FDV-arbeid i kommunal etat

Bergen kommune er ansvarlig for dette eksemplet.
Ansvarlig aktør:
Bergen kommune
Kommunestørrelse:
Stor
Fylke:
Hordaland
Oppsummert

Beskrivelse av eksempelet

Bergen kommune har de siste årene arbeidet med utvikling, organisering og etablering av en kommunal etat hvor alle de kommunale boligene samles og alt FDV-ansvar og arbeid med oppgradering og vedlikehold samles. Dette var fra 1991 til 2014 organisert som et kommunalt foretak (KF). KF-et var et effektivt kommunalt verktøy for gjennomføring av kommunens forvaltning, drift og vedlikehold av alle kommunale boli-ger, både på strategisk og operativt nivå. KF-et var videre ansvarlig for av overordna planer og prioritering av økonomiske virkemidler i budsjett og økonomiplaner. Bergen Bolig og Byfornyelse KF ble fra 2014 omorganisert til Etat for boligforvaltning med samme ansvars- og arbeidsområde. Primæroppgaven er etablering av utleieboliger og andre botilbud, oppgradering, forvaltning, drift og vedlikehold av disse, samt iverksetting av bolig-, bo- og miljøtiltak.

Resultat

  • Sentral og samlet organisering og etablering vedtatt av bystyret og fulgt opp i kommunen.
  • Fysisk lokalisering i nærhet til kommunens boligetat som tildeler alle kommunens boligsosiale virkemidler.
  • Fysisk samlokalisering med kommunens eiendomsetat som er ansvarlig for planmessig utvikling og strategisk bruk av kommunale bygg og tomter mv.

Bakgrunn

Disse funksjonene var etablert til dels spredd på flere etater i kommunen. Nå er de i en bygning i umiddelbar nærhet til boligetat, etat for bo-oppfølgning, planetat og teknisk som to kommunale etater

Målsettinger

  • Formålet med organisering er å klargjøre arbeids-og ansvarsområder, få til bedre kommunal ressursutnytting og bedre samhandling, mer effektiv bruk av kommunale ressurser.
  • For områder med dårlige levekår, skal omorganisering kunne påvirke koordinerte kommunale tiltak.
  • Omorganiseringen skal brukes til et effektivt FDV-arbeid som kan gi gode og trygge boliger og bomiljø, bedre situasjonen i områder med mindre gunstige levekår ved å sette inn samla tiltak for å snu utviklingen i områder med en uheldig utvikling.

Beskrivelse av hvem som gjorde hva

Trinn 1
Arbeidet med organisering ble prioritert i Byrådets politiske plattform

Trinn 2
Definering av Prosjektgruppe og mandat, styringsgruppe Byråden.

Trinn 3
Prosjektleder, seksjonssjef, utkast til sak for Byrådet

Trinn 4
Sak politisk vedtatt i Byrådet, Etat for Boligforvaltning etablert i 2014 med samme ansvars- og arbeidsområde som KF-et Bergen Bolig og Byfornyelse. Sak endelig behandlet av bystyret.

Relevant lovverk

  • Kommuneloven
  • Forvaltningsloven
  • Plan- og bygningsloven

Sikre brukermedvirkning

Store deler av involverte etater i kommuneadministrasjonen deltok i etableringen av det opprinnelige KF-et. Byrådet fortok endringen til kommunal etat som ble behandlet av bystyret.

Finansiering

Innsats av kommunalt ansatte dekkes over kommunens driftsbudsjett.

Suksessfaktorer

  • Fullføring av organisasjonssaken iht. formålet.
  • Oppslutning rundt organisasjonsutviklingen blant folkevalgte og administrasjon, både når det gjelder aksept av metode og oppfølging.
  • Samlokalisering av tre enheter med definerte roller og mulighet for helhetlig og tverretatlige tiltak

Utfordringer underveis

  • Endringsfrykt, vi vet hva vi har- og ikke hva vi får.
  • Ting tar tid, hold fokus og fremdrift samtidig som alle må komme med sitt.

Tips til andre

  • Gi ikke opp! Se på de politiske sakene. Start med en administrativ politisk forankring i en overordna plan hvor mål og muligheter for en mer ressurseffektiv bruk av kommunens virkemidler fremheves.
  • Stå på!

Vedlegg

Bergen kommunes etat for boligforvaltning

Publiserte artikler

https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/etat-for-boligforvaltning/9433

Videreføring av arbeidet

Bystyret i Bergen vedtok 27.11.13 at Bergen Bolig og Byfornyelse KF blir etat fra 01.01.2014 under Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing. Hensikten var å få en mindre byråkratisk styringsmodell med kortere styringslinjer og tettere kommunikasjon. Etaten ble gitt navnet Etat for boligforvaltning.

Omorganiseringen medførte ingen endringer for beboerne, som fortsatt kunne forholde seg til sin leiekontrakt hos BBB. Et skifte av organisasjonsform medførte heller ikke endring i den interne organiseringen for de ansatte eller for avdelingsstrukturen.

Det var strukturen, og ikke en kritikk av BBBs utførelse av oppgaver som var bakgrunnen for omleggingen. Det var behov for å se virkemidler på tvers av etatene, BBB, etat for psykisk helse og rus, boligetaten og etat for sosiale tjenester.