Oppfølgingsrutine rusmiddelavhengige: institusjon-bolig

Oslo kommune er ansvarlig for dette eksemplet.
Ansvarlig aktør:
Oslo kommune
Ansvarlig enhet:
Velferdsetaten, Rustjenester og tilrettelagte boliger
Kommunestørrelse:
Stor
Fylke:
Oslo
Oppsummert

Beskrivelse av eksempelet

Overgangen mellom institusjon og bolig er sårbar og resulterer ofte i reinnleggelse i institusjon. For å gjøre denne overgangen mindre sårbar og at den enkelte lykkes bedre i bosettingen i egen bolig utviklet Oslo kommune en rutine for hvordan dette arbeidet best ivaretas.

Resultat

Standardisert rutine for oppfølging av personer med rusavhengighet fra institusjon til bolig.

Bakgrunn

Mange personer med rusavhengighet, som blir bosatt i egen leilighet etter endt opphold i et av Velferdsetatens tiltak, mister av ulike årsaker boligen etter kort tid og flere returnerer til institusjon. De siste årene har 250 personer i denne målgruppen fått egen bolig, og av disse har 30% ikke klart å beholde boligen. Dette skyldes i hovedsak økonomisk mislighold og/eller rusrelaterte forhold.

Målsettinger

Rutinen skal sikre sømløse overganger for den enkelte bruker fra institusjon til selvstendig bolig. Det skal, ved å angi klare minimumskrav og mål for oppfølging i denne fasen, være lettere for både bruker, bydel og institusjon å vite hva som kan forventes og kreves av den enkelte. Rutinens overordnede mål er å sikre tilstrekkelig oppfølging og tilstedeværelse i overgangsfasen mellom institusjon og selvstendig bolig, slik at bruker blir godt rustet til å mestre boforholdet og dermed øke sannsynligheten for å beholde boligen.

Beskrivelse av hvem som gjorde hva

Trinn 1: Oppdragsbeskrivelse og forankring

  • Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester (EST) ga Velferdsetaten (VEL)  i oppdrag å lede en gruppe som skulle utarbeide standardiserte rutiner for individuell oppfølging av bruker i egen bolig. Rutinen skulle føre til sømløse overganger for den enkelte bruker fra institusjon til selvstendig bolig, og skulle legge vekt på og tilpasses enkeltindividets behov og utfordring.
  • En prosjektgruppe ble etablert med åtte deltagere fra utvalgte institusjoner og bydeler: Velferdsetaten, Haugenstua treningsboliger, Ila Hybelhus, Bydel Nordstrand, Bydel Gamle Oslo og Bydel St. Hanshaugen.
  • For å involvere andre faginstanser, private aktører samt å få nødvendig brukerperspektiv, ble det i tillegg opprettet en referanse- og høringsgruppe bestående av representanter fra bydelene Søndre Nordstrand, Vestre Aker, Bjerke og Stovner, Institusjons- og boligavdelingen og Kontraktsoppfølgingsseksjonen i Velferdsetaten, Boligbygg Oslo KF, Leieboerforeningen, Frelsesarmeen, Kirkens bymisjon og Rusmiddelbrukernes interesseorganisasjon RIO. Det ble også avholdt noen intervjuer med noen brukere bosatt i institusjon.

Trinn 2: Definisjon av oppdraget, begrepsforståelser og avgrensninger
Prosjektgruppen har drøftet ulike måter å forstå oppdraget på, og kom fram til en felles forståelse av oppdragets innhold: Målet å forhindre tilbakeflytting til institusjon, og at ønsket om sømløse overganger vil kreve rutiner i den sårbare perioden mellom institusjon og selvstendig bolig. Basert på konteksten i oppdragets ordlyd, ble dette derfor definert til å gjelde utvikling av en standardisert rutine som sikrer riktig deltakelse fra bruker, bydel og institusjon i overgangsfasen mellom institusjon og bolig. Oppdraget omhandler således ikke innholdet i den konkrete boligsosiale bo-oppfølgingen i boligen.

I prosjektet ble følgende forståelse lagt i følgende begreper:

  • Med institusjon menes her alle tiltak gjennom Velferdsetaten, både lavterskel-, rehabiliterings- og omsorgsinstitusjoner samt private institusjoner som etaten kjøper plasser fra.
  • Med bydel menes den instans som sammen med bruker søker om institusjonsplass, ofte ruskonsulent ved NAV Sosialtjeneste.
  • Med booppfølger menes i denne sammenheng den boligsosiale oppfølgingstjenesten noen bydeler tilbyr.
  • Med bruker menes den personen som har en rusavhengighet og som derfor bor på institusjon, men med mål om å flytte inn i selvstendig bolig.

Overgangsperioden mellom institusjon og bolig, defineres som fire uker etter tildeling av, eller tilbud om, selvstendig bolig. I denne perioden skal informasjon og kunnskap om bruker overføres mellom partene og overlappende funksjoner og andre aktiviteter som er avgjørende for at bruker skal mestre sitt boforhold avtales, og følges opp av både institusjon og bydel. For å oppnå tilstrekkelig oppfølging i denne perioden, kreves det imidlertid aktivitet fra både bydel og institusjon i forkant. Dette, samt mulighet for aktivitet fra begge parter etter at fire uker har gått, beskrives også i rutinen.

Rutinen beskriver en forpliktende minimumsløsning, men åpner for et større aktivitetsnivå dersom det vurderes som nødvendig eller formålstjenlig.

Rutinen gjelder for oppfølging av personer med rusavhengighet, som bor i institusjon og som skal bosettes i selvstendig bolig.

Rutinen skal gjelde uavhengig av hvorvidt bruker er rusfri etter utflytting fra institusjon eller fortsatt ruser seg aktivt.

Sikre brukermedvirkning

Interesseorganisasjonene Leieboerforeningen, Frelsesarmeen, Kirkens bymisjon og Rusmiddelbrukernes interesseorganisasjon RIO ble invitert til å uttale seg om rutinen, samt at noen representanter for brukerne ble intervjuet for å belyse brukererfaringer. 

Suksessfaktorer

  • Tidlig kartlegging ved innflytting i institusjon
  • Faste kontaktpersoner i institusjon og bydel
  • Samarbeidsmøter
  • Utflyttingsplan
  • Sjekkliste
  • Tilstedeværelse i overgang mellom institusjon og bolig

Utfordringer underveis

Ta rutinen i bruk.

Rapporter

Oslo kommune Prosjektrapport Standardisert Rutine for oppfølging 2015

Videreføring av arbeidet

Rutinen er under utprøving i Oslo kommune.

Vedlegg

Oslo kommune Utflyttingsplan Min Bolig Oslo kommune Rutineoppfølging av personer med rusavhengighet 2015