En U-sving til bedre bolig

Universitetet i Sørøst-Norge er ansvarlig for dette eksempelet. 
Oppsummert

Beskrivelse av eksempelet

I Larvik prøver kommunen og Universitetet i Sørøst-Norge (USN) ut en ny måte å hjelpe vanskeligstilte familier på. I prosjektet «En u-sving til bedre bolig» er familier med varige økonomiske utfordringer invitert til en gruppeprosess for å bevisstgjøre egne verdier og strategier i møte med egne livsutfordringer. Familienes utfordrende boligsituasjon blir vektlagt i gruppeprosessen. 

Parallelt har tjenesteytere fra NAV, Larvik kommune og Frivilligsentralen vært sammen for å reflektere over egen praksis og utvikle ideer og erfaringer til ny praksis.
Tre teoretiske modeller har vært brukt og flettet sammen: Theory-U, Diversity Icebreaker og en modell for samhandlende sosial innovasjon.

Resultat

  • Universitetet i Sørøst-Norge fikk utviklet og testet en modell for samskapende sosial innovasjon.
  • Larvik kommune fikk utviklet og prøvd ut en ny måte å drive boligsosialt arbeid på.
  • Deltakerfamilier fikk en positiv og mer realistisk forståelse av sine muligheter på boligmarkedet.
  • Samtalene i familiegruppa ledet til større selv-respekt og mindre opplevelse av skam og nedverdigelse.
  • Familiene tok i større grad tak i sin egen situasjon med betydelige positive resultater.

Bakgrunn

Deltakerne i prosjekt U-sving hadde fått nei på sin henvendelse for tildeling av sosial bolig, eller sto i fare for å miste eksisterende bolig. Hverdagssituasjonen var preget av utrygghet og usikkerhet, med delvis negative holdninger overfor det offentlige tjenesteapparatet. Tjenesteapparatet på sin side var i hovedsak tilfreds med kvalitet og innretning på egne leveranser, men likevel nysgjerrig på hva prosjektet kunne tilby.  

Teorigrunnlag

Prosjektet «En U-sving til bedre bolig» var en respons på den nasjonale boligsosiale strategien «Bolig for velferd». Innovasjonsfaglig har prosjektet vært knyttet opp til «Theory U» (Scharmer & Kaeufer 2013), Diversity Icebreaker (Ekelund & Pluta, 2014) og modeller for samskaping i demokratisk innovasjon (Lundgaard Andersen m.fl. 2018). Innovasjonssignaler fra statlig hold og det teoretiske grunnlaget som er brukt, er koblet til en empirisk kontekst i Larvik kommune. Theory-U er en teori for endring. Den baserer seg i hovedsak på antakelsen om at framtiden forutsetter noen andre holdninger og handlinger enn fortiden og at «spor av framtid» (emeging future) er lettest å oppdage og fortolke sammen med andre i en åpen, tillitsfull atmosfære. Diversity Icebreaker er en sosialpsykologisk modell og metode som synliggjør menneskers ulikhet i en positiv ramme gjennom å språksette ulikhet i en «leken» ramme, hvor ulike tankemønstre oppdages som en ressurs i team/samarbeid. Samskapende sosial innovasjon beskrives som en prosess mellom «tynn samskaping» (co-creation) til tykk samskaping (co-production). De tre teorikonseptene er koblet sammen og anvendt i FoU-aktiviteten i Larvik.

 

Målsettinger

Prosjektet skulle utvikle og teste ut en ny metode og modell for samskapende boligsosialt arbeid, spesielt tilpasset lavinntektsfamilier. Metoden skulle føre til at det oppnås en signifikant høyere boligstandard og høyere opplevd livskvalitet for de deltakende familiene. Målsettingene var:  

  • Økt bevissthet om egne verdier og valg knyttet til bolig, både hos tjenesteytere og -mottakere.
  • Høste erfaringer med hvilke effekter det ville gi å koble familier med likeartede utfordringer sammen.
  • Bli kjent med - og teste ut Teori-U og Diversity Icebreaker som modeller, sammen med teori for samskapende sosial innovasjon, som bidrag til endring
  • Gi deltakerfamiliene gode opplevelser sammen.

 

Styringsgruppa U-svingprosjektet
Fra venstre FoU-ansvarlig Ellen S. Andvig, prosjektleder Bjørn Z. Ekelund og prosjekteier og initiativtaker til U-svingprosjektet Lars U.Kobro. Foto: USN/Sesam Fra venstre: Bjørn Z. Ekelund fra Human-Factors AS, Tone Nielsen - Larvik kommunes eiendomskontor, Trym Haatuft - masterstudent NMBU, Camilla Haugene - Larvik kommune boligkontoret, Ellen Andvig - HSN/Sesam, Lars U. Kobro - HSN/Sesam, Tone M. Anderssen - Frivilligsentralen, Harald Silsand - NAV, Anniken M. Thorstensen - Larvik kommune boligkontoret/tjenestekontoret, og Anita Pettersen fra Husbanken. Foto: Pål André Numme. 

Beskrivelse av hvem som gjorde hva

Oppstart ved at Husbanken finansierte prosjektet "U-sving til bedre bolig" etter idé fra seniorforsker Lars U. Kobro, Universitetet Sørøst Norge – SESAM.

Trinn 1: Boligkontoret i Larvik kommune rekrutterte familier i samarbeid med Sesam. Sesam laget kriterier for valg av familier. Det var likevel ikke nok å følge denne listen. En tett dialog mellom Boligkontoret og prosjektleder i forskergruppa viste seg å være nødvendig. Ingen brukere/familier har bare én utfordring; bolig. Alle som søker kommunen om hjelp til bolig har utfordringer på en rekke andre områder, som jobb, helse eller barns skolesituasjon. De har likevel bare ett liv – ikke ett «arbeidsliv», ett «helseliv» og ett «foreldreliv» etc. Det er det offentlige tjenesteapparatet som deler livsutfordringer i tjenesteområder og skaper en illusjon av at livet består av separate deler. Dette paradokset ble synlig i prosjektet allerede i rekrutteringen. Prosjektet bygger på en forutsetning av at deltakerne ses på, og behandles som «hele mennesker». Oppnås ikke den forutsetningen allerede på trinn 1, vil gangen gjennom de andre trinnene komme skjevt ut. 

Trinn 2: Det ble gjennomført seks samlinger med fem lavinntektsfamilier og tre halvdags seminarer med tjenesteytere fra Larvik kommune, NAV og Frivilligsentralen. Samtalene med familiene fant sted i lokalene til Frivilligsentralens gjenbruksbutikk mellom kl. 17:00-19:00.  Deltakerne fikk tilbud om barnevakt samme sted, og det ble gitt tilbud om transport om det var behov for det. Samlingene ble brukt til å utvikle en modell sammen med deltakerne, som kombinerte tre ulike teoretiske/faglige perspektiver: Theory U, Diversity Icebreaker og Samskapende sosial innovasjon (se sluttrapporten fra prosjektet for mer utfyllende redegjørelse).

Tjenesteyterne ble samlet til tre halvdags-seminarer med avsluttende forskningsintervju (fokusgruppe). Seminarene fulgte samme grunnstruktur som samlingene med familiene, gitt av oppbyggingen fra Theory-U.

Trinn 3: Underveisevaluering/effektmåling ble gjort i form av kvalitative intervjuer med deltakerfamiliene enkeltvis og i gruppe (fokusgruppe). Tjenesteyterne ble intervjuet i form av fokusgruppeintervju ved to ulike anledninger – tidlig og sent i prosjektet.

Trinn 4: Prosjekterfaringer og forskningsfunn er formidlet eksternt underveis (se under punktet Vedlegg). I siste fase er resultater i form av nyutviklet teori og modell for skalering og spredning samlet i sluttrapport. Tre vitenskapelige artikler er i tillegg under utarbeidelse.

Trinn 5: Et nytt prosjekt er sprunget direkte ut av «U-sving»: To familier er nå involvert i tegning/planlegging av to kommunale boligenheter (vertikaldelt bolig), med planlagt innflytting vinteren 2019/20. Prosjektet heter «Smarte familier», en tittel som understreker nødvendigheten av å se på boligsøkende familiers ressurser og kompetanse, ikke først og fremst deres problemer. Ingen har for eksempel mer kunnskap om de boligsøkendes livssituasjon enn de boligsøkende selv.  

Sikre brukermedvirkning

I dette prosjektet har reell og radikal brukerinvolvering vært selve grunnlaget for arbeidet. Det ble lagt stor vekt på å rigge riktige rammer for å skape åpenhet og likeverdighet mellom aktørene. De seks møtene som er gjennomført med familiene/brukerne er gjennomført på en gjenbrukssentral; et uformelt sted som inspirerte til ressursutnyttelse.  

Finansiering

Husbanken finansierte forskningsprosjektet og har deltatt med observatør i prosjektgruppa, som har vært tilgjengelig for dialog i hele prosjektforløpet. Den tette kontakten med bestiller og oppdragsgiver underveis har vært en tydelig kvalitet med prosjektet. Ansatte i NAV-Larvik, Larvik kommune og Frivilligsentralen bidro med arbeidsinnsats for tilsvarende verdi i prosjektet.

Suksessfaktorer

  • Tilrettelegging og opplevelse av likeverdighet mellom alle samarbeidspartnerne – også brukere.
  • Stor grad av likemannslæring med betydelig fokus på ressurser og framtid – ikke problemer og fortid.
  • Theory-U og Diversity Icebreaker har gitt prosjektaktivitetene et solid teoretisk og didaktisk grunnlag.
  • Dedikert innsats, med stor grad av fleksibilitet og nysgjerrighet fra alle deltakere, i alle roller.

Utfordringer underveis

  • Tidkrevende for alle deltakere, særlig de involverte familiene.
  • Fem familier er et sårbart lite antall.
  • Prosjektet er avhengig av en erfaren og dyktig fasilitator.
  • Avhengig av tillit mellom alle aktørene – særlig må det skapes tillit og trygghet hos deltakerfamiliene.
  • Krevende for deltakere fra tjenesteapparatet å tenke og handle «utenfor boksen» - utenfor rutiner, prosedyrer og vaner.
  • Taushetsplikten
    • Det var i utgangspunktet motstand mot prosjektets grunnleggende idé om å samle boligsøkende familier til en felles prosess. Det store ankepunktet var tjenesteutøvernes oppfatning av taushetsplikten. Etter en runde med diskusjon av taushetspliktens begrunnelse og hovedhensikt, ble prosjektgruppa enige om at det eneste rette måtte være å spørre aktuelle familier/deltakere om samtykke til å inngå i prosjektet sammen med andre deltakere/familier i liknende situasjon som dem selv. Familiene ble oppsøkt: de fikk en omfattende muntlig redegjørelse for prosjektets design og målsettinger, og dessuten et skriv med informasjon.

Tips til andre

  • Metodikken krever fullt fokus og vilje til å prioritere – kan ikke gjøres «oppå» alt annet.
  • Rekruttering av familier må gjøres gjennom samtaler, ikke elektroniske skjemaer – slike verktøy kan i beste fall være supplementer.
  • Finn et hyggelig, uformelt og «ufarlig» sted for møteaktiviteten i prosjektet, utenfor kommunale fysiske rammer/bygg/møterom.
  • Det er viktig for prosjektets fasilitator(er) og ansvarlige prosjekteiere å sette seg inn i teorier og modeller for samskapende sosial innovasjon før oppstart.
  • Det er viktig at de «profesjonelle» deltakerne rekrutteres fra ulike kompetansefelt og avdelinger/sektorer.

Vedlegg

Rapport: En U-sving til bedre bolig. Et prosjekt for boligsosial innovasjon i kommunal kontekst 
Film: En U-sving til bedre bolig - lokal sosial innovasjon gjennom samskaping
PowerPoint: Forskningsfunn (pdf)
Invitasjon til workshop: Introduksjon av U-svingprosjektet og teorigrunnlag for tjenesteyterne (pdf) 

Teoretiske modeller

  1. Modell for samskapende sosial innovasjon – se håndboka "La oss gjøre det sammen" og annet fagstoff på www.ks.no/samskaping
  2. Diversity Icebreaker 
  3. Anvendt Theory-U

Publiserte artikler

 

Videreføring av arbeidet

Prosjektet er videreført i prosjektet: «En U-sving til bedre bolig – Fase 2; Smarte familier». Begrepet smarte familier knytter seg til en grunn-tese i begge prosjektene om at såkalte «fattige familier», like mye er «smarte familier»; ingen har mer kunnskap og innsikt i deres livssituasjon og ressursgrunnlag enn de selv.