Ladesletta helse- og velferdssenter

SINTEF Byggforsk har beskrevet eksempelet.
bollebaking yngre og eldre
Foto: Marit Brodal
Ansvarlig aktør:
Trondheim kommune
Kommunestørrelse:
Stor
Fylke:
Trøndelag
Oppsummert

Beskrivelse av eksempelet

Ladesletta helse- og velferdssenter er et moderne omsorgssenter som ligger i randsonen av Trondheim by. Anlegget består av både nybygg og en ombygd gammel helseinstitusjon. Det er lagt til rette for møter mellom ulike generasjoner både ute og inne. I senteret finnes også frisør, "kino", fotterapeut og en gymnastikksal som blant annet kan brukes som samlingslokale. Senteret har gode erfaringer med bruk av velferdsteknologi som støtter driften og beboernes hverdag. Bygget gir et vennlig inntrykk blant annet gjennom mye bruk av tre i interiørene.
Målgruppe: Ulike tilbud til ulike målgrupper (sykehjem, omsorgsboliger for eldre og  yngre, dagtilbud til eldre og yngre personer med utviklingshemming.
Størrelse: 76 sykehjemsplasser, 37 omsorgsboliger, 90 barnehageplasser. Dagtilbudet for eldre har rundt 100 brukere og BOA (arbeidstilbud) ca. 50 brukere per uke.
Ferdigstillelse: 2013
Byggherre: Trondheim kommune
Arkitekt: HUS arkitekter
Landskapsarkitekt: Rambøll Norge
Eieform: Kommunalt eide sykehjemsplasser og kommunal barnehage. Omsorgsboligene er organisert i et borettslag. Kommunen har kjøpt noen av leilighetene til utleie. 

Resultat

  • Gode erfaringer med samlokalisering av barnehage og sykehjem som bidrar til ulike aktiviteter og møter mellom generasjonene. 
  • Senteret har et vellykket dagtilbud/arbeidstilbud (BOA) der personer med utviklingshemming bidrar i sykehjemsdriften.
  • Gode erfaringer ved bruk av ny velferdsteknologi. For ansatte blant annet for å holde oversikt, særlig om nettene og for å gi beboerne en bedre hverdag. 

Bakgrunn

Kommunen eide en gammel bygning som ble brukt til omsorgsboliger. Bygget trengte rehabilitering, og tomten ga rom for en høyere utnyttelse. Det ga plass til både sykehjemsplasser, barnehage og omsorgsboliger. 

Målsettinger

  • Etablere et helse- og velferdssenter ved å bygge om og bygge ut en eksisterende bygning, og slik bedre kunne utnytte en sentral og attraktiv tomt. 
  • Samlokalisere barnehage og sykehjem for å få samdrift rundt flere funksjoner og rom. Dørene mellom rommene skulle kunne være åpne. Barnehagebarna skulle møte de eldre i ulike sammenhenger til felles hygge. 
  • Sykehjemmet er livsglede-sertifisert etter sertifiseringsordningen "Livsglede for eldre". 

Beskrivelse av hvem som gjorde hva

Senteret omfatter en barnehage med 90 barn fordelt på fem avdelinger, et sykehjem med 76 plasser, 38 omsorgsboliger, et dagsenter for personer med psykisk utviklingshemming, kontorer for hjemmesykepleien og en bydelskafé. Under bakken er det en stor parkeringskjeller, tekniske kjellerrom, boder, lagerplass og garderober for personalet. I tillegg inneholder senteret frisør og fotterapeut og en gymnastikksal som også kan brukes som forsamlingslokale.

Anlegget fremstår som tiltalende, med en foajé og glasskorridorer mellom de ulike enheter. Bruk av glass, farger og mye tre gir en behagelig og hyggelig atmosfære.

Senteret har nå vært i drift siden 2014 og man har høstet en del erfaringer.

kino i fellesrom Et av rommene som brukes av flere, er kinorommet med storskjerm. Foto: Marit Brodal

Erfaringer med fellesrom og samlokalisering

"Det foregår masse fellesaktiviteter i gymsalen, vi har dans og sang og kor. Da kommer de fra alle kroker av anlegget her. Jeg har ikke hørt EN negativ tilbakemelding fra de eldre om at det er unger eller personer med utviklingshemming her. I sommer syklet ungene her nede i sansehagen på de asfalterte stiene. Det er flott at arealene kan brukes til flere ting, og det bidrar til aktivitet og spennende møter."
- Enhetsleder

"Aktivitetene har tatt seg opp etter hvert. Vi har et mål om at det skal være en aktivitet hver dag. Men det får vi ikke helt til, men ganske ofte. Det foregår aktiviteter både inne og ute. I går var mange og så på film. Det er greit at det skjer noe. Hvis de sitter 4-5 sammen i stua, sitter de ofte helt stille uten å snakke."
- Enhetsleder

"Hvis det er dårlig vær, går hun en runde i trappene (sammen med meg). Det er greit at kafeen er der. Men den er åpen bare på dagtid og jeg er sjelden der på dagtid. Den kunne godt vært åpen i helga. De som er der på dagtid, tar henne med på kafeen. Min mor setter pris på alt som skjer."
- Pårørende til en sykehjemsbeboer

Erfaringer med velferdsteknologi

Etter litt oppstartsproblemer opplever personalet at den nye teknologien hjelper dem i arbeidet, spesielt om nettene. Nøkkelsystemet gjør at bare den enkelte beboer kan gå inn til sin bolig. Det sparer både ansatte og ikke minst beboeren selv for den uro det er at andre kommer inn i deres private boenhet. Samtidig varsles ansatte om natten når noen går ut av boenheten sin, noe som gjør det enklere for nattevakten. De har gått ned fra 5 til 4 nattevakter. Enhetleder forklarer at det er gjort ut i fra tanken om at det beste for brukerne er jo å kunne flytte ressursbruken til dagtid. Dette kunne man gjøre på grunn av den teknologien som er benyttet. Det nye bygget er stort, enerommene i nye anlegg gir lange avstander og store bygg, til tross for organiseringen i små grupper.

Sykehjemsrommene ligger dessuten på hele 6 ulike plan, på grunn av ombygging. Dette kompliserer. Nattevaktene er nå organisert som et team: de møtes og organiserer seg slik det er best ut i fra situasjonen akkurat den natten (hvem som er urolige/ trenger hjelp om natten osv.) Det er ikke en nattevakt for hver etasje. Nattevaktene må derfor venne seg til å gå i fra beboere, men enhetsleder opplever løsningen som forsvarlig.  

Beskrivelse av velferdsteknologien som er valgt

Alarmsystemet: Elpas alarmsystem med lokaliseringsteknologi (leveres av Infratek), og ASTRA DECT telefonsystem (leveres av Atea). Infratek installerer posisjoneringsenheter i tak som lokaliserer alarmbånd og pleierbrikker (basert på radiofrekvensidentifikasjon, RFID). 

Følgende utstyr brukes:

  • Romenheter: Tillater toveis kommunikasjon (pasient/pleier).
  • Alarmsmykker/armbånd: Viser posisjonerer, og pasienter kan trykke for å signalisere at de trenger hjelp. Armbåndene/smykkene låser også opp dører.
  • Smartdører: Låses opp ved hjelp av armbånd/smykke (egen sensor).
  • DECT-telefoner: Pleierne bruker disse, får alarmer på dem, kvitterer ut, kan også ringe med dem.
  • Pleiebrikken: Låser opp dører for pleierne, posisjonerer dem, fungerer som nødalarm og assistansealarm for pleierne.
  • Annet utstyr: Fallalarmer, epilepsialarm, vindualarmer.   

bollebaking Foto: Marit Brodal

Valg av boform

Anlegget består av ulike boformer: tradisjonelle sykehjemsplasser, sykehjemsplasser med noe større areal, omsorgsboliger i borettslag.

Finansiering

Prosjektet er delvis finansiert gjennom investeringstilskudd fra Husbanken. 

Utfordringer underveis

  • En del utfordringer knyttet til å tilpasse et gammelt bygg til de nye funksjonene .
  • Tekniske utfordringer i starten på grunn av innføring av ny velferdsteknologi. Gamle betongvegger kompliserte trådløs kommunikasjon, men utfordringene løste seg etter hvert.
  • Både ansatte og beboere kom flyttende fra et annet botilbud for denne gruppen. Dette krevde samkjøring av ulike omsorgskulturer.

Tips til andre

  • Vær bevisst på lokalisering og hvordan kafeen henvender seg til omkringliggende bebyggelse. Man har erfart at kafeen i for liten grad signaliserer at den er et åpent tilbud.
  • Innkjøring av velferdsteknologi kan gi en del tekniske problemer i starten, men det fungerer bra etter hvert.

uteområde og stue Foto: SINTEF Byggforsk

Vedlegg

Vedlegg

Bildeserie Ladesletta