:
Rogaland
Oppsummert

Beskrivelse av eksempelet

Ulike tiltak for å etablere recovery-tenkning som grunnlag for praksis innen rus- og psykisk helsearbeid i en kommune.

Resultat

  • Endringer av ansattes roller – fra ekspert til hjelper.
  • Endringer i verdier og holdninger hos de ansatte. Forventninger om reell brukermedvirkning.
  • Mer bruk av recoverystøttende verktøy som MI (motiverende intervju) og tilbakemeldingsverktøyene FIT og INSPIRE.
  • Bevissthet i språkbruk som har ført til endring av alle dokumenter og brev.
  • Ansettelser av nye yrkesgrupper (musikkterapeuter, erfaringskonsultenter).
  • Økt brukermedvirkning.

Bakgrunn

I 2012 var rus og psykisk helsearbeid nettopp slått sammen til en virksomhet. Ulike fagtradisjoner og kulturer skulle forenes. Vi ville se på alle sider ved organisasjonen for å sikre effektivitet og kvalitet i tjenesten. Alle ansatte, tillitsvalgte og erfaringskonsulenter ble invitert inn i ulike arbeidsgrupper. En av gruppene skulle foreslå en felles faglig plattform som alle ansatte kunne få et eierforhold til. Resultatet ble recovery. Dette var i tråd med nasjonale faglige veiledere.

Målsettinger

  • Hjelpe innbyggere å leve selvstendige og meningsfulle liv.
  • Styrke kompetansen til de ansatte.
  • Styrke brukermedvirkningen i tjenesten.
  • Recovery-verdiene viser igjen i hele organisasjonen.

Beskrivelse av hvem som gjorde hva

Trinn 1
Ei arbeidsgruppe som bestod av fagpersoner og personer med erfaringskompetanse hentet inn informasjon fra nasjonale veiledere på rus- og psykisk helsefeltet, fra kunnskaps- og forskningssentrene NAPHA og KORFOR, og personer med erfaringskompetanse som satt i mestringsenhetens bruker- og pårørendeforum. En rapport oppsummerte med å foreslå recovery som grunnlag for tjenestene i mestringsenheten.

Trinn 2
Ei mindre implementeringsgruppe som bestod av ledere og fagpersoner fikk mandat til å utarbeide en plan for implementering. Planen skulle bestå av holdnings-, refleksjons- og kompetansetiltak for ansatte og ledere i organisasjonen. I tillegg skulle implementeringsgruppa finne eller utvikle konkrete hjelpemidler/verktøy for å fremme recoveryorientert praksis og ledelse.

Trinn 3
Ei ny arbeidsgruppe som bestod av fagpersoner og personer med erfaringskompetanse fikk mandat til å evaluere implementeringsplanen og tiltakene som ble gjennomført. Gruppa skulle også foreslå videre tiltak for å fremme recoveryorientert praksis og ledelse.

Trinn 4
Det ble gjennomført kompetanseheving innen recovery hos alle ansatte. Det ble gitt opplæring i motiverende intervju til alle ansatte. I den senere tid har vi begynt å bruke tilbakemeldingsverktøyene FIT og INSPIRE for å styrke brukermedvirkning og systematisere tilbakemeldinger slik at vi kan utvikle tjenestene. Parallelt har dette hatt innvirkning på valg vi har tatt i utviklingen av organisasjonen. Noen eksempler på dette er endringer i språkbruk, valg av kompetanse ved ansettelser og at prioriteringer i organisasjonen gjøres på bakgrunn av innbyggeres tilbakemeldinger og et mål om å være en recoverystøttende organisasjon.

Vi hadde i utgangspunktet ca 15 ressursgrupper med ulike faglige fokus. Disse ble slått sammen til to nye grupper; kompetansegruppa og kvalitetsgruppa. Kvalitetsgruppa jobber med å revidere rutiner, utarbeide nye rutiner og ivareta kompetanse i forhold til ulike fagsystem og elektronisk pasientjournal. Kompetansegruppa jobber med ulike tema innen kompetanseheving og tjenesteutvikling som er recoverystøttende.

Status 2019:
Implementeringen av recovery har vært en prosess som har vart i flere år, som fremdeles pågår og blir evaluert på ulike måter. Det er arrangert åpent stormøte årlig med gjennomgang av status og for å få innspill til veien videre. Recovery er blitt et eget tema i de årlige internrevisjonene i avdelingene. Mestringsenheten deltar i ulike recoverynettverk og det pågår intern forskning på implementeringsprosessen av recovery.

FIT er nå blitt innført i tre avdelinger og det planlegges for å ta dette i bruk i alle sju avdelingene. Vi utvikler et nytt kurs for ansatte som er en introduksjon til recoverystøttende metoder. Sammen med bruker- og pårørendeforum er det utviklet et tilbakemeldingsskjema for familie og venner. En avdeling inviterer innbyggerne med på behandlingsmøte og dette er noe vi vil jobbe videre med i flere avdelinger med mål om å oppnå: “ingen møter om meg, uten meg”

Relevant lovverk

Helse- og omsorgstjenesteloven.

Sikre brukermedvirkning

Vi hadde personer med erfaringskompetanse med i arbeidet med å finne fram til faglig plattform, og vi engasjerte bruker- og pårørendeforum i diskusjoner om temaet. I evalueringen av implementeringsplanen var personer med erfaringskompetanse med i videre arbeid med plan og tiltak.

Erfaringskonsulenter deltar i virksomhetens kompetansegruppe.

Resultatene fra tilbakemeldingsverktøyene FIT og INSPIRE nyttes i utviklingen av tjenestene.

Finansiering

All aktivitet har skjedd innenfor mestringsenhetens ordinære økonomiske rammer. Vi har mottatt tilskudd i ulike prosjekter, fra Fylkesmannen og Helsedirektoratet, der tema har vært implementering og forskning på FIT, recovery og ansettelse av erfaringskonsulenter, musikkterapeuter med mer. 

Suksessfaktorer

  • Erkjennelse av at å tenke recovery krever holdningsarbeid.
  • Erkjennelse av at endring av verdier og holdninger må jobbes med over tid.
  • Prioritere å nytte erfaringskompetanse inn i tjenesten og i utvikling av tjenesten.
  • Bruke recoverystøttende verktøy og gi ansatte god kompetanse på disse.
  • Sette av tid til refleksjoner rundt verdier, holdninger og praksis for de ansatte og for ledere. 

Utfordringer underveis

  • Når recovery-tankegangen fremdeles er ny, er det lett å falle tilbake til gammel praksis.
  • Vanskelig å sikre at alle leser tilgjengelig informasjon og jobber med tema.
  • Noen tiltak fungerer godt for noen og det er lett å tro at dette er gjengs.
  • Vi kan bli for snare til å tro at ønsket praksis og holdninger er implementert.

Tips til andre

  • Bruk tid på prosesser som engasjerer flest mulig ansatte.
  • Involver personer med erfaringskompetanse og fagkompetanse til å jobbe med samme tema rundt samme bord.
  • Legg vekt på minimumskrav til hva som skal være konkret felles kunnskap (alle må lese minimum dette) både for å øke kunnskap, skape refleksjon og diskusjon og ikke minst få et felles språk – felles forståelse av hva vi som resultatenhet mener med de ulike begrepene som vi benytter.

Vedlegg

  1. Implementeringsplan for recovery, vedtatt av ledergruppen
  2. Et minste felles kunnskapsgrunnlag (veileder for ansatte - hefte)
  3. Refleksjonskort som ligger i ei lita eske (spørsmålene står i heftet over)
  4. Arbeidsoppgaver beskrevet i heftet (punkt 2) om De fem prosessene og Velg 3 råd
  5. Recovery-plakat (copyright på designet) som viser de fem sentrale begrepene i vår strategi for å støtte recoveryprosesser: Håp, identitet, samhørighet, mening i livet og empowerment/selvhevdelse (Leamy m flere 2011)
  6. Oversatt liste over verdier som hjelp til å identifisere bruker og fagperson sine verdier (vi har oversatt denne fra IMroc, England. Beskrives i heftet, jf pkt 2)
  7. Arbeidsoppgaver for 15-minutters recovery-fokus på alle ledermøter 
  8. Recovery veileder for ansatte

Publiserte artikler

Videreføring av arbeidet

Ja, dette er etablert i ordinær drift og arbeidet pågår nå.

Midlertidige endringer av praksis

Her i veiviseren har vi samlet all relevant informasjon og lenker fra direktoratene rundt tiltak og endringer av praksis knyttet til pandemien.

Denne informasjonen er samlet for deg som jobber på bolig- og tjenesteområdet.  

Vis informasjon