Fra ungdom til voksen

Oslo kommune er ansvarlig for dette eksemplet.
Ansvarlig aktør:
Oslo kommune
Ansvarlig enhet:
Barneverntjenesten og NAV
Kommunestørrelse:
Stor
Fylke:
Oslo
Oppsummert

Beskrivelse av eksempelet

Bydel Bjerke hadde behov for å øke innsatsen rundt ungdom i alderen 17-25 år. Det var ønskelig med et tettere samarbeid mellom barneverntjenesten og NAV. Prosjektet Fra Ungdom til Voksen ble utviklet som en del av Boligsosialt utviklingsprogram (BOSO) i perioden 2011-2015. Gjennom deltakelsen i programmet ble prosjektet utviklet, blant annet for å bidra til helhetlig boligsosialt arbeid i bydelen.

Resultat

Effektmål:
Bydel Bjerke har gode prosedyrer og jobber metodisk med ungdom i kontakt med barneverntjenesten og NAV, som opplever overganger knyttet til bolig som utfordrende.

Resultatmål:
Ungdom mottar god og helhetlig booppfølging uavhengig av tjenesteyter når de er i behov for oppfølging fra Bjerke barneverntjeneste eller Bjerke sosialtjeneste.

Prosjektmål:
Det er utviklet gode metoder og prosedyrer som sikrer god oppfølging av ungdom med boligbehov i bydel Bjerke.

Bakgrunn

For ungdom som har tiltak fra barnevernet, kan sluttfasen oppleves som utfordrende. Overgangen til enten klare seg selv, eller leve med behov for bistand fra NAV, kan virke brå for mange ungdommer. Bydel Bjerke så et behov for å gjøre denne overgangen, som gjerne handler om å flytte til egen bolig, enklere for ungdom. I hele prosessen med å skaffe seg egen bolig, og deretter flytte inn og bebo boligen, kan ungdom ha behov for bistand fra kommunen.

Mange ungdom har ikke bodd alene før, noen sliter med utfordringer knyttet til rus og psykisk helse. For å ha mulighet til å følge opp denne gruppen, så Bydel Bjerke behov for å søke om midler fra tilskudd til boligsosialt arbeid til booppfølgere som skal jobbe med ungdom i alderen 17-25 år som bor i egen bolig eller er bostedsløs.

For ungdom som overføres fra barnevern til sosialtjeneste, er det en fare for at tjenester forsvinner. I noen tilfeller kan det være at sosialtjenesten ikke har kapasitet til å følge opp ungdommen, i andre tilfeller kan det være at ungdommen bryter kontakten med sin kontaktperson, gjerne fordi man ikke har opparbeidet en relasjon. Gjennom prosjektet var det en mulighet for sosialtjenesten å følge opp brukere fra de var under barnevernets omsorg, til de var skrevet ut av barnevernet.

Booppfølgerne skal følge opp ungdommene slik at de klarer å beholde egen bolig og i noen tilfeller bistå ungdom uten bolig å skaffe seg dette. I tillegg skal de sørge for at avslutning på tjenester fra barnevernet foregår på en god måte for bruker og bydel, og bistå med overføring av tjenester fra barnevern til sosialtjeneste eller andre tjenester i bydelen. For ungdom som ikke har behov for videre tjenester, enten de avslutter i barnevernet, eller ungdom som er tilknyttet NAV får inntekt som tilsier at de ikke har behov for videre støtte fra NAV, skal det tilbys oppfølging for å sikre at de klarer seg selv i fremtiden.

Målsettinger

Effektmål:
Bydel Bjerke har gode prosedyrer og jobber metodisk med ungdom i kontakt med barneverntjenesten og NAV, som opplever overganger knyttet til bolig som utfordrende.

Resultatmål:
Ungdom mottar god og helhetlig booppfølging uavhengig av tjenesteyter når de er i behov for oppfølging fra Bjerke barneverntjeneste eller Bjerke sosialtjeneste.

Prosjektmål:
Det er utviklet gode metoder og prosedyrer som sikrer god oppfølging av ungdom med boligbehov i bydel Bjerke.

Beskrivelse av hvem som gjorde hva

Trinn 1
Leder for Boligsosialt utviklingsprogram sendte søknad om prosjektmidler fra Fylkesmannen. Søknaden ble innvilget og prosjektmedarbeidere ble ansatt. Prosjektet ble organisert med styringsgruppe, prosjektleder, prosjektansvarlig, prosjektmedarbeidere og prosjektgruppe. Det ble ansatt to prosjektmedarbeidere, en ansatt i barnevernstjenesten og en ansatt i NAV Sosialtjenesten. På den måten ble prosjektet godt forankret på begge tjenestesteder, både faglig og organisatorisk. Prosjektmedarbeiderne jobber med saker fra begge tjenestesteder uavhengig av ansettelsesforhold. Utad er prosjektet én.

Trinn 2
Prosjektansatte og prosjektledelse informerte om arbeidet til ansatte i NAV og Barnevernstjenesten. Saksbehandlere startet da med å henvise aktuelle ungdom og oppfølgingen var i gang. Prosjektmedarbeiderne startet da arbeidet med å etablere samarbeid mellom de to tjenestestedene samt andre samarbeidspartnere.

Om arbeidet med ungdommene:
Etter at prosjektet har mottatt henvisning settes det opp avtale sammen med ungdom, saksbehandler og prosjektmedarbeider. Deltakelse i prosjektet er frivillig og motivasjon for endring i eget liv er forutsetning for deltakelse. Når det bestemmes at en ungdom skal inn i prosjektet lager ungdom og prosjektmedarbeider en plan for veien videre. Planen baseres på ungdommens egne ønsker og det gjøres avtaler om rolleavklaring og oppgavefordeling. Prosjektet har utarbeidet skjema for egenpresentasjon og samtykkeskjema. Sistnevnte ligger til grunn for at prosjektet skal kunne samarbeide med andre deler av hjelpeapparatet som er en del av ungdommens liv. Varighet avhenger av ungdommens behov for oppfølging. For ungdommene som har sak gjennom NAV er flere avsluttet etter bosetting i ny bydel da saken må overføres og prosjektet er tilknyttet bydel Bjerke. For ungdom som kommer inn i prosjektet som ettervernstiltak fra Barnevernstjenesten kan vi følge dem videre. For ungdom med sak i Barnevernstjenesten er oppfølgingen en del av tiltaksplanen og ved saker fra Sosialtjenesten lages det vedtak om § 17 om råd og veiledning i Sosialtjenesteloven. I tilfeller hvor ungdom har sak hos begge tjenestesteder tar man utgangspunkt i henvisende instans.

Trinn 3
Prosjektet sender årlig søknad om prosjektmidler. Prosjektleder og prosjektmedarbeidere utarbeider prosjektplan som inneholder mål for arbeidet, struktur, bakgrunn, hovedaktiviteter og ressursbehov. Prosjektgruppen har jevnlige møter med statusoppdatering, utveksling av erfaringer, idéer og utfordringer.

Relevant lovverk

  • Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (Sosialtjenesteloven).
  • Lov om barneverntjenester (barnevernloven).
  • Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (Forvaltningsloven).

Sikre brukermedvirkning

I det første møtet med ungdommen fylte de ut en egenpresentasjon. Tanken bak dette er at ungdommen selv kan definere sine egne utfordringer. Vi setter i etterkant av dette sammen opp felles mål som vi skal jobbe mot. Fokus for arbeidet har vært at ungdommen leder prosessen som dreier seg om endringer i deres eget liv. De ble da en aktiv deltager i sin egen endringsprosess.

Finansiering

Det ble opprette to 100 % stillinger som ble finansiert med midler fra fylkesmannen, de tiltakene som ble benyttet rundt hver enkelt ungdom ble dekket av bydelens budsjett.

Suksessfaktorer

  • Prosjektmedarbeidere fra begge tjenestesteder som jobber på tvers
  • Tilrettelagte rammer for tett og individuell oppfølging
  • Faglig forankret fra begge tjenestesteder
  • Endringsarbeid gjennom relasjon med ungdommene.
  • ruke tiden til vår fordel, med andre ord det er rom for å snuble underveis. Stabile voksenpersoner rundt som sammen med ungdommen hjelper dem opp på beina igjen og guider dem i riktig retning.

Tips til andre

  • Kartlegg hva som finnes av samarbeid i forkant. Og hvem som sitter på den kunnskapen dere trenger.
  • Arranger felles treff, eksempelvis fagseminar, erfaringsseminar og Workshop slik at de som jobber med denne målgruppen i bydelen vet hvem som gjør hva.
  • Ikke vær redd for å spørre en kollega, det er nesten alltid noen som sitter på den kunnskapen du søker etter.

Videreføring av arbeidet

Prosjektet avsluttes 31.05.17. Videreføring er under diskusjon i budsjettprosess 2017.

Vedlegg

Fra ungdom til voksen - egenpresentasjon av ungdommen Fra ungdom til voksen - bestillingsskjema NAV Fra ungdom til voksen - bestillingsskjema Utfører Fra ungdom til voksen - samtykkeerklæring