Herre i eget hus - småhus med investeringstilskudd

Forside Asker småhus
Ansvarlig aktør:
Asker kommune
Kommunestørrelse:
Stor
Fylke:
Viken
Oppsummert

Beskrivelse av eksempelet

Tilbud: Småhus med omsorgsstandard på 40 kvadrat, heldøgns tjenestetilbud
Beliggenhet: Sentrumsnært
Målgruppe: Personer med rusproblemer og samtidig psykiske lidelser
Antall: Inntil 6 boliger samlokalisert
Ferdigstillelse: 2017
Eieform: Leietakere i kommunal bolig, husleieavtale på tre år

Som en del av boligutviklingen i Asker kommune, er det kommet på plass et modulbasert småhus med omsorgsstandard som er godkjent av Husbanken for finansiering med investeringstilskudd. Dette er fullverdige boliger som kan tilpasses ut i fra ulike målgruppers behov. Enkelte av boligene kan flyttes til andre kommunale tomter hvis nødvendig. I dette eksemplet er det disse prosjektene som beskrives. 

Resultat

  • Boligene har bidratt til en helhetlig bo- og tiltakskjede, og har gitt færre på venteliste.
  • Brukerne er fornøyd med boligene. Boligene oppleves som hjem og de trives.
  • Det er gis positive tilbakemelding på skjerming fra naboene og hverandre. I begge prosjektene er det et godt samarbeid med naboer.
  • Boligene fremstår som byggeteknisk gode med god kvalitet i materialer og detaljering.
  • Samtidig har boligene god fleksibilitet til å huse brukere med ulike behov.
  • Volds- og utageringsproblematikk er redusert.
  • god skjerming og faglighet har gitt mer trivsel.

 

Bakgrunn

I kommunen var det et stort behov for boliger til målgruppen psykisk helse og rus. For å møte behovet ble det avsatt investeringsmidler over en treårs periode for å utvikle funksjonelle og egnede boliger. Mange ulike aktører i kommunen har vært involvert i arbeidet. Fra behov beskrives, og videre til tidligfase planlegging, reguleringsarbeid, prosjektutvikling, i byggeperioden, ved innflytting og tilslutt for drift av boligene.  

Målsettinger

  • Brukeren i fokus
  • Kombinere fokus på tjenestetilbudet og den fysiske boligen
  • Funksjonelle boliger
  • Spredning av boligene

Beskrivelse av hvem som gjorde hva

Asker kommune har til sammen 120 boliger for personer med rusproblemer og psykiske lidelser. Tilbudet er også forsterket på tjenestesiden, bla. med ambulant oppfølging. Samtidig er det etablert et godt samarbeid med frivillige og politi, og det er etablert nabodialog med velforeninger og nærmiljøet ellers. Brukerråd, pårørendesamarbeid og brukerinvolvering, sammenfattet som medborgerskap, er sentralt i utviklingen av boligene og tjenestetilbudet. 

I det følgende vises til byggeprosess og kvaliteter i byggene. Boligene er bygget for å imøtekomme ulike behov, men likevel spesielt tilpasset for bruk av personer med rusproblemer og psykiske lidelser. Det er brukt ulik byggemetode, det ene er modulbasert og den andre er plassbygd. Tekniske forskriftskrav angir minimums dagslysmengde, takhøyde, støykrav mellom naboer mv.

Forankring både politisk og administrativt har vært avgjørende. Boligene ble koblet til et overordnet boligsosialt program som gav det politisk prioritet og fokus. Det ble etablert et bredt tverrfaglig arbeid ved utvikling av planløsningen for boligene. For å samle erfaringer og sikre lærdom, ble det våren 2018 gjennomført en evaluering av to prosjekter som er oppført med samme planløsning, prototypen småhus.

Byggeprosessen:

Fritt valg av byggemetoden gir bedre konkurranse. Leverandører gis mulighet for fritt valg av byggetekniske løsninger som påvirker positivt til økonomien i prosjektet.

Følgende erfaringer med plassbygde boliger:

  • Tettere oppfølging på byggeprosess etter anbud.
  • Enklere å tilpasse til terreng og fritt valg av fundamentering.
  • De plassbygde boligene er oppført med god terrengtilpasning.
  • Byggemetode må velges ut i fra tomta.
  • Fått til gode tekniske løsninger.
  • Bedre kommunikasjon med lokale leverandører, godt håndverk og solid leveranse.
  • Lokale leverandører gjør det enklere å få tak i deler/komponenter senere.
  • Prosjektet er også noe rimeligere per boenhet. 

Med bakgrunn i ansattes og beboeres erfaringer:

  • Personalet ønsker ofte bedre utebelysning, mens beboerne ønsker å være skjermet med minst mulig belysning. Det finnes utebelysning som kan balansere dette.
  • Rimelige armaturer som gir et normalt inntrykk kan like gjerne benyttes, i stedet for dyre vandalsikre som gir institusjonsfølelse.
  • Listverk, gerikter og fargevalg har betydning for å gi et inntrykk av hjem.
  • Fleksible løsninger utvendig, eksempelvis utvendig bod. Saltak og pulttak kan varieres for å passe inn i øvrig bomiljø.
  • Det må legges inn midler til uteareal/fellesområde i større grad i prosjektene.
  • Andre forhold som bør vurderes er:
    • God lydisolering mellom enhetene.
    • Privat opplevelse med kikkhull i inngangsdør.
    • God ventilasjon. 

Arkitektonisk kvalitet:

Disse boligene er bygget med noe forskjellig byggemetode og for ulike behov. Bildet viser de plassbygde boligene til venstre som ligger i et ordinært bomiljø, og de modulbaserte til høyre er sentrumsnært og mer skjermet fra naboer. Bildene under viser innvendig planløsning og plantegningen med omsorgsstandard.

Begge typehusene

Asker innvendig småhus

Prototype modulhus

Relevant lovverk

  • Plan- og bygningsloven
  • Arbeidsmiljøloven

Sikre brukermedvirkning

Brukerorganisasjoner ble involvert i utviklingen. I tillegg ble brukernes behov ivaretatt ved at man brakte inn erfaringer fra lignende tiltak i Asker, Drammen og Oslo. I evalueringen av prosjektet, sies det likevel at det i større grad burde vært involvert brukere, brukerorganisasjoner og brukerråd. Kommunen fikk til en god naboprosess, herunder møter med velforeningen, som har gitt et godt forhold til naboer.

Kommunen gjorde et utvidet tomtesøk som tok utgangspunkt i brukernes forutsetninger og behov. Eksempelvis nærhet til andre tjenestetilbud, og servicetilbud. For enkelte boliger var skjerming hovedfokus. Det ble etablert en kommunikasjonsstrategi som fungerte godt.  Det er en forutsetning med god naboprosess, herunder møter med velforeningen.

Noen tilbakemeldinger fra beboerne:

  • Oppleves som et hjem.
  • Og oppleves bra å bli skjermet fra naboene og hverandre.
  • De som bor på stedet ønsker å ta grep for å holde området ryddig og ordentlig.
  • Boligene gir en fleksibilitet som er bra for den enkelte bruker.
  • Det har blitt et godt bomiljø, hvor det også gis positive tilbakemeldinger fra naboene.

Finansiering

Kommunestyret vedtok investeringsmidler over en tre årsperiode, til sammen 120 mill. Dette skulle brukes til å etablere til sammen 60 boliger, hvor brorparten var til målgruppen psykisk helse og rus.  Parallelt ble det avsatt driftsmidler.

  • Kommunens investeringsbudsjett, driftsmidler
  • Investeringstilskudd i Husbanken

Suksessfaktorer

  • I prosjekter som dette bør regulering og byggeprosjekt skilles.
  • Bred involvering av alle relevante virksomheter tidlig i planleggingen.
  • Boligbehovet tas inn i faste rutiner som er godt forankring i organisasjonen.
  • Boligbehovet og avklaring rundt driftsmidler må komme på et tidlig stadium.
  • Brukerråd- og organisasjoner, samt brukere må med i prosessen.
  • Økonomi/budsjett må på plass fra start av planlegging, både for investering og drift.

Tips til andre

  • Start planleggingen tidlig. Det tar tid fra en starter med å finne egnet tomt, evt. regulering, til boligene er innflyttingsklare. I mellomtiden kan også behovet for boliger endre seg.
  • Tenk helhetlig, langsiktig og fleksibelt. Nye boliger gir nye muligheter, men bør også kunne benyttes til andre formål/brukergrupper på sikt.
  • Tjenestebehov og boligbehov må sees i sammenheng fra start.
  • Tenk at materialvalg og løsninger tilpasses den enkelte bruker hvis mulig. Sensitivitet hos beboerne varierer.
  • Behov for innbygging/skjulte anlegg gir en følelse av å være overvåket spesielt de med paranoide trekk. Enkelte brukere opplever at de er overvåket gjennom detektorer, luftekanaler mv.
  • Vurder dilemmaet om at skjermede og «private» uterom knyttet til leilighetene er konfliktdempende, men gjør også at personalet mister oversikt.

Vedlegg