Kirkeparken omsorgssenter (Batteriparken)

SINTEF Byggforsk har beskrevet eksempelet. 
kirkeparken oversiktsbilde
Foto: Sikt Media ved Trygve Hammelbo
Ansvarlig aktør:
Hammerfest kommune
Kommunestørrelse:
Mellomstor
Fylke:
Finnmark
Oppsummert

Beskrivelse av eksempelet

Det forbilledlige ved Kirkeparken omsorgssenter er det bymessige grepet de har tatt, og som har bidratt til at Hammerfest er nominert til oris som en av Norges mest attraktive byer. Hammerfest sentrum har en tett, urban kvartalsstruktur. Den tette byens kvaliteter forsterkes vesentlig ved at Kirkeparken omsorgssenter etableres midt i byen og blir en del av byen. I tillegg er det lagt private boliger på taket, og det er etablert en offentlig parkeringskjeller.

Målgruppe: Eldre med lettere hjelpebehov, eldre med mer omfattende hjelpebehov (inkl. demens) og yngre personer med demens
Størrelse: 15 leiligheter (omsorgsboliger uten fast bemanning), 10 omsorgsboliger i bokollektiv med delvis bemanning, 5 leiligheter og 5 rom til utleie, 50 sykehjemsplasser og 20 dagtilbudsplasser
Ferdigstillelse: Mai 2015
Byggherre: Hammerfest kommune
Arkitekt: Borealis arkitekter as 
Landskapsarkitekt: Steinsvik arkitekter as
Eieform: Kommunalt eide omsorgsboliger. Private boliger på toppen (sameie).

Resultat

  • En bymessig omsorgssenter midt i byen med parkmessig opparbeidet uteområder som kan brukes av alle.
  • Kafe og flere andre funksjoner er åpne og kan brukes av hele byen. Det å kunne møte sine pårørende på en arena enn i boligen oppleves som en kvalitet.
  • Foaje, kafe, kantine og dagtilbud flyter sammen og man opplever at dette blir et spennende vrimleareal; et slags innvendig byrom på gatesiden.
  • Sansehagen er åpen for alle og skaper aktivitet, man kan betrakte, selv om man selv ikke kommer seg ut og kan delta.
  • Løsningen med både omsorgsboliger og sykehjem gjør det fleksibelt i fht beboerne.
  • Flere pårørende og besøkende kommer innom – lettere fordi vi er i sentrum.
  • Drift av omsorgsboligene. Det fungerer fint å ha både hjemmetjenesten og fast institusjonslege der, det gir bedre samhandling rundt beboerne.
  • Beboerrommene oppleves som koselige.
  • Flott utsikt fra stuer, fellesarealer, beboerrom og utearealer.
  • Mange nyttige erfaringer som kan tas med inn i andre prosjekter som beskrives lengre nede i eksempelet. 

Bakgrunn

Kommunen hadde behov for flere ulike omsorgsplasser. Beboerne kommer fra et stort omland i og rundt Hammerfest. Mange kom flyttende fra Pensjonærhjemmet i Rypefjord. Kommunen lyste ut arkitektkonkurranse, og det var Consto, som i samarbeid med Borealis Arkitekter as, landskapsarkitekt fra Steinsvik Arkitektkontor as og Barlindhaug Eiendom as, som utformet forslaget som fikk toppscore på funksjonalitet og valg av løsninger. Consto har utført prosjektet som totalentreprise med samspillfase der brukerne og byggherren har deltatt aktivt for å oppnå et optimalt prosjekt. 


Kirkeparken omsorgssenter sett fra gatesiden, hagesiden og fra inngangspartiet. Foto: SINTEF Byggforsk


Målsettinger

  • et sykehjem og omsorgsboliger med hjemlig preg
  • åpne tilbud
  • dele fasiliteter
  • utsikt og kontakt med naturen rundt
  • fleksibilitet i forhold til beboernes behov og størrelser på grupper

Beskrivelse av hvem som gjorde hva

Kirkeparken er et flerfunksjonsbygg med en fin blanding av sentrumsnære leiligheter/omsorgsboliger uten bemanning, omsorgsboliger i bokollektiv med periodevis bemanning og ordinære sykehjemsplasser (langtids-/og kortidsplasser) og dagaktivitetstilbud. På toppen av Kirkeparken omsorgssenter ligger Batteriparken boliger med private leiligheter som selges på det åpne markedet. Sansehagen brukes av langtidsplasser og daggjester. I tillegg ligger private leiligheter (på toppen), og kafeen kan brukes av alle. Gymsal og hårpleie/fotpleie som er åpen og tilgjengelig om du har avtale med fysio/friskeliv eller frisør.  

Sansehage

En solrik park går over i en lun utendørs sansehage som så fortsetter inn i en innendørs sansehage. Utvendig sansehage og park er utført med snøsmelteanlegg slik at det kan brukes hele året. Sansehagen inne kan utvikle seg til en vinterhage vinters tid; et sosialt møtested for brukerne og besøkende. Parken og sansehagen vil styrke hverandre og bli et aktivum for Hammerfest som by; en levende sentrumspark som har noe å tilby til beboere, familie som er på besøk, hotellgjester, folk som bor i sentrum og folk som bare har parkert der for å handle.

Kafé

Kafeen er en del av den store åpne foajeen som møter oss når vi kommer inn på Kirkeparken omsorgssenter. Den blir driftet av kafe Nordvest, der det i hovedsak er innvandrerkvinner som jobber. Mangfold, inkludering og praktisering av språk er dermed noe man har fått ut av dette samspillet. Gjester på kafeen kan være eldre, pårørende og yngre barnefamilier. Kafetilbudet startet opp etter 2 års drift i omsorgssenteret og fungerer i henhold til Virksomhetsleder ved Kirkeparken omsorgssenter, Marit Halvorsen, bedre og bedre. Kafeen er åpen i ukedagene, men stengt i helgene. Mellom de ansattes kantine og den åpne kafeen er det bare en skyvevegg i glass som gir god visuell kontakt. Skyvbarheten muliggjør fleksibel bruk. Kafeen benyttes til ulike arrangementer, årsfester for eldrerådet, hørselsslaget, demens foreningen etc. Det er plass til over 100 personer når man slår sammen kafe og kantine.

Åpne områder og flerbruk

Det er flere åpne områder her som brukes av andre. Både den indre og ytre Sansehagen benytter primært av de som bor på langtidsplasser, dette fordi denne gruppen er stort sett personer med demens der flere ikke håndterer for mye stimuli fra omgivelsene. Gymsalen benyttes ikke av alle, men benyttes av de som får tjenester gjennom friskelivssentral og hverdagsmestring også de som ikke bor her. Senteret ligger midt i byen, det inviterer til flerbruk, og dette er forhold som kan redusere stigma man ellers kan oppleve ved å bo på et helse- og velferdssenter eller i "et botiltak". Utfordringen med flerbruk er at det vanskeliggjør hvem som har ansvaret med å følge opp ting som forringes eller går i stykker.

Nyttige erfaringer

Planløsning, arealdisponering, plan for arealbruk er ikke helt i samsvar med hvordan bygget og arealene faktisk blir brukt. Brukerne har gjort mange tilpasninger i ettertid, som de tror kunne vært unngått dersom man hadde hatt en sterkere brukermedvirkning.

Sykehjem og omsorgsboliger skal være et hjem, men fargevalg og løsninger har blitt ganske tradisjonelle, tamme og institusjonspregede, og møblene oppleves lite hjemlige.  Det savnes farger, og mere bevissthet når det gjelder bruk av farger.

  

Ansatte mener at mer farger i korridorer og fellesarealer kunne lettet orienteringen og gitt et mer hjemlig og hyggelig (bo)miljø. Foto: SINTEF Byggforsk


Andre erfaringer

Kommunen har også gjort seg andre erfaringer:

  • Personlige dører er viktig for gjenkjennelse og orientering.
  • Avdelingene har stor grad av institusjonspreg.
  • Orienterbarhet i korridorer og øvrige arealer; alt var veldig likt, så lett å rote seg bort.
  • Utsmykning var valgt før brukerne kom inn.
  • Uteareal rett ut fra dagtilbud 2 hadde vært fint.
  • Burde vært mer felles rom på drift mellom avdelingene for å unngå så mange stengte dører (f.eks. felles skyllerom mellom avdelingene).
  • Ladestasjon for løfteheiser mangler.
  • Stuen på hver avdeling er for liten for å skjerme enkelte beboere; Mulighet for å sitte et sted der de andre ikke sitter og sover. Burde ha vært en stue til.
  • Utfordringer med vandrer-ruter; sirkel i tilknytning til stue er uheldig og skaper uro.
  • Utfordringer med innsyn til rommene og stuene fra banken vis-á-vis parken.
  • Problematisk når felles heis benyttes til flytting inn/ut av de private boligene.
  • Det er etisk utfordrende med gruppen personer med demens og deres atferd og private boliger og innsyn både til avdelingene og sansehagen. Vi skal ikke stigmatisere noen grupper, samtidig må vi også la de mennesker som ikke selv kan ta vare på eller har endret atferd få beholde sin verdighet. Disse må ikke utsettes for å være på «utstilling». Derfor er det utfordrende å bruke fellesarealene for denne gruppen sårbare mennesker. Det er også utfordrende å ta de med ut, da dette er i sentrum og i alles påsyn.
  • Det er for lite arealer for de ansatte. Blant annet skulle det ha vært eget pauserom i hver etasje med mulighet for tekjøkken, kjøleskap osv. Det er viktig at de ansatte har et rom der de kan trekke seg litt tilbake for å spise. Ikke alle har mulighet å gå i kantina.
  • Det er for få lager tilknyttet avdelingene med tanke på store hjelpemidler m.m.
  • Da bygget ligger i sentrum så er det flere besøkende som kommer innom. Det er i utgangspunktet kjempeflott, samtidig skaper det mer uro på demensavdelingene der det er personer som vandrer mye eller har annen type atferd som gjø at du ikke tåler stimuli.

Vinterhage

Vinterhagen er et stort innvendig atrium over to plan. Dette opplever noen av brukerne er for stort; mange, spesielt demente, føler en utrygghet. Brukerne snakker om å henge ned noen seil for å dempe det høye rommet og skape ulike romligheter.  De har begynt å gjøre noen grep for å del av og skape flere rom i rommet. Det er en god ide med en "vinterhage" i en vinterby som Hammerfest, men løsningen fungerer altså ikke optimalt. Galleriet bidrar til en følelse av overvåking og gir en ytterligere institusjonell opplevelse.

Forlaget er at vi kunne ha hatt flyttbare vegger med seiltak som kunne ha blitt slått sammen ved større arrangementer.

 
Vinterhagen er planlagt som en oase for alle i vinterbyen Hammerfest, men fungerer ikke slik i dag. Foto: SINTEF Byggforsk

 

Valg av boform

Kommunen valgte å organisere boligene som en miks av kommunale omsorgsboliger, sykehjem og private boliger solgt på det åpne markedet. Dette tror man bidrar til å normalisere botilbudet. Dette støtter opp under valget om å legge bygget som et kvartal midt i byen med en park og en kafe som er åpen for alle.

Finansiering

Investeringstilskudd fra Husbanken til sykehjem og omsorgsboliger. Private leiligheter solgt på det åpne markedet.

Suksessfaktorer

  • Blandingen av boformer gjør det mulig å dele fasiliteter.
  • Kommunen valgte å organisere boligene som en blanding av kommunale omsorgsboliger, sykehjem og private boliger solgt på det åpne markedet. Hensikten var å normalisere botilbudet. Hvem som helst kan kjøpe boliger på toppen. Dette støtter opp under valget om å legge bygget som et kvartal midt i byen med en park og en kafé som er åpen for alle.

Utfordringer underveis

  • Vi må skjerme noen med demens for egen adferd i et såpass åpent bygg. Har satt folie på noen vinduer.
  • Mange har vanskelig for å tilpasse seg så mye stimuli.
  • Utfordringer når "vandrerne" kommer til en stengt dør.
  • Man jobber kontinuerlig med å ta i bruk bygget på nye måter hverdagen til å fungere bedre.

Tips til andre

  • Profitterer på de åpne tilbudene som åpen kafé osv.
  • Planlegg en liten stue i tillegg til fellesstue på hver avdeling slik at beboere som har besøk kan ta med gjestene dit i stedet for på rommet eller i kafeen. Flere ulike arenaer for å være sammen som skjermer beboeren for egen adferd.
  • Størrelser grupper: 10 er litt mange, 4-6 er nok ofte bedre for beboerne. 
  • Sørg for bedre implementering av behov i brukermedvirkningsprosessen, slik at tilpasningene blir færre i etterkant.
  • Medisinrom burde ligget tilknyttet avdelingene.
  • To og to avdelinger kunne ha hatt fellesfasiliteter som medisinrom, lager, skyllerom, møterom, avdelingslederkontor, søppelsjakt (dette er ikke, men burde være), skittentøyssjakt (burde være) mellom seg. Da hadde det heller ikke vært så mange dører å forholde seg til i hver avdeling
  • Gode lager for hjelpemidler. Disse tar plass og er hos oss plassert i korridorer.
 
Utsikt fra vinterhage til parkmessig opparbeidet sansehage, andre fellesarealer og beboerrom. Foto: SINTEF Byggforsk

 

Vedlegg

Rapporter

Bildeserie fra prosjektet

Publiserte artikler