Enslige mindreårige flyktninger - Etablering av EKV bofellesskap

Trondheim kommune er ansvarlig for dette eksempelet.
Ansvarlig aktør:
Trondheim kommune
Kommunestørrelse:
Stor
Fylke:
Trøndelag
Oppsummert

Beskrivelse av eksempelet

Ekv bofellesskap er et litt særegent bofellesskap. Huset består av seks egne leiligheter for ungdommene med kjøkken og bad knyttet til hver enkelt leilighet. I tillegg så er det i huset en personalbase (kontor og møterom) og fellesareal med stue og felleskjøkken. Bofellesskapet driver både individuell oppfølging og gruppetilnærminger. 

Resultat

  • God ivaretakelse av ungdom som trenger en større balanse mellom selvstendighet og ivaretakelse enn de får i mellomrommet mellom de  mer tradisjonelle hybel- og institusjonslignende bofellesskapene.
  • Raskere selvstendighet.
  • God ivaretakelse av psykisk helse.
  • Gode kartlegginger og godt kjennskap til ungdommenes utfordringer.
  • Gitt ungdommene en trygg base og fortsette sin utvikling fra.

Bakgrunn

Vi så et behov for et tiltak i mellomrommet mellom institusjonslignende tiltak og de mer selvstendige botiltakene. Vi hadde flere ungdommer som kunne klare seg godt på mange vis selv, men som likevel var for umodne og hadde for store problemer med psykisk helse. Vi har også utviklet et godt alternativ i husvert tiltak, men en del utfordringer hos ungdommene blir for store for en utenforstående familie. Selv om ungdommene våre nyttiggjør seg muligheten til å være svært selvstendige, så trenger de likevel innramming rundt seg fra et organisert bofellesskap med gode voksne som kan være tett på.

Målsettinger

  • God kartlegging.
  • God ivaretakelse av psykisk helse.
  • Raskere selvstendighet.
  • Gi god og riktig omsorg.
  • Lage et alternativ til i tiltaksviften vår til ungdommene som falt mellom institusjon og hybeloppfølging.

Beskrivelse av hvem som gjorde hva

Trinn 1: Beskrev behovet for type tiltak i tiltaksviften vår. Fant bolig som var egnet. Huset består av seks egne leiligheter for ungdommene med kjøkken og bad knyttet til hver enkelt leilighet. I tillegg så er det i huset en personalbase (kontor og møterom) og fellesareal med stue og felleskjøkken.

Trinn 2: Vurderte personalbehovet. Innhenting av erfaringer på utfordringer og behov i de eksisterende tiltakene i kommunen og erfaringene til de som jobbet i de eksisterende tiltakene; bosettingskoordinator, fagutvikler, fagleder.

Trinn 3: Fagleder, fagutvikler og annet kompetent personale hadde opplæring og samkjøring av rekruttert personale.

Trinn 4: Utvikling av tiltaket i samarbeid med fagutvikler, psykologteam og personalet ved boligen ut fra de erfaringene vi gjorde oss etter hvert.

Bofellesskapet driver både individuell oppfølging og gruppetilnærminger. Ungdommene bor svært selvstendig, med ansvar for eget hushold, men har tett oppfølging og nærhet til voksenpersonalet. Denne måten å organisere boligen på har vist seg å fungere svært godt for mange av ungdommene. Vi opplever i kommunen at mange ungdommer ikke kan bo helt alene og at mange har så store utfordringer i forhold til psykisk helse at de trenger en stor støtte fra miljøterapeutene våre. Samtidig så er de så selvstendige at det å ha dem i bofellesskap av mer tradisjonell type, egne rom, felles areal, felles middag, lommepenger osv. skaper konflikter og en tilbakegang i forhold til selvstendiggjøring som ikke er ønsket. Flere av de ungdommene som har vært bosatt i bofellesskapet vårt har spilt seg ut av institusjonslignende bofellesskap eller har vært i enda mer selvstendige bo-ordninger som for eksempel hybel med oppfølging hvor de har blitt for ensomme og belastningen på psykisk helse har blitt for stor. Da har denne mellomtingen mellom selvstendighet og tett omsorg passet svært bra. Jobbingen med ungdommene er svært individuelt, men det ligger hele tiden et tilbud om et fellesskap med ulike aktiviteter der for dem.

Sikre brukermedvirkning

Fokus på relasjon og det å skape en trygg base.

Finansiering

Etableringstilskudd ut fra betalingsrundskriv Q5, samt investeringsmidler for nødvendig ombygging/oppussing.

Suksessfaktorer

  • Fokus på selvstendighet i jobbingen med ungdommene i kombinasjon med tetthet av personalet.
  • Fokus på relasjon og det å skape en trygg base.
  • Kartlegging og samarbeid med egne psykologer.
  • God utnyttelse av eksiterende kompetanse på arbeid med enslige mindreårige flyktinger ellers i kommunen.
  • Tid før oppstart til å kurse og samkjøre personalet.

Utfordringer underveis

  • Vår utfordringer er hele tiden balansen mellom det å trygge ungdommen tilstrekkelig samtidig som vi ikke skal bremse selvstendiggjøringen.  Dette er veldig individuelt og utfordrende å skulle jobbe så forskjellig med ungdommer som er knyttet til samme bofellesskap.
  • Beregningen av hvor stort behov det er for personalet.
  • Mengde fellestilbud i forhold til hva vi gjør individuelt.

Tips til andre

  • Bruk tid på å finne egnet bolig. Boligmassen styrer mye hvordan du kan organisere jobbingen med den enkelte ungdommen.
  • Skaffe dere tid til samkjøring og opplæring av nye personalgrupper. Dette koster litt, men er lønnsomt i lengden.
  • Forankring av oppstart av nye tiltak oppover i ledelsen av kommunen er viktig.
  • Tett samarbeid med skole.

Vedlegg

Min samfunnsguide

Videreføring av arbeidet

Vi har nettopp startet et nytt bofellesskap ut fra den samme lesten. Her fikk vi ikke tak i samme type boligmasse, men har flere ungdommer som deler kjøkken og bad. Vi har ivaretatt fokuset på selvstendighet i balanse med et fellesskapstilbud. Samme fokus på målrettet og individuell miljøterapi.

Det blir en annen dynamikk i dette bofellesskapet da ungdommene kommer mye nærmere hverandre. Ser at det tydelig blir forskjell på hvilke ungdommer som vil ha utbytte av de to litt forskjellige bofellesskapene.