EM - familiehjem som bo- og omsorgsløsning

SOS-Barnebyer og Asker kommune er ansvarlige for dette eksempelet.
Jente i inngangsdør Asker
Ansvarlig aktør:
Asker kommune
Kommunestørrelse:
Stor
Fylke:
Akershus
Oppsummert

Beskrivelse av eksempelet

Høsten 2015 startet SOS-barnebyer, sammen med bl. Asker kommune prosjektet våre nye barn hvor etablering av familiehjem, som en ny bo-og omsorgsløsning, for enslige mindreårige er en viktig del av prosjektet. Asker kommune er pilotkommune i prosjektet og har i løpet av 2016 og 2017 etablert 8 familiehjem.

Familiehjem er en ny måte å bosette barn som flykter alene til Norge. Familiehjem gir familiebasert omsorg med trygge, stabile omsorgspersoner. Familiehjem er en bo- og omsorgsløsning for enslige, mindreårige flyktninger som blir bosatt i en kommune. Kommunen stiller egnet bolig til rådighet, og tre til fem barn og fosterforeldre lever sammen som i en familie. Fosterforeldrene har tilgang på faglig støtte, administrasjonshjelp og avlastning. Det legges stor vekt på kvalitet og stabilitet i omsorgen. I tillegg til fosterforeldrene er det tilknyttet familieveileder, miljøarbeider og avlaster til hvert familiehjem for å sikre tilstrekkelig støtte til fosterforeldrene. Fosterforeldrene kan være enslige eller par, og erfaring og bakgrunn varierer. I avlastningsperiodene, eller dersom fosterforeldrene skulle slutte i jobben, blir barna boende i familiehjemmet. Barna beholder dermed hjem, venner, skole og nettverk, noe som sikrer dem stabilitet i oppveksten.  Modellen med familiehjem har mange likheter med forsterkede fosterhjem. Familiehjem er spesielt godt egnet for de yngste barna, og for søsken og andre ungdommer som trenger ekstra stabilitet.

Modellen er basert på SOS-familiehjem som i over 60 år har gitt barn et godt omsorgstilbud i mange land i Europa og resten av verden. Familiehjemmodellen kan også brukes ved vanlig fosterhjemsplassering.

 

Resultat

  • Rekrutterte gode og ressurssterke fosterforeldre med minoritetsbakgrunn som kan sikre god omsorg for utsatte barn og unge
  • Skaffet åtte boliger til formålet gjennom samarbeid med boligkoordinator i kommunen
  • Kunne tilby et nytt bo- og omsorgsalternativ som ligner mer på et vanlig hjem der ungdommene bidrar selv, lager mat og hjelper til. De er en del av et nabolag og får nære relasjoner til omsorgspersoner. De unge ønsker å ta med venner hjem.
  • Kostnadsbesparing. Familiehjem er en modell for familiebasert bosetting som er mer kostnadseffektiv enn enkelte av dagens ordninger, og gir kommunene større fleksibilitet i valg av bosettingsform. 

Bakgrunn

Det har vært utfordrende å finne nok fosterhjem til enslige, mindreårige flyktninger. Alternativet for mange av de yngste (12-15 åringene) har vært plassering i bofellesskap. Våre erfaringer viser at det ikke var heldig for alle å vokse opp i et bofellesskap, med mange voksne rundt seg. Vi ønsket å tilby et alternativ til denne gruppen barn og unge.

Målsettinger

  • Etablere fire nye familiehjem i løpet av 2016.
  • Rekruttere fosterforeldre, miljøarbeidere og avlaster for å ta vare på tre barn i hvert hjem.
  • Ansette to familieveiledere som også har ansvar for saksbehandlingen til barna som ble plassert.
  • Sikre gode overganger for barna og ungdommene under innflytting.
  • Tilby en bo- og omsorgsløsning som sikrer at søsken kan bo sammen.

Beskrivelse av hvem som gjorde hva

  • En mellomleder i Barneverntjenesten ble ansvarlig for å etablere familiehjemmene
  • Avklaringer om roller og ansvarsfordeling for familiehjemmene mellom fosterhjemsavdelingen og familieveiledere.
  • Opplæring og veiledning av familieveilederne i rekrutering av fosterforeldre og saksbehandling.
  • Anskaffelse av bolig i samarbeid med bolighjelpen i kommunen. Barnverntjenesten dekker 10% av en 60%-stilling hos bolighjelpen til dette formålet. Tre av fire boliger er leid på det private markedet.
  • Rekruttere og godkjenne fosterforeldre, intervjurunder og innhenting av politiattest og referanser.
  • Kurs og kompetansehevings tiltak forberedelse på rollen som fosterforeldre ( ikke helt på plass ennå, men vi ser det er viktig).
  • Dialog med Bufetat om hvilke barn og ungdom tiltaket kan passe for.
  • Avklaringer rundt fastsettelse av lønn til fosterforeldre, husleier, melde inn til skatteetaten for å unngå fordelsbeskatning samt gå gjennom fosterhjemsavtaler.
  • Innkjøp av inventar og klargjøring av boliger.
  • Oppstart samarbeid med aktuell skole.
  • Gradvis innflytting.
  • Samarbeid med verge.
  • Helseoppfølging: førstegangs samtale helsesøster, oppfølging vaksineprogram, tannlegesjekk, øyesjekk og søk om fastlege.
  • Kompetanseplan og videre kursing av fosterforeldrene.
  • Melde inn ungdom i aktuell fritidstilbud.
  • Sørge for at ungdommene får dekket leksebehov utover hjelpen de får på skolen.
  • Forventningsavklaringer om hvem som gjør hva (familieveileder, miljøarbeider, avlaster, fosterfar).
  • Utarbeide ROS- analyser og beredskapsplan i forhold til uforutsette hendelser, herunder oppfølging av fosterforeldre, ungdom og ansatte.
  • Forløpende vurdering av den enkeltes fosterfar/foreldres behov for støtte, oppfølging og avlastning.
  • Evaluering av etableringen av familiehjem.
  • Videreutvikling av innhold i veiledning til fosterforeldre, beredskapsplaner, rutiner  for å sikre lik praksis og involvering i øvrig tjenestetilbud.
  • Videreutvikling av familiehjem-modellen.
 

Relevant lovverk

Sikre brukermedvirkning

  • Representant/verge –Alle enslige mindreårige har rett til en representant i asylsøkerfasen og en verge i bosettingsfasen. En representant/verge skal representere enslige mindreårige i foreldrenes sted, og sørge for at de får rettighetene og den oppfølgingen de har behov for og rett til. Representanten/vergen er ikke ansvarlig for selv å gi barnet omsorg i form av mat, klær, husly eller lignende, men har ansvaret for oppfølging og se til at deres behov bli ivaretatt av det offentlige. Det være i asylsaken, omsorg på mottak eller i bofellesskap, økonomi, helsehjelp, skolegang, familiegjenforening eller annet.
  • Medvirkning – Retten til medvirkning i eget liv er ett av grunnprinsippene i Barnekonvensjonen og i artikkel 12 påpekes det at barn har rett til å uttale seg om forhold som angår dem, særlig i «rettslig og administrativ saksbehandling». Det presiseres også at det barnet sier skal tillegges behørig vekt.
  • Å snakke om hvilke forventninger ansatte har til ungdommen og hvilke forventinger ungdommen har til kommunen/botiltaket i forkant av før bosetting, har vist seg å være nyttig.
  • Tolk – God, hensiktsmessig og tilstrekkelig informasjon med tolk på forhånd om hva som kan vente ungdommen når han/hun kommer til kommunen, sikrer et best mulig utgangspunkt for videre samarbeid og minsker mulighetene for misforståelser.
  • Krysskulturell forståelse: Ansatte eller voksne som har kompetanse på hva det vil si å vokse opp med flere kulturer vil kunne være viktige støttespillere for de enslige, mindreårige flyktningene
  • Barnefaglig kompetanse: ansatte eller voksne som har kompetanse på hva barn og unge har behov for i aldersadekvat utvikling.
  • Flyktningefaglig kompetanse, hvordan påvirker migrasjonserfaringene barnet/ ungdommen.

Finansiering

  • KS satser for utgiftsdekning og fastsetting av tapt lønnsfortjeneste.

 

Suksessfaktorer

  • Barnas hjem, hvis det blir brudd er det fosterforeldrene som flytter
  • Tenke nytt om hvem som kan egne seg som fosterforeldre for denne gruppen.
  • Mulighet for rekruttering av fosterforeldre med minoritetsbakgrunn.
  • Viktigheten av sterkt støtteapparat rundt fosterforeldrene med familieveiledere og miljøterapeut.
  • Fosterforeldrene og familieveiledernes erfaring og kompetanse.
  • Samarbeid ved anskaffelse av bolig. Bolig skaffes gjennom boligforvalterne i kommunen, unngår at barnevernstjenesten må bruke tid på det.
  • God opplæring og veiledning av omsorgspersonene. Både generell opplæring etter målgruppens behov, men også tilpasset opplæring, og kompetansseheving for den enkelte fosterfar/foreldre. Felles veiledning,  deltagelse på fagdager, få tilbud om kurs som andre fosterforeldre får.
  • Praktisk støtte i for eksempel ansvarsgruppemøter, skole møter m.m
  • Avklaringer av forventninger hos alle involverte.
  • Avklarte rammer før oppdraget starter i forhold til lønn, avlastning, støtte i hjemmet og ansvarsfordeling.
    Bruke god tid i begynnelsen på å gi ungdommen informasjon om økonomien i hjemmet og hvordan pengene skal brukes.
  • En leder som er ansvarlig for etablering av tiltaket.
  • En leder som er ansvarlig for etablering av tiltaket.
  • Innhenting av andres erfaringer forut og underveis i etableringen, for eksempel utveksling av erfaringer fra fosterhjemsarbeid i barnevernstjenesten.

Utfordringer underveis

  • Ulike oppfatninger om hva som er barnets beste.
  • I søskengrupper med stor aldersforskjell og ulike behov kan det oppstå utfordringer når flere ulike instanser er involvert, for eksempel barnevern og flyktningetjeneste. Det er derfor lurt å gå en ekstra runde for å sikre at alle parter blir involvert og ivaretatt.
  • Det kan være utfordrende å håndtere ungdom med særskilte utfordringer, modellen er sårbar ved utagerende ungdom og fosterfar/foreldre står alene mens det skjer.
  • Utgifter til fosterforeldrenes lønn, pensjon og sykeordninger.
  • Høye husleiepriser hos enkelte av de private utleierne.
  • Få tydelige definert hva som skiller familiehjem fra bofellesskap og ordinære fosterhjem.
  • Ivaretakelse av også eldre søsken sine selvstendige behov er viktig for at hjemmet skal fungere .
  • Der søsken er fosterforeldre kan de trenge ekstra veiledning på hvordan det er å være mor eller far i Norge.
  • Lovverk og regelverk knyttet til begrepet oppdragstaker.
  • Saksbehandling blir en hybrid og man må lage egne rutiner og lage tilrettelegge saksbehandlingssystemer for å få det til å passe med tiltaket. 
  • Fosterforeldre har ulike behov for avlastning.
  • Utfordringer knyttet til lommepenger til ungdommene i familiehjemmene og utgiftsdekning for fosterforeldre.

Tips til andre

  • Bruk tid på gradvis innflytting og etablering, gjerne at en og en ungdom flytter inn og at ungdommen skaper hjemmet sammen med fosterforeldrene.
  • La fosterfar/foreldre bli med til omsorgssenteret for å bli kjent på forhånd hvis dette lar seg gjøre. 
  • Gjør gode kartlegginger på forhånd som tiltaket kan ivareta den enkeltes ungdoms behov.
  • Lag rutiner og beredskapsplaner (ROS analyser) på situasjoner som kan oppstå og hvordan virksomheten skal løse dem. 
  • Sett av god tid til opplæring av ansatte til saksbehandling. 
  • Bistå fosterforeldrene slik at ungdommen får den hjelpen fra eksterne som de har krav på i forhold til særskilte behov. Sørg for nok støtte og tett oppfølging av hvert familiehjem, vurder økte stillingsprosenter etter barnas behov.
  • En familieveileder i 100%-stilling skal kun ha ansvar for to hjem.
  • Bruk tid på avklare familieveiledernes rolle, sørg for at familieveilederne får hjelp til innflytting og andre praktiske oppgaver.
  • Sørg for at barna får nettverk og tilhørighet til lokalmiljøet.
  • Fosterforeldre har ulike behov for avlastning, god erfaring med at fosterforeldre finner sine egne avlastere som barnevernstjenesten godkjenner.
  • Legge til rette for erfaringsutveksling for fosterforeldre.
  • Jevnlige samarbeidsmøter med eksterne partnere som kan bidra.

Vedlegg

  1. Utlysning omsorgspersoner til familiehjem i Asker
  2. «Veiledning for fosterforeldre for enslige mindreårige flyktninger» fra Willy-Tore Mørch og Magne Raundalen. 
  3. Brosjyre om familiehjemmodellen fra SOS Barnebyer
  4. Film om familiehjemmodellen.
  5. Kort presentasjon av arbeidet "Våre nye barn" fra SOS Barnebyer
  6. Markering av ett-års jubileum for etablering av Asker kommunes første familiehjem 8.august 2017 fikk oppslag i TV2.
  7. Nettsider om Våre nye barn med informasjon om Familiehjem og SAMMEN. SOS Barnebyer.
  8. Manual og erfaringer ved bruk avfamiliehjem i Europa, blant annet fra Nidos i Nederland som har god erfaring i bruk av minoritetsfamilier som fosterfamilier til enslige mindreårige flyktninger.
  9. Erfaringsrapport fra Berit Berg, NTNU om Familiehjemmodellen. Kommer i januar 2018.

Videreføring av arbeidet

Eksempelet er blitt gjennomført som pilot i Asker kommune. I Asker har de ved utgangen av 2017 etablert åtte familiehjem. Nesodden kommune og Skien kommune har høsten 2017 etablert sine første familiehjem. Det er flere kommuner som ønsker informasjon om denne bosettingsformen og ser på muligheten av å etablere familiehjem i sine kommuner.