Kartlegging av kommunale boliger og leietakere, og etablering av boligkontor

Verdal kommune er ansvarlig for eksempelet.

Verdal. Foto: Verdal kommune

Ansvarlig aktør:
Verdal kommune
Kommunestørrelse:
Mellomstor
Fylke:
Trøndelag
Oppsummert

Beskrivelse av eksempelet

Gjennom systematisk kommunal innsats og deltakelse i statlig finansierte utviklingsprosjekter har Verdal kommune arbeidet systematisk for å redusere antallet bostedsløse og vanskeligstilte barnefamilier. I dag har ikke Vedal kommune bostedsløse innbyggere, og situasjonen for kommunens vanskeligstilte barnefamilier er forbedret.

Ved å kartlegge og veilede kommunale leietakere, og ved å etablere et boligkontor som kan følge opp leietakerne, har kommunen nådd målet om at ingen innbyggere skal være bostedsløse.

Beivisstgjøring i arbeidet med bosetting av barnefamilier har ført til at barnefamilier bare unntaksvis bosettes i kommunale boliger. I tilfeller der barnefamilier må innom en kommunal bolig tilstrebes det å finne bolig i et område som er egnet for barnefamilier, for eksempel områder uten kjent rusproblematikk.

Resultat

  • god oversikt over hvem som bor i kommunal bolig
  • kun vanskeligstilte på boligmarkedet får tildelt kommunal bolig
  • barnefamilier blir prioritert ved tildeling av startlån
  • etablering av nettverk rundt de vanskeligstilte barnefamiliene
  • etablering av booppfølgingstjeneste og boligkontor
  • det er nå ingen bostedsløse i kommunen
  • det er få barnefamilier som bor i kommunale utleieboliger
  • mer enn 80 personer har kjøpt bolig og mer enn 70 personer har skaffet seg bolig i det private leiemarkedet

Bakgrunn

Verdal kommune har ca.15 000 innbyggere, og hadde i 2012 rundt 120 kommunale utleieboliger. Det har vært allment kjent at som følge av stor tilflytting for å skaffe arbeidskraft til Aker Verdal under oljeeventyret på 1970-tallet, hadde kommunen en del sosiale utfordringer. Lokalsamfunnet ønsket å integrere og ivareta alle barn og unge og familier som manglet nettverk, men på grunn av en uoversiktlig situasjon var det flere innbyggere som i stor grad ble nødt til å klare seg selv.

I 2012 ble Verdal kommune med i Husbankens programarbeid. Under en kartlegging i 2012 registrerte Verdal 46 bostedsløse personer. I 2013 begynte kommunen systematisk å gå gjennom alle de 120 kommunale boligene. Det ble kartlagt at 59 barn bodde i kommunal bolig i boligområder med store sosiale utfordringer. Kommunen bestemte seg for å satse på arbeidet med barnefamilier, noe som også var i tråd med Husbankens anbefalinger.

Målsettinger

  • reduksjon av antall bostedsløse
  • oversikt og kunnskap om hvem som bor i kommunens utleieboliger
  • bedre bosituasjon for vanskeligstilte barnefamilier
  • tilbud om booppfølging for de som bor i kommunale leiligheter
  • effektiv og samordna kommunal innsats og bruk av økonomiske virkemidler

Beskrivelse av hvem som gjorde hva

Kartlegging av bostedsløse
I 2012 hadde kommunen mange bostedsløse, og de mest vanskeligstilte hadde dårlig tilgang til kommunale boliger. Kommunestyret vedtok nye retningslinjer for tildeling av kommunal bolig, der det ble beskrevet hvem som skulle ha tilgang på kommunale boliger. For å ha rett til kommunal bolig måtte man nå:

  • ha vært vanskeligstilt på boligmarkedet i mer enn tre år
  • ved søketidspunktet ha bodd i Verdal kommune i minst ett år
  • ha oppholdstillatelse i Norge. 

Booppfølgingstjenesten ble etablert
Booppfølgingstjenesten ble etablert, og utviklet seg etterhvert til en tjeneste som tilbyr oppfølging på mange områder knyttet til bolig.

Boligkontoret ble opprettet
Boligkontoret fikk ansvar for både booppfølging og tildeling av boliger. Boligene tildeles nå etter søknad i henhold til de nye retningslinjene. Ansatte ved Boligkontoret opplevde at den nye organiseringa fikk stor betydning i arbeidet med forankring, involvering og engasjement hos administrativ ledelse, hos politikere og i planverket.

Boligkontoret er nå et lavterskeltilbud der det er lett å stikke innom uten avtale. Det består av et team som jobber spesielt med barnefamilier og de mest vanskeligstilte på boligmarkedet. Teamet samarbeider tett med kommunens servicekontor som forvalter Husbankens økonomiske virkemidler. Boligkontoret har seinere byttet navn til boligsosialt team og blitt organisert under rus-avdelingen.

 

Kartlegging av hvem som bodde i de kommunale boligene

Alle beboerne i de kommunale boligene ble kartlagt, og alle husstander fikk besøk av en representant fra boligkontoret. Leietakerne måtte levere ny søknad om kommunal bolig slik at kommunen kunne vurdere om de de fortsatt oppfylte kriteriene for tildeling. Beboere som ikke fylte kriteriene fikk hjelp til å finne et annet sted å bo. Barnefamilier ble prioritert ved tildeling av startlån, og fikk hjelp av boligkontoret til å finne mer egnede hjem, enten ved å kjøpe egen bolig, eller ved å finne en egnet bolig på det private leiemarkedet.

I løpet av sju måneder flyttet 31 husstander over til bolig i det private leiemarkedet. Åtte husstander fikk bistand til å kjøpe egen bolig. Boligkontoret og NAV gjorde avtaler slik at de som kjøpte bolig ikke fikk dobbel husleie, men kunne søke om å få dekning for dette. Alle husstandene fikk tilbud om booppfølging i tiden etter at de flyttet inn i egen eid bolig. De fikk hjelp til å lage gode rutiner for hverdagsøkonomien, skrive månedsbudsjett, lage regningskonto med faste trekk på løpende utgifter, osv. Oppfølginga ga husstandene en trygghet etter kjøp av egen bolig, og bidro til å sikre boforholdet. 

Noen leietakere var verken i stand til å leie på det private markedet, eller til å kjøpe egen eid bolig. De som fylte kriteriene for kommunal utleiebolig fikk vedtak om dette, og ble tildelt kommunal bolig etter at boligsosialt team vurderte hvilken av de ledige boligene som var mest egnet for den enkelte leietaker. Leietakere med inntekt fra NAV ble veiledet i å legge inn frivillig trekk av husleie i trygdeytelsen eller avtalegiro fra lønnskonto. De ble også anbefalt å søke om booppfølging, og fikk bistand til å søke bostøtte, melde adresseendring til folkeregisteret og posten, samt en gjennomgang av husleiekontrakt og husordensregler. 

Booppfølgingstjenesten besøker leietakere en måned etter at de flytter inn, og ser om leietaker trenger hjelp for å komme på plass, spør om innboforsikring er tegnet, osv. I tillegg foretar de årlige besøk der de går gjennom leietakerens boligkarriereplan. Booppfølgerne jobber systematisk med boligkarriereplanene for å opprettholde den gode oversikten over leietakerne i de kommunale leieboligene, og for å sikre leietakerne en god vei videre. 

Deltagelse i Husbankens læringsnettverk med fokus på vanskeligstilte barnefamilier og sårbare overganger
Kommunen fikk tilbud om å delta i læringsnettverket «Bedre bo- og levekår for vanskeligstilte barnefamilier». Kommunen deltok med stor faglig bredde i nettverksarbeidet, og dette bidro til sterkere fokus på arbeidet med å bedre situasjonen for sårbare familier. I tillegg førte deltakelsen i nettverket til større samstemthet innad i kommunen, og til enda sterkere tverrfaglig og helhetlig innsats mot denne sårbare gruppa.

Etablering av et tverrfaglig samarbeid
Det ble etablert et nettverk som består av NAV, barnevernstjenesten, avdeling for psykisk helse og boligsosialt team, som kan jobbe på tvers av etatene med en familie om gangen, og på en raskere og mer koordinert måte enn tidligere. Familiene og menneskene som takker ja til bistand fra nettverksgruppa må underskrive et samtykke, slik at enhetene kan samarbeide bedre. Mange ulike løsninger kan komme opp i diskusjonene i nettverket, der NAV ofte har en viktig rolle siden de avklarer arbeidsevne, behandler uføresøknader, osv. NAV og boligkontoret har møter annenhver uke. 

Restansemøter
Boligkontoret får beskjed når en husleie uteblir, slik at booppfølgerne kan kontakte beboer og tilby hjelp før restansen blir stor.

Relevant lovverk

Sikre brukermedvirkning

Brukerne er sikret medvirkning på individnivå ved at boligsosialt team jobber sammen med brukeren og tar utgangspunkt i deres ønsker og behov.

Barnefamilier som ønsket å kjøpe egen bolig (fullfinansiert- eller toppfinansiert med startlån) får veiledning gjennom hele prosessen, og bestemmer selv hvor og hvordan de ønsker å kjøpe bolig. Erfaringene fra boligsosialt team er at disse familiene ofte trenger mye veiledning ved boligkjøp, både når det gjelder passede pris, type bolig og hvor boligen bør være plassert.

Bostedsløse som skal bosettes får komme med ønsker om hvor de skal bo og hvilken type bolig de ønsker å bo i. Boligsosialt team forsøker å imøtekomme ønskene, men må se tildelingene i et helhetlig boligsosialt bilde.

Finansiering

  • Kommunale midler
  • Husbankens kommuneprogram
  • Bruk av Husbankens økonomiske virkemidler, blant annet startlån

Suksessfaktorer

  • Booppfølgingstjenesten er organisert i et boligkontor
  • Systematisk gjennomgang og kartlegging av kommunale leieboliger og leietakere, og hjemmebesøk hos alle kommunale leietakere
  • Kommunen har deltatt i Husbankens læringsnettverk “Bedre bo- og levekår for vanskeligstilte barnefamilier” og “Mennesker i sårbare overganger”
  • At politikere, kommunalsjefer, virksomhetsledere og avdelingsledere tok aktivt del i styringsgruppa for prosjektet
  • Etablering av nettverk rundt vanskeligstilte barnefamilier og mennesker i sårbare overganger
  • Koordinering av kommunal innsats i tverrfaglige team
  • Prioritering av vanskeligstilte barnefamilier ved tildeling av startlån
  • Kompetansetilskudd fra Husbanken for å finansiere prosjektarbeid

Utfordringer underveis

  • Organiseringen av boligtjenesten bør være godt gjennomtenkt. Boligkontoret har vært omorganisert to ganger under prosessen, god organisering spiller en viktig rolle både for å forankre kontorets arbeid i det kommunale systemet, og for at riktig brukergruppe skal få kjennskap til, og dermed henvende seg til kontoret.
  • Det er utfordrende å bosette vanskeligstilte i de kommunale boligene når kommunen har mange enheter under samme tak og i samme område.
  • Det ble avdekket et behov for mer differensiert boligmasse, samt noe behov for oppgradering av boligmassen.

Tips til andre

  • Politisk forankring er viktig.
  • Det er viktig med god organisering av booppfølgingstjenesten.
  • Kartlegg alle som bor i kommunal bolig.
  • Beboerne får besøk av booppfølger en måned etter etter innflytting.
  • Beboere får årlige besøk av booppfølger og hjelp til å lage boligkarriereplan.
  • Husleie opprettes som fast trekk fra trygd/lønn.
  • Beboerne får hjelp til å sette opp månedsbudsjett. 
  • Det er etablert et tverrfaglig nettverk med faste møter.
  • Det er tett samarbeid med servicekontoret der Husbankens virkemidler er plassert.

Vedlegg

  1. Kriterier for tildeling av kommunal bolig
  2. Søknadskjema for kommunal bolig
  3. Søknadskjema for booppfølging
  4. Boligkarriereplan
  5. Sjekklister for hjemmebesøk i kommunal utleiebolig
  6. Kartleggingsskjema oppfølgingsbehov
  7. Presentasjon av boligsosialt arbeid i Verdal, sep. 2018

Publiserte artikler

"Å bygge stein på stein". Gode grep i helhetlig boligsosialt arbeid for vanskeligstilte barnefamilier. Melina Røe, NTNU Samfunnsforskning. Der er det skrevet om jobben som er gjort i Verdal kommune.

Videreføring av arbeidet

Tiltaket er implementert i daglige drift i Boligsosialt team i Verdal kommune.