Funksjonstilpasning av boliger i Steinkjer

Steinkjer kommune er ansvarlig for eksempelet.
Ansatte og beboere under funksjonstilpasning i Steinkjer
Ansvarlig aktør:
Steinkjer kommune
Kommunestørrelse:
Stor
Fylke:
Trøndelag
Oppsummert

Beskrivelse av eksempelet

Mer funksjonelle boliger kan gi stor samfunnsgevinst og store innsparinger for kommunen. Målet for kompetanseprosjektet i Steinkjer var å kartlegge om funksjonstilpasning av boliger er et effektivt forebyggende tiltak.  

Resultat

  • Større samarbeid internt i kommunen rundt funksjonstilpasning, og flere som har et ansvar for å tenke universell utforming
  • Et aktivt kommunalt boligteam
  • Kurs i funksjonstilpasning rettet mot håndverkere, eiendomsmeglere, arkitekter, takstmenn og entreprenører – «fremtidens forebyggende helsearbeidere»
  • 332 boliger fra årene 1950 til 1980 er kartlagt med tanke på funksjonalitet
  • Innbyggerne som har fylt ut funksjonsattesten og fått bistand fra kommunen er fornøyde og flere tenker nytt og mer reflektert rundt tilpasning av egen bolig til framtidige behov
  • Delmålene er nådd, men det overordnede målet om bevisstgjøring av innbyggerne samt innsparing av midler for kommunen, vil ta lengre tid enn prosjektperioden. Dette vil kreve aktiv oppfølging over år.

Bakgrunn

Kommunen har en rolle som pådriver for positiv samfunnsutvikling. I Steinkjer er det 3914 boliger (eneboliger, tomannsboliger og rekkehus) fra tidsperioden 1946 til 1960. Utsettelse av behov for omsorgstjenester som følge av mer funksjonelle boliger kan gi store innsparinger for Steinkjer kommune. En «typisk» funksjonsforbedring av boliger som å tilrettelegge alt på ett plan kan koste 500 – 700.000. Alt over tre års økt botid vil være en lønnsom investering i et samfunnsperspektiv.

Målsettinger

  • Nå ut med informasjon til befolkningen og bevisstgjøre innbyggerne med tanke på egne valg ved oppussing/omgjøring av bolig
  • Kartlegge ca. 360 boliger i Steinkjer med tanke på funksjonalitet
  • Kartlegge årsak til flytting for personer som har flyttet fra boligen sin til sentrumsnære leiligheter
  • Utvikle nye metoder og verktøy for kommuner for effektiv funksjonstilpasning av boliger
  • Fjerne praktiske barrierer som hindrer boligeiere i å foreta nødvendig oppgradering av boligen, for å møte framtidige behov som følge av funksjonsnedsettelse 

Beskrivelse av hvem som gjorde hva

Overordna målsetting har vært å nå ut med informasjon til befolkningen og bevisstgjøre innbyggerne angående egne valg ved oppussing/ omgjøring av bolig «i rett tid», før det blir et problem eller at det oppstår et akutt behov. Kommunen har uttrykt ønske om å se nærmere på mulighetene for besparelser på sikt ved at en mer forebyggende tankegang spres til befolkningen. Innsparing kan skje over tid ved gradvis forebyggende arbeid.
Prosjektet startet opp tidlig i 2016. Ved prosjektoppstart ble det oppnevnt en prosjektleder i 20% stilling og en prosjektmedarbeider i 20% stilling. Begge med bakgrunn som ergoterapeuter. Tidlig i 2016 ble det utformet prosjektsøknad og holdt formøter. En egen styringsgruppe og prosjektgruppe ble etablert. Prosjektet innhentet kunnskap og muligheter for praktisk gjennomføring, og det ble avholdt møter med samarbeidspartnere.

Trinn 1: Kartlegging

Innhente nødvendig informasjon om boligmassen i samarbeid med byggesaksavdeling. Sende ut og bearbeide spørreskjema. Først ble det gjort en kartlegging av flytteårsaker hos de som har flyttet til sentrumsnære leiligheter. 750 brev ble sendt ut og det kom 415 svar.

Undersøkelsen avdekket ulike årsaker til flytting fra ulike boformer:

  • Den dominerende årsaken til flytting for personer i enebolig er praktiske forhold ved boformen (vedlikehold, hagearbeid, snømåking etc.)
  • De som har flyttet fra rekkehus, leilighet eller gårdsbruk flytter i større grad på grunn av avstander og funksjonalitet. 

Neste steg var å sende ut brev til boligeiere. Etter drøftinger med andre parter, ble konklusjonen å kartlegge boligmassen "på tvers av alder". Fokus ble på boliger bygd på 50, 60- og 70-tallet siden disse husene ofte er bygd med bad og soverom i 2. etasje. 1500 brev ble kjørt ut, og ca. 380 svar kom inn totalt.

Hovedfunn fra funksjonskartlegging av de 332 boliger som ble analysert fra årene 1950 til 1980 i Steinkjer:

  • Over halvparten av boligene er ikke umiddelbart tilrettelagt slik at beboerne kan mestre daglige aktiviteter i ulike livsfaser og med ulike brukerforutsetninger.
  • 60 prosent av boligen har «alle romtypene» på inngangsplanet.
  • 1 av 4 (25 prosent) har trinnfri atkomst.
  • Nesten alle (90 prosent) har biladkomst til inngangspartiet.
  • Ut fra en vurdering av primærkriteriene for tilgjengelighet er det bad/toalett som gjennomgående har minst tilgjengelighet. Det var også mange entreer/inngangspartier som krevde tilpasninger for den som ikke kan gå trapper.

Trinn 2: Utføre funksjonstesting av boliger

Innbyggere i Steinkjer kommune har henvendt seg til prosjektgruppa etter å ha hørt/ lest om prosjektet med ønske om hjelp til en gjennomgang av funksjonsattesten. I løpet av året har vi hjulpet omlag 10 personer gjennom prosessen med utfylling av funksjonsattesten/ gjennomgang av bolig, gitt råd og veiledning i forbindelse med søknad om tilskudd og skrevet funksjonsvurderinger som vedlegg til søknader om hjelpemidler fra NAV Hjelpemiddelsentralen. Det har vært et tett samarbeid med arkitekter, byggmestere, representant fra Avdeling for Plan og Byggesak samt representant fra Bolig- og tildelingskontoret.

Et utvalg ansatte i kommunen har, etter oppfordring fra arbeidsgruppa, tatt en gjennomgang av boligen sin og fylt ut funksjonsattesten (papirversjon). De som engasjerte seg og deltok ble premiert. Den elektroniske utgaven av funksjonsattesten samt den forkorta versjonen ble også send ut til alle ansatte i Avdeling for omsorg, Avdeling for helse, til Husnemnda, Formannskapet og til alle avdelingsledere i kommunen. Oppfordringen som fulgte var "Bli din egen boligekspert!"

Trinn 3: Samfunnsøkonomisk analyse

Trøndelag Forskning- og Utvikling (TFOU) fikk oppdraget med tallanalyse og bearbeiding av innkomne registrerte skjema og kommentarer.

Boligens funksjonalitet påvirker hvilke velferds- helse- og sosialtjenester som kan gis i brukers bolig, og når man eventuelt må ha institusjonsplass. Ett års utsettelse av å motta hjemmebaserte tjeneste vil ha en millionverdi for kommunen. 

Trinn 4: Informasjonskampanje og formidling av resultat

Informasjonsarbeidet har pågått siden oppstart i februar 2016. Vi har vært på Boligmessa i Steinkjer, hatt «informasjonstorg» på kjøpesenter, deltatt på fagdag, laget opplæringspakker for håndverkere og andre og gitt veiledning til dem som ønsker å oppgradere boligen sin. Funksjonsattesten er nå tilgjengelig for alle interesserte på kommunes nettside.

Kontakt med næringslivet og opplæring

Kommunen etablerte i løpet av prosjektet kontakt med folk i næringslivet; håndverkere, eiendomsmeglere, arkitekter, takstmenn og entreprenører. Disse har blant annet fått opplæring i funksjonalitet og funksjonstilpasning av bolig.

Finansiering

Steinkjer kommune mottok kompetansetilskudd fra Husbanken til prosjektet.

Vedlegg

Boligtilpasning i Steinkjer kommune - brosjyre (pdf) 

Funksjonstilpasninger av boliger i Steinkjer kommune. Sluttrapport, Husbanken (pdf) 

I vedlegg til sluttrapporten ligger spørreskjema, milepælsplan, informasjonsskriv til innbyggere, agenda for kursdag for entreprenører og håndverkere, med mer. 

Kommunen har også laget:

  • Veiledningsguide fra A til Å med trinnvis oppsett på hva man kan gjøre dersom man ønsker å oppgradere boligen sin.
  • «Opplæringspakke» i bolig og funksjonalitet for håndverkere og samarbeidspartnere.

For mer informasjon om veiledningsguide og opplæringspakke, kontakt Steinkjer kommune.