En U-sving til bedre bolig

Universitetet i Sørøst-Norge er ansvarlig for dette eksempelet. 
Oppsummert

Beskrivelse av eksempelet

 I Larvik har Larvik kommune og Universitetet i Sørøst-Norge (USN) utviklet og prøvd ut en ny måte å hjelpe vanskeligstilte familier på. I prosjektet «En u-sving til bedre bolig» ble i 2018, fem familier med varige økonomiske utfordringer invitert til en gruppeprosess for å bevisstgjøre egne verdier og strategier i møte med egne livsutfordringer. Familienes utfordrende boligsituasjon blir vektlagt i gruppeprosessen – men også deres ressurser. Og det var nettopp det at prosjektet endret fokus fra problemer til ressurser, som ga de tydeligste resultatene. 

Parallelt med prosessen i brukergruppa, var tjenesteytere fra NAV og ulike deler av Larvik kommune sammen i et arbeid hvor det ble reflektert over egen praksis og hvor det ble utviklet ideer og erfaringer til ny praksis. Tre teoretiske modeller ble brukt og flettet sammen: Theory-U, Diversity Icebreaker og en USN-utviklet modell for samhandlende sosial innovasjon.

Resultat

  • Universitetet i Sørøst-Norge fikk utviklet og testet en modell for samskapende sosial innovasjon.
  • Larvik kommune fikk utviklet og prøvd ut en ny måte å drive boligsosialt arbeid på.
  • Deltakerfamilier fikk en positiv og mer realistisk forståelse av sine muligheter på boligmarkedet.
  • Samtalene i gruppa med familier ledet til merkbart større selv-respekt og mindre opplevelse av skam og nedverdigelse.
  • Familiene tok i større grad tak i sin egen situasjon med betydelige positive resultater.

Bakgrunn

Deltakerne i U-sving prosjektet hadde fått avslag på sin søknader om sosial bolig, eller sto i fare for å miste eksisterende bolig. Hverdagssituasjonen var preget av utrygghet og usikkerhet, med delvis negative holdninger overfor det offentlige tjenesteapparatet. Tjenesteapparatet på sin side var i hovedsak tilfreds med kvalitet og innretning på egne leveranser, men likevel nysgjerrig på hva prosjektet kunne tilby. USN ville teste ut en modell for sosial innovasjon, basert på stor grad av såkalt samskaping. Se håndboka La oss gjøre det sammen! Håndbok i lokalsamskapende sosial innovasjon  

Teorigrunnlag

Prosjektet «En U-sving til bedre bolig» var en respons på den nasjonale boligsosiale strategien «Bolig for velferd». Innovasjonsfaglig har prosjektet vært knyttet opp til «Theory U» (Scharmer & Kaeufer 2013), Diversity Icebreaker (Ekelund & Pluta, 2014) og modeller for samskaping i demokratisk innovasjon (Lundgaard Andersen m.fl. 2018). Innovasjonssignaler fra statlig hold og det teoretiske grunnlaget som er brukt, er koblet til en empirisk kontekst i Larvik kommune.

Theory-U er en teori for endring. Den baserer seg i hovedsak på antakelsen om at framtiden forutsetter noen andre holdninger og handlinger enn fortiden og at «spor av framtid» (emerging future) er lettest å oppdage og fortolke sammen med andre i en åpen, tillitsfull atmosfære. Diversity Icebreaker er en sosialpsykologisk modell og metode som synliggjør menneskers ulikhet i en positiv ramme gjennom å språksette ulikhet i en «leken» ramme, hvor ulike tankemønstre identifiseres og anerkjennes som en ressurs i team/samarbeid. Samskapende sosial innovasjon beskrives som en prosess mellom «tynn samskaping» (co-creation) til tykk samskaping (co-production) hvor aktører fra offentlig sektor og fra sivilsamfunnet utvikler velferdstjenester i et likeverdig fellesskap. De tre teorikonseptene er koblet sammen og anvendt i FoU-aktiviteten i Larvik.

Målsettinger

Prosjektet skulle utvikle og teste ut en ny metode og modell for samskapende boligsosialt arbeid, spesielt tilpasset lavinntektsfamilier. Metoden skulle føre til at det ble oppnådd en signifikant høyere boligstandard og høyere opplevd livskvalitet for de deltakende familiene.

Målsettingene var:  

  • Økt bevissthet om egne verdier og valg knyttet til bolig, både hos tjenesteytere og tjenestemottakere.
  • Høste erfaringer med hvilke effekter det ville gi å koble familier med likeartede utfordringer sammen.
  • Bli kjent med - og teste ut Teori-U og Diversity Icebreaker som modeller, sammen med teori for samskapende sosial innovasjon, og finne ut om kombinasjonen ga synergier/ny erkjennelse med bidrag til endring
  • Gi deltakerfamiliene gode opplevelser sammen.
Styringsgruppa U-svingprosjektet
Fra venstre FoU-ansvarlig Ellen S. Andvig, prosjektleder Bjørn Z. Ekelund og prosjekteier og initiativtaker til U-svingprosjektet Lars U.Kobro. Foto: USN/Sesam Fra venstre: Bjørn Z. Ekelund fra Human-Factors AS, Tone Nielsen - Larvik kommunes eiendomskontor, Trym Haatuft - masterstudent NMBU, Camilla Haugene - Larvik kommune boligkontoret, Ellen Andvig - HSN/Sesam, Lars U. Kobro - HSN/Sesam, Tone M. Anderssen - Frivilligsentralen, Harald Silsand - NAV, Anniken M. Thorstensen - Larvik kommune boligkontoret/tjenestekontoret, og Anita Pettersen fra Husbanken. Foto: Pål André Numme. 

Beskrivelse av hvem som gjorde hva

Oppstart ved at Husbanken finansierte prosjektet "U-sving til bedre bolig" etter idé fra Lars U. Kobro, seniorforsker og leder av Senter for sosialt entreprenørskap og samskapende sosial innovasjon (SESAM) ved Universitetet Sørøst Norge, USN.

Trinn 1: Boligkontoret i Larvik kommune rekrutterte familier i samarbeid med Sesam. Sesam laget kriterier for valg av familier. Det var likevel ikke nok å følge denne listen. En tett dialog mellom Boligkontoret og prosjektleder i forskergruppa viste seg å være nødvendig. Ingen brukere/familier har bare én utfordring; bolig. Alle som søker kommunen om hjelp til bolig har utfordringer på en rekke andre områder, som jobb, helse eller barns skolesituasjon. De har likevel bare ett liv – ikke ett «arbeidsliv», ett «helseliv» og ett «foreldreliv» etc. Det er det offentlige tjenesteapparatet som deler livsutfordringer i tjenesteområder og skaper en illusjon av at livet består av separate deler. Dette paradokset ble synlig i prosjektet allerede i rekrutteringen. Prosjektet bygger på en forutsetning av at deltakerne ses på, og behandles som «hele mennesker». Oppnås ikke den forutsetningen allerede på trinn 1, vil gangen gjennom de andre trinnene komme skjevt ut. 

Trinn 2: Det ble gjennomført seks samlinger med fem lavinntektsfamilier og tre halvdags seminarer med tjenesteytere fra tre ulike avdelinger i Larvik kommune, NAV og Frivilligsentralen. Samtalene med familiene fant sted i lokalene til Frivilligsentralens gjenbruksbutikk mellom kl. 17:00-19:00.  Deltakerne fikk tilbud om barnevakt samme sted, og det ble gitt tilbud om transport om det var behov for det. Samlingene ble brukt til å utvikle en modell sammen med deltakerne, som kombinerte tre ulike teoretiske/faglige perspektiver: Theory U, Diversity Icebreaker og Samskapende sosial innovasjon (se sluttrapporten fra prosjektet for mer utfyllende redegjørelse).

Tjenesteyterne ble samlet til tre halvdags-seminarer med avsluttende forskningsintervju (fokusgruppe). Seminarene fulgte samme grunnstruktur som samlingene med familiene, Forskerne vurderte det som for risikabelt å gjennomføre samlingene med både tjenesteytere og familiene samlet. Det ble vurdert slik at det ville bli samlinger på tjenesteyternes premisser; språk, adferdsnormer, osv. Forskerne var opptatt av å skape myndighet og verdighet i brukergruppa.

Trinn 3: Underveisevaluering/effektmåling ble gjort i form av kvalitative intervjuer med deltakerfamiliene enkeltvis og i gruppe (fokusgruppe). Tjenesteyterne ble intervjuet i form av fokusgruppeintervju ved to ulike anledninger – tidlig og sent i prosjektet.

Trinn 4: Prosjekterfaringer og forskningsfunn er formidlet eksternt underveis (se under punktet Vedlegg). I siste fase er resultater i form av nyutviklet teori og modell for skalering og spredning samlet i sluttrapport. Tre vitenskapelige artikler er i tillegg publisert.

Trinn 5: Et nytt prosjekt er sprunget direkte ut av «U-sving»: To familier ble i løpet av siste halvdel av 2019 og inn i 2020 involvert i tegning/planlegging og bygging to kommunale boligenheter (vertikal-delt bolig), med innflytting oktober 2020. Prosjektet heter «Smarte familier», en tittel som understreker nødvendigheten av å se på boligsøkende familiers ressurser og kompetanse, ikke først og fremst deres problemer. Ingen har for eksempel mer kunnskap om de boligsøkendes livssituasjon enn de boligsøkende selv.  
Sluttrapport fra Smarte Familier vil foreligge i løpet av senhøsten 2020.

Sikre brukermedvirkning

I prosjektet var reell og radikal brukerinvolvering selve grunnlaget for arbeidet. Det ble lagt stor vekt på å rigge riktige rammer for å skape åpenhet og likeverdighet mellom aktørene. De seks møtene som ble gjennomført med familiene/brukerne er gjennomført på en gjenbrukssentral; et uformelt sted som inspirerte til ressursutnyttelse.

Finansiering

Husbanken finansierte forskningsprosjektet og deltok med observatør i prosjektgruppa. Det var nært og hyppig dialog mellom Husbanken og forskerne i prosjektet i hele prosjektforløpet. Den tette kontakten med bestiller og oppdragsgiver underveis ble vurdert som en tydelig kvalitet med prosjektet. Ansatte i NAV-Larvik, Larvik kommune og Frivilligsentralen bidro med arbeidsinnsats. Arbeidsinnsatsen ble regnet inn som egenfinansiering i prosjektet.

Suksessfaktorer

  • Tilrettelegging og opplevelse av likeverdighet mellom alle samarbeidspartnerne – også brukere.
  • Stor grad av likemannslæring med betydelig fokus på ressurser og framtid – ikke problemer og fortid.
  • Theory-U og Diversity Icebreaker har gitt prosjektaktivitetene et solid teoretisk og didaktisk grunnlag.
  • Dedikert innsats, med stor grad av fleksibilitet og nysgjerrighet fra alle deltakere, i alle roller.

Utfordringer underveis

  • Tidkrevende for alle deltakere, særlig de involverte familiene.
  • Fem familier er et sårbart lite antall.
  • Prosjektet er avhengig av en erfaren og dyktig fasilitator.
  • Avhengig av tillit mellom alle aktørene – særlig må det skapes tillit og trygghet hos deltakerfamiliene.
  • Krevende for deltakere fra tjenesteapparatet å tenke og handle «utenfor boksen» - utenfor rutiner, prosedyrer og vaner.
  • Taushetsplikten
    • Det var i utgangspunktet motstand mot prosjektets grunnleggende idé om å samle boligsøkende familier til en felles prosess. Det store ankepunktet var tjenesteutøvernes oppfatning av taushetsplikten. Etter en runde med diskusjon av taushetspliktens begrunnelse og hovedhensikt, ble prosjektgruppa enige om at det eneste rette måtte være å spørre aktuelle familier/deltakere om samtykke til å inngå i prosjektet sammen med andre deltakere/familier i liknende situasjon som dem selv. Familiene ble oppsøkt: de fikk en omfattende muntlig redegjørelse for prosjektets design og målsettinger, og dessuten et skriv med informasjon.

Tips til andre

  • Metodikken krever fullt fokus og vilje til å prioritere – kan ikke gjøres «oppå» alt annet.
  • Rekruttering av familier må gjøres gjennom samtaler, ikke elektroniske skjemaer – slike verktøy kan i beste fall være supplementer.
  • Finn et hyggelig, uformelt og «ufarlig» sted for møteaktiviteten i prosjektet, utenfor kommunale fysiske rammer/bygg/møterom.
  • Det er viktig for prosjektets fasilitator(er) og ansvarlige prosjekteiere å sette seg inn i teorier og modeller for samskapende sosial innovasjon før oppstart.
  • Det er viktig at de «profesjonelle» deltakerne rekrutteres fra ulike kompetansefelt og avdelinger/sektorer.

Vedlegg

Rapport: En U-sving til bedre bolig. Et prosjekt for boligsosial innovasjon i kommunal kontekst 
Film: En U-sving til bedre bolig - lokal sosial innovasjon gjennom samskaping
PowerPoint: Forskningsfunn (pdf)
Invitasjon til workshop: Introduksjon av U-svingprosjektet og teorigrunnlag for tjenesteyterne (pdf) 

Teoretiske modeller

  1. Modell for samskapende sosial innovasjon – se håndboka "La oss gjøre det sammen" og annet fagstoff på www.ks.no/samskaping
  2. Diversity Icebreaker 
  3. Anvendt Theory-U

Publiserte artikler

Videreføring av arbeidet

Prosjektet er videreført i prosjektet: «En U-sving til bedre bolig – Fase 2; Smarte familier». Begrepet smarte familier knytter seg til en grunn-tese i begge prosjektene om at såkalte «fattige familier», like mye er «smarte familier»; ingen har mer kunnskap og innsikt i deres livssituasjon og ressursgrunnlag enn de selv. To familier er involvert i «tykk samskaping» (Co-production) hvor de deltar i tegning, planlegging og bygging av egen sosial bolig. Et privat arkitektkontor, et boligbygger-firma, Larvik kommunes eiendomsavdeling og boligkontor samarbeider med de to familiene. NAV er også involvert. Innflytting skjer i oktober 2020.