Privat hybel med husvert, og miljøterapeutisk oppfølging for enslige mindreårige flyktninger i Trondheim kommune

Trondheim kommune er ansvarlig for dette eksempelet.
Tre ungdommer ror i båt.
Ansvarlig aktør:
Trondheim kommune
Kommunestørrelse:
Stor
Fylke:
Trøndelag
Oppsummert

Beskrivelse av eksempelet

Privat hybel med husvert tilbys ungdommer i alderen 17- 20 år som kan bo for seg selv, men som ønsker og trenger noe hjelp og støtte i overgangen fra bofellesskap til et selvstendig liv. En husvert er voksne eller familier som leier ut hybel eller leilighet tilknyttet egen bolig, og som i begrenset omfang kan bistå ungdommen med samtaler, sosial kontakt, aktiviteter, støtte og oppfølging.

Bakgrunn

  • Trondheim kommune ønsket å utvikle et bo- og omsorgstilbud der enslige mindreårige ungdommer kan bo selvstendig i egen hybel, samtidig som de kan knytte seg til en familie. I overgangen fra bofellesskap til et selvstendig liv er en del ungdommer for sårbare til å bo helt alene på hybel. Ved at ungdommen bor i samme hus som en familie de har en relasjon til, vil de bli mindre sårbare og få en tryggere hverdag.
  • Kommunen ønsket å utvide tiltaksvifta for ungdom som søker kontakt med voksne og som ønsker seg familie, men som ikke har behov for fosterhjem. Det var også ønske om å få til et styrket oppfølgingstilbud med bosetting i egen bolig.  

Målsettinger

  • Analysere målgruppen – hvem trenger dette tiltaket?
  • Finne ut hvordan kommunen kan rekruttere husverter.
  • Lage gode avtaler med husvertene – rammer i tråd med innsats.
  • Avklare roller for husvert og miljøpersonale, og utarbeide rutiner for disse.
  • Avklare ansvar og rutiner for kontrakt, utbetalinger, godkjenning, veiledning og oppfølging av husvertene.
  • Fastsette hvilken økonomisk godtgjøring husvertene skulle få.
  • Utarbeide husleiekontrakt og oppdragsavtale for husvertene
  • Sørge for god veiledning av husvertene, sørge for at det er lav terskel for at husvertene skal ta kontakt med veileder.
  • Lage opplegg for gruppeveiledning der husverter møter andre husverter og drøfter felles tema.
  • Sørge for kontroll for å sikre at aktuelle boliger er godkjente for utleie.
  • Gjøre en god jobb – slik at flere ønsker å bli husverter for enslige mindreårige

Beskrivelse av hvem som gjorde hva

En husvert er en husstand (familie, par, enslig) som har en hybel eller leilighet til utleie i tilknytning til sin egen bolig, og som er interessert i og har tid til å følge opp en enslig mindreårig ungdom ca. fire timer per uke.

  • Først ble målgruppa definert. I Trondheim er det ungdom som har bodd i bofellesskap og som skal over i en mer selvstendig boform som er målgruppe for tiltaket
  • Deretter ble rammen for tilbudet definert – oppdrag, organisering, samarbeid og vilkår.
  • En egen husvertkoordinator rekrutterer husverter gjennom annonser eller andre kontakter.
  • Husvertkoordinatoren vurderer aktuelle boliger, og avklarer rolleforventningene ovenfor verten. Kommunen har laget en godkjenningsordning som blant annet inkluderer samtaler og hjemmebesøk hos husverten, og innhenting av politiattest og taushetserklæring fra vertskapet.
  • Når husverten er godkjent blir det skrevet en husleieavtale mellom kommunen og husverten, opprettet en garantierklæring for husleieforholdet og utarbeidet befaringsrapport, og det skrives en oppdragsavtale mellom kommunen og husverten.
  • Miljøterapeut fra barnevernet kobles inn og rollefordeling avklares sammen med husvertkoordinator.
  • Ungdommen flytter inn og har et møte med familie og miljøterapeut. Ved behov brukes det tolk.
  • Oppfølging og veiledning skjer gjennom månedlige møter. I møtene evalueres forrige periode, og neste måneds aktiviteter planlegges ut fra ungdommens behov. Aktuelle aktiviteter kan være leksehjelp, kjøring til og fra fritidsaktiviteter, spise middag sammen, dra på turer i nærområdet eller hjelp med praktiske gjøremål. I tillegg arrangeres gruppeveiledning fire ganger i året.
  • Ungdommen blir fulgt opp av kommunens miljøterapeut i tillegg til kontakten med vertskapet.
  • I november 2020 ble en del husvertavtaler avsluttet, ettersom det for tiden ankommer mange færre enslige mindreårige som skal bosettes.

Relevant lovverk

  • Lov om barneverntjenester – hjelpetiltak knyttet til dette lovverket.
  • Bruk av KS sine satser for godtgjøring – i en forholdsvis utbetaling sammenlignet med innsats hos fosterhjem. Godtgjøring bør ikke være for høy – slik at en risikerer at familien tar på seg et større ansvar enn det oppdraget tilsier – og ikke for lav – slik at familien ikke får kompensert tilstrekkelig til å kunne yte en innsats.

Sikre brukermedvirkning

Ungdommene får tilbud om husvert, og deltar i månedlige møter sammen med kontaktperson og husvert, i tillegg til egne samtaler og evalueringer med saksbehandler og miljøterapeut. Ungdommen bidrar selv til å utarbeide målsettinger og tiltak i egen handlingsplan/tiltaksplan.

Finansiering

  • Arbeidsgodtgjøring: 50 % av KS sine satser for fosterhjem.
  • Utgiftsdekning: 20 % av KS sine satser for fosterhjem.
  • Se oppdatert info på KS.no til enhver tid, og juster satsene etter dette. Ift. at tiltaket er hjemlet i Lov om barneverntjenester har tiltaket fått refusjon på barnevernutgifter fra Bufetat med 80 % dekning utover egenandel. Dekning gjelder husvertutgifter (boligutgifter og godtgjøring), livsopphold for ungdom, samt miljøterapeutisk timebasert oppfølging. 

Suksessfaktorer

  • For å få god rekruttering av vertskap er det nyttig med annonsering, informasjonsmøter og gode historier i media.
  • God rolleavklaring og gode avtaler er viktig.
  • For å lykkes må husvertene følges tett opp på SMS, e-post og telefon også utenom de månedlige møtene. I begynnelsen av oppdraget er det viktig å avklare spørsmål knyttet til informasjonsflyt, samtykke fra ungdommen og grenseoppgang for taushetsplikt.
  • En viktig suksessfaktor er husverter som involverer ungdommene i hverdagslivet sitt, inkludert fritidsaktiviteter, middag og turer.
  • Ungdommene får innsikt i hverdagen i en norsk familie.
  • Ungdommene lærer seg raskere norsk.
  • Ungdommene får ofte et større nettverk via husvertenes egne nettverk.
  • Den aller viktigste rekrutteringskanalen er smitteeffekt fra allerede rekrutterte familier: god innsats i oppfølging av husverter gir flere husverter – ryktebørsen skaffer flere interesserte.

Utfordringer underveis

  • Rekruttering i perioder med økt bosetting kan være utfordrende. Noen ganger møter mange opp til informasjonsmøter, og andre ganger er det ikke så mange interesserte.
  • Det er ikke alltid lett å finne egnet bolig der ungdommen har egen inngang til boenheten. Ungdommene skal ha en selvstendig bolig godkjent for utleie av kommunen.
  • Dersom ungdom ikke bosettes hurtig i en ledig bolig, har ikke kommunen midler til å holde på ledig husvert over et lengre tidsrom (tomgangsutgifter) og verten kan bli nødt til å leie ut boligen til andre.
  • Ungdommene kan bli nødt til å flytte før de ønsker det. Ungdommene som bor i husverttiltak er vurdert til å ha et økt behov for omsorg og oppfølging. Når behovet ikke lenger er til stede, eller ungdommen fyller 20 år, avsluttes husverttiltaket. Hvis ungdommen ønsker å bli boende etter dette må det inngås en ordinær husleiekontrakt med utleier. Dersom ungdommen fortsatt mottar supplerende livsopphold må det inngås avtale der NAV går med på husleiekostnadene. Dette forutsetter velvilje fra både husvert og NAV.

Tips til andre

  • Det bør være en egen person i kommunen som koordinerer tiltaket når man har mange husverter.
  • Sørg for lik forståelse av tiltaket innad i kommunen.
  • Ha en god rekrutteringsstrategi – bruk Facebook, TV, nettsider, aviskampanjer o.a. Den viktigste grunnen til at familier blir husverter er at de ser andre som reklamerer for oppdraget.
  • Være tydelig på hva oppdraget går ut på og forventninger som stilles til husverten
  • Vær åpen og tydelig på hva en husvert er, slik at ungdommen kan nyttiggjøre seg tiltaket.
  • Være tilgjengelig for husvertene og ha jevnlige veiledninger og evalueringsmøter.
  • Sørg for god logistikk: Faste utbetalinger, kontraktskriving, godkjenning, politiattest innen oppstart, oppstartsmøte/bli kjent, fordele roller og ansvar på forhånd, følge opp med telefonkontakt og møter og veiledning.
  • Lag tydelige husregler, med tolk til stede, på det første eller andre møtet mellom ungdommen og husverten.

Vedlegg

Kartleggingsskjema for mulige husverter

Publiserte artikler

Videreføring av arbeidet

Omsorgsenheten startet husvertordningen i 2007, og per november 2020 er det ca. 20 husverter i Trondheim kommune.  

Tiltaket er gjennomført også i andre avdelinger i enheten. Gartnerhaugen som jobber med oppfølging av andre ungdommer i barnevernet benytter også modellen. Gartnerhaugen tilbyr også tjenester til kommuner som ligger rundt Trondheim, og modellen blir også kopiert av andre kommuner, blant annet Stavanger og Drammen.