Helhetlig boligpolitisk handlingsplan, Bodø kommune

Bodø kommune er ansvarlig for dette eksemplet.

Ansvarlig aktør:
Bodø kommune
Ansvarlig enhet:
Plan- og samfunnsseksjonen
Kommunestørrelse:
Stor
Fylke:
Nordland
Oppsummert

Beskrivelse av eksempelet

Bodø kommune ønsket i større grad å styre og tilrettelegge for god boligutvikling i Bodø. Viktig grep for å oppnå dette var etablering av helhetlig boligpolitikk gjennom boligpolitisk handlingsplan 2014 – 2017 for Bodø kommune som ble vedtatt av bystyret 13.februar 2014. Et annet grep var opprettelse av to nye stillinger som boligkoordinator og boligsosial rådgiver ved kommunens plan- og samfunnsseksjon.

Resultat

  • Vedtatt Boligpolitisk handlingsplan 2014 - 2017 er Bodøs første helhetlige plan for boligpolitikken og omfatter generell boligutvikling, boligsosiale utfordringer og organisering.
  • Gjennom planen tar kommunen grep om boligutviklingen i byen for å sikre nok boliger, god variasjon i boligtyper og en god sosial profil.
  • Planen er et styrende dokument for Bodø kommunes boligpolitiske arbeid og skal styrke kommunes rolle som premissgiver og aktiv tilrettelegger for boligutviklingen.

Bakgrunn

Kommunen hadde følgende utfordringer med den generelle boligutviklingen

  • Det ble bygget for lite boliger, 160 årlig mot behov på 3-400.
  • Ingen klar kommunal strategi for boligutviklingen.
  • Ikke sammenheng eller bredde i bruk av økonomiske virkemidler.
  • Få boligleverandører/ boligprodusenter/ boligaktører i markedet. Ønske om og behov for økt samhandling mellom kommune og boligaktørene. 
  • Utfordringer i boligmarkedet og behov for egnede leieboliger for både studenter, vanskeligstilte, eldre, unge og tilflyttere samt i utkantene/ distriktene i kommunen
  • Kommunen var usikker på om de  boligene som ble bygget i markedet svarte på de behovene innbyggerne hadde.  
  • Man så at det var lite kommunal styring på hvilke typer boliger som ble bygget i det private boligmarkedet.

Utfordringer mht Boligsosiale forhold

  • Press på kommunale boliger.
  • Egnet bolig (funksjon, oppfølging, bomiljø)
  • Rus, rus/psykiatri, flyktninger
  • Unge funksjonshemmede.
  • Bostedsløshet, midlertidig bolig

Utfordringer mht organisering, samarbeid og kompetanse

  • Fragmentert forvaltning
  • Uklar ansvar- og oppgavefordeling
  • Behov for bedre analyse

Målsettinger

Målområde 1 – Generell boligutvikling
Hovedmål 1: Boligutviklingen i Bodø følger befolkningens boligbehov med tanke på antall boliger, type boliger som bygges og lokalisering av nye boliger. Boligutviklingen skal bidra til gode bomiljø og underbygge et folkeperspektiv og en helhetlig og bærekraftig areal-, miljø-, transport- og energiplanlegging.

Målområde 2 – Boligsosiale forhold
Hovedmål 2: Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet i egnet bolig

Målområde 3 – Organisering, samarbeid og kompetanse
Hovedmål 3: Bodø kommune har en organisering av det boligpolitiske arbeidet som styrker kommunens rolle som premissgiver og tilrettelegger i boligutviklingen.

Beskrivelse av hvem som gjorde hva

Trinn 1: Partnerskapsavtale Husbanken
Feb. 11 - Vedtak bystyret om inngåelse
Mai 11 – Partnerskapsavtale inngått

Trinn 2: Organisering av boligpolitisk arbeid
Sep. 11 – Etablering av nettverksgruppe for boligpolitiske spørsmål (NEBOS). Gruppen sammensatt av representanter fra byplankontor, boligkontor, oppvekst  - og kulturavdeling, helse- og omsorgsavdeling, samfunnskontor og Husbanken. Rådmannens ledergruppe - SLM - (strategisk ledermøte) var styringsgruppe for NEBOS.
Okt. 11 – Prosjektleder for prosjekt boligpolitisk handlingsplan ansatt (ved boligkontoret)

Trinn 3: Prosjekt boligpolitisk handlingsplan
Feb. 12 – Boligpolitisk arbeidsplan 2012
Feb. 12 – Prosjektplan boligpolitisk handlingsplan

Trinn 4: Justeringer
Apr. 12 – Søknad på prosjekt «boligsosial utviklingsarena» sendt Husbanken
Sep. 12 – Prosjektleder overført samfunnskontoret
Feb. 13 – Boligpolitisk arbeidsplan 2013
Feb. 13 – Utsatt sluttføring av boligpolitisk handlingsplan til sep. 13
Mai 13 – Ny utsatt sluttføring  av boligpolitisk handlingsplan til des. 13
Sep. 13 – Ytterligere utsatt sluttføring av boligpolitisk handlingsplan til feb. 14

Trinn 5: Sluttføring BPHP
Okt. 13 – Boliganalysene ferdigstilt
Okt. 13 – Mål, strategier og tiltak forankret linjeledelse
Des 13 – Ekstern/intern høring slutt
Jan 14 – Endelig plan forankret linjeledelse og styringsgruppe

Trinn 6:
Feb. 14 – Vedtak i bystyret
Feb. 14 – Boligkoordinator ansatt samfunnskontoret
Apr. 14 – Boligpolitisk arbeidsplan 2014
Jul. 14 – Gjennomføringsplan strategier og tiltak

Relevant lovverk

Lov om folkehelsearbeid skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. I lovens § 5 stilles det krav til kommunens ansvar for å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer som virker inn. Bolig er nevnt som en av faktorene (§ 7).

Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen regulerer kommunale oppgaver og tjenester som NAV-kontoret skal utføre. Formålsbestemmelsen uttaler blant annet at loven skal bidra til at den enkelte skal leve og bo selvstendig. Det følger av § 15 at kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. NAV-kontoret er forpliktet til å finne midlertidig botilbud til de som ikke klarer det selv (§ 27).  Tjenester som retten til opplysning, råd og veiledning, herunder økonomisk rådgivning (§ 17), samt økonomisk stønad (§ 18), individuell plan (§ 28) og kvalifiseringsprogram (§ 29) er også viktige tjenester i det boligsosiale arbeidet

Lov om planlegging og byggesaksbehandling skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Loven skal bidra til god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet.

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester regulerer kommunens ansvar for å sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Oppfølging og bistand i form av personlig assistanse, som omfatter praktisk bistand, opplæring eller støttekontakt (§ 3-2), er kommunale tjenester som skal bidra til å utvikle og styrke evnen til å mestre hverdagen og boforholdet. Kommunene skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, blant annet boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker (§ 3-7).

Sikre brukermedvirkning

  • Grunnlaget for at planens vedtak skulle kunne gjennomføres ble lagt gjennom utarbeidelsen av boligpolitisk handlingsplan. Høsten 2013 fram mot høringsperioden ble det gjennomført grundige møter med alle involverte virksomheter/fagkontorer for å sikre at alle tiltakene og plassering av hovedansvar var både utarbeidet, forstått og forankret på virksomhetsledernivå. Det pågikk også interne prosesser i avdelingene for å komme fram til aktuelle strategier og tiltak. Det ble så gjennomført møter med avdelingenes ledergrupper før rådmannens ledergruppe til slutt gav tilslutning til å sende planen på høring som invitasjon til innspill.
  • Bred involvering i arbeidet med planen, blant annet 10 brukerperspektivmøter
  • Planen er ikke kommunedelplan og har derfor ikke formelt krav om høringsperiode jf. plan- og bygningsloven. Høringsperioden ble annonsert i lokalavisen, plan med vedlegg ble publisert på kommunens hjemmesider. I tillegg fikk et stort antall private, offentlige og ideelle aktører og interesse- og brukerorganisasjoner direkte invitasjon via epost.  
  • Høringsutkastet gikk også til levekårskomiteen, komite for plan, næring og miljø, eldrerådet, råd for funksjonshemmede, ruspolitisk råd og samtlige kommunedelsutvalg. Prosjektleder presenterte utkastet for levekårskomiteen, komitè for plan, næring og miljø, ruspolitisk råd og råd for funksjonshemmede.
  • Interne avdelinger i Bodø kommune fikk også anledning til å komme med nye innspill gjennom høringsperioden, som også medførte nye tiltak og justeringer av foreslåtte tiltak. Høringssvar med kommentarer ligger som vedlegg til boligpolitisk handlingsplan.
  • Utarbeidelse av Boligpolitisk handlingsplan var tett koordinert med utarbeidelse av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel .Sammenhengen mellom planen kommer blant annet til uttrykk gjennom at kommuneplanens målsetting om bærekraftig byutvikling som også er tatt inn i boligpolitisk handlingsplan og i tillegg til arealdelen.

Finansiering

Utarbeidelsen av planen inngikk som en del av det helhetlige utviklingsarbeidet som Bodø kommune gjennomførte i perioden 2011 til 2015. Utarbeidelse av helhetlig boligpolitisk plan var en av innsatsområder i samarbeidsavtalen med Husbanken i tråd med kommuneprogrammet. Kommunen mottok Husbankens boligsosiale kompetansetilskudd til prosjektledelse.

Suksessfaktorer

  • Planens brede innhold hadde solid forankring politisk gjennom vedtaket om partnerskapsavtale med Husbanken fra 2011.
  • Informere bredt om det boligsosiale arbeidet internt i kommunen.
  • Innhente synspunkter og innspill fra andre fagavdelinger tidlig.
  • Skap engasjement og involvere organisasjonen.
  • Fange opp behov og styre prosjekter i en retning som treffer.
  • At prosjektleder boligsosialt samt boligsosial rådgiver ikke ansatt i en enkelt fagavdeling men ved plan- og samfunnsseksjonen som jobber inn mot alle fagavdelingene.
  • Skape samhandling mellom fagavdelingene, unngå fragmentering.
  • Se sammenheng mellom ulike planer og planprosesser.
  • Bred kartlegging, involvering og eierskap.
  • Lære og låne av andre.
  • Eierskap og forankring også i ledelse.
  • Høringsrunde som både gav nye impulser og bekreftet foreslått politikk.
  • Boligkoordinator og boligsosial rådgiver med dedikert ansvar for å følge opp handlingsplanen har bidratt til å holde boligpolitikken levende.
  • Ved å plassere ansvaret for strategisk boligutvikling til samfunnskontoret bidrar dette til at feltet inkluderes og samkjøres med andre strategiområder som blant annet samferdsel, folkehelse, miljø- og energi, næring og generell samfunnsutvikling.
  • Ved i tillegg å inkludere det boligsosiale som sentral del av boligpolitikken er også viktig del av sosialområdet i enda større grad inkludert i kommunens overordnede strategiske arbeid.
  • Krav til hovedansvarlige om å utarbeide gjennomføringsplan for sine respektive tiltak har i stor grad bidratt til økt bevissthet hos hovedansvarlige og gitt en nokså god samlet oversikt over planlagte aktiviteter.
  • Aktiv oppfølging fra boligkoordinator og boligsosial rådgiver vurderes å ha vært avgjørende for at en stor andel av tiltakene i boligpolitisk handlingsplan er iverksatt eller i alle fall planlagt gjennomført.
  • Virksomhetene har i saksframlegg og andre muntlige og skriftlige innspill bevisst henvist til vedtatte tiltak i boligpolitisk handlingsplan når behov for finansiering av tiltak har vært tema. Resultat av økonomi- og budsjettbehandlingen har gitt «god uttelling» gjennom vedtak om finansiering av foreslåtte tiltak fra handlingsplanen. Kanskje skyldes dette den brede politiske oppslutningen rundt planen og at administrasjonen har fulgt opp planen gjennom konkrete planer for gjennomføring og finansiering?
  • Tiltaket har bidratt til tettere samarbeid og forståelse mellom involverte virksomheter. Blant annet har begge saksframleggene til formannskapet hatt fokus både på det boligsosiale og den generelle boligutviklingen.
  • Saker til politisk behandling vurderes som effektiv arbeidsform. Gjennom saksframlegget får administrasjonen strukturert arbeidet og gjennom vedtaket gis de politiske føringene.

Utfordringer underveis

  • Utfordrende å skape engasjement i virksomhetene som har en presset hverdag. Det ble i oppstart lagt opp til bredt sammensatt arbeidsgruppe. Tematikk i møtene spriket nok for mye til å skape nødvendig engasjement. Dette førte til at det ble utfordrende å bli enige om ansvar og roller på området.
  • Man valgte derfor å endre strategi, og spisset kontakt mot de enkelte virksomhetene eller mindre grupper, i tillegg til at man spisset tema og ble mer målrettet i møte med hver virksomhet/fagavdeling. MAn erfarte da at når deltakelse omfatter forhold som berører virksomhetenes egne mål og arbeidsområder er det enklere og både skape engasjement og eierskap til oppgaven.

Tips til andre

Følgende momenter antas å ha bidratt til den store aktiviteten:

  • Grundig prosess under utarbeidelse av handlingsplanen.
  • Omfattende høringsrunde hvor aktuelle aktører ble kontaktet særskilt.
  • Bred oppslutning om planen i bystyret. Alle vil det samme!
  • En hovedansvarlig for hvert tiltak i planen. Alle hovedansvarlige har bidratt i utforming av tiltak og samtykket til sitt hovedansvar.
  • Dedikert ressurs ved Plan og samfunnsseksjonen (boligkoordinator) som aktivt følger opp hovedansvarlige. Både bestille gjennomføringsplan og ikke minst bistå i utarbeidelse av gjennomføringsplan. Boligkoordinator påtar seg delansvar/oppgaver når hensiktsmessig, men bevisst at sektoransvar følges.
  • Boligkoordinator og prosjektleder for boligsosial utviklingsarena ved Plan og samfunnsseksjonen har ansvar for en rekke egne tiltak. Bidrar til jevn framdrift for boligarbeidet.
  • Styrking av ytterligere en boligpolitisk ressurs ved Plan og samfunnsseksjonen signaliserer at kommunen satser på bolig.
  • Pågående aktiviteter i virksomhetene knyttes til tiltak i vedtatt Boligpolitisk handlingsplan. Det samme gjelder nye behov for finansiering.
  • Finansiering av vedtatte tiltak forankres gjennom egne saksframlegg til formannskap/bystyret og inkluderes i perspektivmelding og økonomi/budsjettplan. Tett samarbeid mellom samfunnskontoret og øvrige avdelinger.

Rapporter

Boligpolitisk handlingsplan Foranalyse Generell boligganalyse Bodø Boligsosial analyse Bodø Høringsinnspill til Boligpolitisk plan

Publiserte artikler

Om boligsosial handlingsplan på Bodø kommunes nettsider

Videreføring av arbeidet

Planen er vedtatt, og gjennomføring av denne er i tråd ved vedtaket.

Vedlegg

Innledende spørsmål til virksomheter-kartlegging av boligsosiale utfordringer Sammenstilling av søknader om kommunal bolig Antall kommunale boliger Befolkning og boforhold Bygninger Eksempel på føringer for lokal boligpolitikk Eksempel på interessentanalyse Hvem gjør hva Igangsatte posjekter i kommunen Individkartlegging Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet Kommunale tomteressurser Kommunens bruk av boligøkonomiske virkemidler Kommunale utleieboliger Plantall realisering av plantallene Statistikkveileder generelt kunnskapsgrunnlag vurdere tiltak i lys av kartlagte utfordringer og lokale bolig- og velferdsoppgaver