Gullhella omsorgsboliger i Asker

Fasade Gullhella
Foto: Karin Høyland
Ansvarlig aktør:
Asker kommune
Kommunestørrelse:
Stor
Fylke:
Akershus
Oppsummert

Beskrivelse av eksempelet

Gullhella er et boligtilbud for eldre med omfattende hjelpebehov. Omsorgsboligene har høy kvalitet, og de kan omgjøres til sykehjem ved endret behov. Gullhella har fast bemanning og felles måltider etc. som et sykehjem. Institusjonspreget er dempet gjennom en planløsning uten lange korridorer. Valg av tre og tegl som materialer bidrar til å gi et hjemlig preg. Det er god tilgang til utearealer og romslige terrasser. Boligene er bygd som et tilbygg til eksisterende sykehjem.

Målgruppe: Eldre med omfattende hjelpebehov
Størrelse: 60 nye omsorgsboliger 
Ferdigstillelse: 2015
Byggherre: Asker kommune
Arkitekt: Linje Arkitektur AS
Eieform: Kommunalt eide omsorgsboliger

Resultat

  • Tiltalende boliganlegg. Mange synes det er fint her.
  • Anlegg med høy teknisk standard - passivhus.
  • Vi har fått til gode boliger med en behagelig stemning og hjemlig atmosfære.
  • Åpen korridor mot fellesareal gjør at du ser fellesarealene når du kommer ut av boligen din. Tilbudet er derfor godt egnet for personer med demens.
  • Godt planlagt og attraktivt uteareal, både på bakkeplan og gjennom store terrasser i de øvrige etasjene.  
  • Forsøksbygg for KNX-styring, signalanlegg og pasientskjermer på hvert rom. Dette er på mange måter Asker kommunes foregangsbygg.  

 benker ute

 

Bakgrunn

Asker kommune hadde behov for flere plasser til personer med omfattende hjelpebehov. Noen av beboerne kom flyttende fra et sykehjem som ble nedlagt, andre kom flyttende fra egen bolig.

Asker valgte omsorgsboliger som boform fordi dette ga større fleksibilitet. Boligene er imidlertid utformet slik at tilbudet også kan brukes som sykehjem. Det har skyllerom, og det er tilrettelagt for bruk av takheis etc.

Målsettinger

  • Bygge omsorgsboliger med hjemlig preg. Redusere lange korridorer. Farger og materialer skulle støtte opplevelse av hjemlighet.
  • Bygge fleksible løsninger. Muligheter for å bruke boligene både som "sykehjemsplasser" og omsorgsboliger. To og to boliger kan også slås sammen til en større parleilighet (60 m2 brukes til noen ektefeller)
  • Bygge boliger med utsikt både til naturen og til fellesarealer inne og i atriet.
  • Husene skulle ha ambisjoner om lavt energibruk og holde passivhusstandard.
  • Utprøving av ny velferdsteknologi blant annet KNX-styring, signalanlegg og pasientskjermer på hvert rom.
  • Parallelt med byggingen ønsket man å implementere en tjenesteideologi som har basis i hverdagsrehabilitering.

Om anlegget

Anlegget består av to treetasjes boligfløyer med atriumsutforming. Atriumet åpner seg opp mot to innvendige gårdsrom mot sørvest. Den nye bygningsmassen er knyttet sammen med et eksisterende sykehjem. Det er etablert nye innganger og fellesfunksjoner som frisør, fotpleie og legekontor. Bygget har passivhusstandard.  

 

 Utomhusplan

 Illustrasjon: Linje Arkitekter AS

 uteområder

Gårdsrom og bearbeidet uterom gir lett tilgang til tilrettelagt uteareal. Foto: Maida Mulaosmanovic

 Utomhusanlegg

Det er store og fint beplantede utearealer. Disse er tilrettelagt slik at man kan velge om man vil sitte i sol, skyggen eller rusle/bli trillet en tur rundt hele anlegget.

Planløsning

Hver etasje er en avdeling på mellom 8 og 10 boenheter. Antallet varierer mellom etasjene.  Det er planlagt mulighet for å slå sammen to boenhet i en toromsleilighet for ektefelle/samboer. Gruppene har felles stue og kjøkken som ligger åpent ut mot gangsonene. Dette gjør at man ser mot fellesrom og aktiviteter når man kommer ut av boligen sin. Korridorene er formet som en slags gate med en inntrukne innganger til boenhetene. Beboerne har både utsyn til naturen og parken og inn mot fellesarealene. Fellesarealene er skilt fra korridorer med en branngardin.

 

 planløsning

Sprang i korridorforløpet og flere innganger bryter ned korridorene slik at de ikke virker lange inne i bygget. Plassering av badene og god takhøyde gjør at de private boenheter virker romslige og det er mulig å møblere på mange ulike måter.  

Materialbruk, detaljløsninger

Bruk av tegl og tre gir en atmosfære som oppleves som rolig og hjemlig. Forran hvert beboerrom er det en inntrukket sone som markerer inngangen til den private boenheten. Planter eller andre kjennetegn kan settes på benken og bidra til at det er lettere å kjenne seg igjen.   

Materialvalg interiør

 

 Foto: Karin Høyland og Maida Mulaosmanovic

Byggets tekniske kvalitet

Bygget er et såkalt passivhus, og med omfattende mulighet for styring av byggets tekniske løsninger for å redusere erergiforbruk. Lys dimmens for eksempel ned, og det er installert varmepumpe. Kommunen understreker betydningen av at energirådgivere kom tidlig inn i prosessen. Det ble også avholdt et passivhuskurs på byggeplassen for håndtverkere, dette oppleves som nyttig tiltak for at resultatet skulle bli bra.

Tjenestetilbudet

Leder forteller at det har vært jobbet parallelt med hvordan man skulle ta i bruk dette nye bygget, og benytte dette som en gylden anledning for samtidig også å videreutvikle tjenestetilbudet. Fysioterapeuter bruker for eksempel aktivitetsrommene her. Det jobbes systematisk med å øke beboernes mestring i hverdagen, omsorgsfilosofien er bygd opp rundt teorien om hverdagsrehabilitering. Dette innebærer for eksempel fokus på det å bli sterkere i beina, forebygge fall og for eksempel det å kunne spise selv. 

Erfaringene evalueres og man kan dokumentere forskjeller. Det er viktig å få inn dette som en grunnholdning i hele personalgruppen. Gullhella er også en "syngende" eldreinstitusjon. De samarbeider med Akershus musikkråd om et prosjekt. Sang og musikk betyr ufattelig mye for hvert eneste menneske. Musikksmak og hva man har opplevd tidligere registreres systematisk og så prøver man å tilpasse seg dette når tilbudene skal etableres. Det er en egen kulturkonsulent som jobber med dette. Det foregår også noe som kalles for generasjonssang, der barnehager synger sammen med de eldre.  Det synges gamle viser som de eldre kan og som barna skal lære seg. De fine lokalene legger godt til rette for å invitere inn til denne typen aktiviteter. 

 babysang

Illustrasjonsfoto: Karin Høyland

Velferdsteknologi

Man anser fortsatt at bruken av velferdsteknologien å være inne i en innkjøringsperiode. Det er installert KNX-styring, signalanlegg og pasientskjermer på hvert rom Når man logger på denne så kommer det automatisk opp rom nr x med info om beboeren som bor der. Han er sånn og ønsker sånn etc. Og så kommer også tiltaksplanen opp. Man har fortsatt stor tro på at det skal fungere bra etter hvert. 

 

Sikre brukermedvirkning

Kommunen er fornøyd med en høy grad av brukermedvirkning i hele prosessen. Ansatte ble tidlig trukket inn i prosessen sammen med Linje arkitektur. DE var på befaring og drøftet ulike løsninger. De opplevde de påvirket og er i dag svært tilfreds med løsningen slik den ble. 

Finansiering

Investeringstilskudd fra Husbanken.

Utfordringer underveis

Det er en stor og kompleks byggesak, så det var flere utfordringer underveis. Grunnforholdene viste seg for eksempel å være dårligere enn antatt. Og det oppsto en vannlekkasje i den eksisterende delen.Både byggherre og rådgivere opplever prosessen som positiv, fordi de ulike aktørene har spilt på lag. Det har vært et tett samarbeid mellom arkitekt, byggherre, entreprenør og underentreprenører hele veien. Åpne løsninger mellom korridor og stue kjøkken var viktig, dette løste vi med branngardiner og god brannseksjonering.

Tips til andre

  • Vi opplevde at det var et godt grep å både ha en prosjektleder fra eiendomsavdelingen og en prosjektleder fra bestillerenheten i Helse og omsorg.
  • Velg arkitekter med omhu. Flinke arkitekter har bidratt til et anlegg, som vi synes har blitt veldig fint. Arkitektene var flinke til å trekke oss brukere inn i utviklingen av løsningen.
  • Det ble kjøpt inn hjelpemidler og utstyr som om det er et sykehjem. Det spares mye arbeidstid på dette, framfor å måtte søke hver gang til NAV hjelpemiddelsentralen på vegne av hver beboer. Kostnadene ble bakt inn i prosjektet fra start, for alle beboere her trenger det jo det (sykeseng etc,).
  • Utnytt muligheten når dere bygget nytt, også til å endre til ett nytt tjenestekonsept. Vurder både nye typre tilbud eller bare nye måter å tenke på. Det er lettere å endre måten å jobbe på når man starter med nye folk i et nytt bygg.
  • Selv om det er boliger, ser vi at det ikke behov for private boder. De blir nesten ikke brukt. De som flytter hit tar ikke med seg så mange ting. Bodarealet trengs bare til hjelpemidler og fellesutstyr etc.
  • Vi har valgt vaskemaskiner med høy kvalitet (industrimaskiner) i bogruppene, og det er vi fornøyd med. Asker kommune har satt bort vask av "flatt tøy".
  • Forsøksbygg for KNX-styring, signalanlegg og pasientskjermer på hvert rom. Nå studeres om denne teknologien er bærekraftig, men man har ikke fått alt til å fungere hundre prosent ennå. –"Men vi ser fortsatt potensiale og også hvilke kvaliteten det gir. Men det tar tid å få slike ting i ordentlig i drift". 

Publiserte artikler

Vedlegg

Bildeserie fra Gullhella i powerpoint