M100. Overgangsbolig etter langtidsbehandling

Stavanger kommune er ansvarlig for dette eksemplet.
Ansvarlig aktør:
Stavanger kommune
Ansvarlig enhet:
Rehabiliteringsseksjonen
Kommunestørrelse:
Stor
Fylke:
Rogaland
Oppsummert

Beskrivelse av eksempelet

M100 er et botiltak for personer som har gjennomført langtidsbehandling i Tverrfaglig Spesialisert Behandling (TSB).  Beboerne skal ha kommet langt i sin rehabiliteringsprosess, men likevel ha behov for noe praktisk bo trening, oppfølging og eventuelt andre tjenester før utflytting til egen bolig. Inntakskriteriene er at søker må ha fylt 18 år. IP og kriseplan skal være utarbeidet før innflytting. M 100 er et hybelhus med 9 hybelleiligheter. Hybelleilighetene er utstyrt med stue/soverom, minikjøkken og bad. I tillegg er det felleskjøkken og oppholdsrom.

Resultat

  • Fra oppstart i 2012 har det vært 24 beboere
  • Har hatt 10 planlagte utflyttinger
  • 6 har fått privat leiebolig, 1 kommunal bolig, 1 har kjøpt bolig, 3 til foreldre og 1 til omsorgstiltak
  • 6 har mistet botilbudet som følge av avvik i forhold til overordnede målsettinger for M100
  • 15 rusepisoder, kriseplan benyttet. Se beskrivelse «Utfordringer og fallgruver»

Bakgrunn

Stavanger kommune hadde ikke gode nok tilbud til personer som hadde vært i behandling for sitt rusproblem. Det eneste tilbudet var en ordinær kommunale bolig eller uhensiktsmessige midlertidige botilbud. Resultatet var ofte at personene fant tilbake til sine gamle rusmiljø.

Målsettinger

  • Tilby overgangsbolig for personer som har gjennomført langtidsbehandling (minimum 6 måneder) for sitt rusproblem
  • Retningslinjer mellom Helse Stavanger og Stavanger kommune skal legge til rette for godt samarbeid mellom partene og sikre et helhetlig pasientforløp
  • Bruker skal forblir rusfri  
  • Personene skal bli stabilisert og forberedt på livet utenfor Overgangsboligen
  • Sikre gode overganger til ordinære boligforhold

Beskrivelse av hvem som gjorde hva

Trinn 1
Stavanger kommune overtok villa fra stiftelsen Ungkarshjemmet.

Trinn 2
Boligen og dens beliggenhet var godt egnet for rusfritt tiltak. Stavanger kommune hadde behov for overgangsbolig.

Trinn 3
Det ble nedsatt en arbeidsgruppe med deltakere fra kommunen og spesialisthelsetjenesten. Den fikk i oppdrag å utarbeide forslag til rammer og innhold i et botiltak.

Trinn 4
Det ble inngått samarbeidsavtale: «Retningslinjer for samhandling» mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten, Avdeling Unge Voksne (AUV)

Trinn 5
Inngått 4-årig avtale om retningslinjer for samhandling mellom Helse Stavanger HF, avdeling Unge Voksne og Stavavanger kommune, Rehabiliteringsseksjonen.

Relevant lovverk

  • Husleieloven Kap.11 Særregler for visse boligleieforhold § 11.1
  • Helsepersonell-loven kap.2 Krav til helsepersonells yrkesutøvelse §4-15, Kap 5 Taushetsplikt og opplysningsrett §21-29c, Kap 8 Dokumentasjosplikt §39-47
  • Helse og omsorgstjenesteloven, Kap 6 Samarbeid mellom kommuner og regionale helseforetak §6.1 Plikt til å inngå samarbeid, Kap 7 §7-1 individuell plan, §7-2 Koordinator, §9-3 rett til medvirkning og informasjon.

Sikre brukermedvirkning

  • Det ble ansatt en person i 50 prosent stilling med brukererfaring. Denne ble ansatt ved oppstart av tiltaket.
  • Aktuelle kandidater til M100 skriver egensøknad hvor ønsket oppfølging, tjenestebehov og ev. andre utfordringer beskrives.
  • Faste husmøter hvor beboerne deltar.

Finansiering

Huset ble solgt fra Stiftelsen Ungkarshjemmet til Stavanger kommune for kroner 12,5 mill. Stiftelsen benyttet salgsinntekten til rehabilitering av huset. Stavanger kommune overtok eiendommen formelt etter rehabilitering.

Driften: Kommunen dekker utgifter til stillingene 1,5 årsverk. Det ble ansatt en person med miljøterapeutkompetanse og en med brukererfaring.

Suksessfaktorer

  • Ansatt en person med brukererfaring
  • Kommunens forpliktende oppgaver som er avtalefestet
  • Spesialisthelsetjenestens (TSB) forpliktende oppgaver som er avtalefestet.
  • Ved eventuelt tilbakefall skal kommunen og TSB være i dialog og finne den best egnede løsningen innen kort tid for den enkelte. Ny henvisning til vurderingsenheten i TSB er ikke nødvendig.
  • Dagtilbud; jobb eller skole er på plass før innflytting
  • Alle beboerne har IP og individuelt tilpasset kriseplan før innflytting
  • Meget streng håndheving av regel om rusfrihet

Utfordringer underveis

Ved enkeltepisoder benyttes kriseplan. Det er krav til innhold i planen og følgende punkt skal beskrives:

1. Varselsignal

  •  Hvordan ser mine varselsignal ut for meg
  •  Hvordan ser mine varselsignal ut for personalet
  •  Hvordan ser nettverket ut for personalet mitt

2. Tiltak

  • Hva kan jeg selv gjøre dersom jeg begynner å få varselsignal, hva kan personalet gjøre, og hva kan andre gjøre dersom de oppdager mine varselsignal

3. Tiltak ved eventuell rusepisode

  • Hvor skal jeg dra dersom jeg blir bortvist fra tilbudet
  • Dersom det ikke er plass på avrusingsavd. Hvor skal jeg oppholde meg i påvente av plass.
  • Avrusing ved Rogaland A-senter
  • Tilbake til institusjon

4. Kontaktpersoner

  • Telefonliste med kontaktpersoner, venner, familie og hjelpeapparat

Tips til andre

  • Samarbeidsavtale mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten
  • Etablering utenfor belastede områder
  • Erfaringsmessig bør ikke overgangsboligen inneholde mer enn 8-10 hybler
  • Ved akutte kriser, ha mulighet til å kontakte personal hele døgnet

Vedlegg

Følgende maler, sjekklistern, retningslinjer, metoder og verktøy er utviklet:

  1. Retningslinjer for Samhandling mellom Helse Stavanger HF og Stavanger kommune (freligger elektronisk)
  2. Dokumentasjonsverktøy (foreligger IKKE elektronisk)
  3. Prosedyre tilsvarende søknad om kommunal bolig (foreligger IKKE elektronisk)
  4. Egensøknad, som er et eget definert brev fra søker, som vedlegg til boligsøknad (foreligger IKKE elektronisk)

Publiserte artikler

 

Videreføring av arbeidet

Ble etablert i 2012 som prosjekt. Overført til ordinær drift i 2013.

Vedlegg

M100 Retningslinjer for samhandling