KLEM - verktøy for klartlegging av bosatte enslige mindeårige flyktninger i Trondheim kommune

Trondheim kommune er ansvarlig for dette eksempelet.
Ansvarlig aktør:
Trondheim kommune
Kommunestørrelse:
Stor
Fylke:
Trøndelag
Oppsummert

Beskrivelse av eksempelet

KLEM (Kartlegging Enslige Mindreårige) er et  verktøy som kommunen kan bruke for systematisk kartlegging av enslige mindreårige flyktninger som har blitt bosatt i kommunen. Verktøyet er designet for å være en integrert del av den miljøterapeutiske oppfølgingen av enslige mindreårge, og er spesialdesginet av omsorgsenheten i Trondheim kommune for å kunne brukes i dette arbeidet.

Resultat

  • De ansatte får raskere en god relasjon til ungdommen.
  • De ansatte får mer informasjon om ungdommen.
  • Det blir lettere å tilpasse tiltakene til hver enkelt ungdom.
  • Det brukes et felles fagspråk på tvers av de ulike tiltakene i kommunen.
  • Overgangen mellom de ulike tiltakene har blitt bedre.
  • Oppfølgingen av ungdommene har blitt mer planmessig.
  • Samarbeidet har blitt bedre, både internt i kommunen og med eksterne samarbeidspartnere.
  • Ungdommen opplever å være en del av prosessen.
  • Ungdommen opplever at de blir sett og hørt.
  • Ungdommen ser sammenheng mellom mål og egne behov, og får et eierskap til egne mål.
  • Ungdommen får en tryggere og bedre relasjon til sin kontaktperson i kommunen.

Bakgrunn

I Trondheim kommunen opplevde de som jobbet med bosetting av enslige mindreårige at de visste lite om ungdommene som kom for å bli bosatt i kommunen. I perioden før KLEM ble utviklet gikk bosettingen raskt, de unge hadde kort tid i mottak, noe som bidro til at kommunen visste lite om de som skulle bosettes.

Kartleggingen som allerede ble gjort var i stor grad knyttet opp mot tiltaksplaner, men disse planene var gjerne basert på lite kunnskap om ungdommenes oppvekst og tid i mottaket. Det ble gjort stykkevise kartlegginger; kartlegging i mottak/omsorgssenter og i mottaket før bosetting, og deretter helsekartlegging og skolekartlegging etter bosetting, men informasjonen var fragmentert og kartleggingene ble ikke satt i sammenheng.

De ansatte i kommunen kunne bli kjent med ungdommen gjennom samtaler og opphold i bofellesskap eller oppfølging i annen bolig, men det kunne ta lang tid å få kjennskap til hver enkelt ungdoms bakgrunn og behov. Mange ungdommer hadde store helseutfordringer, noe det var spesielt viktig for kommunen å ha kjennskap til. På bakgrunn av dette ble det foreslått å utvikle et systematisk kartleggingsverktøy, slik at kartleggingen av ungdommene kunne bli helhetlig og god.

Målsettinger

  • egge til rette for en felles kartleggingsprosess på tvers av de ulike tiltakene i kommunen
  • bli enige om en helhetlig og målrettet miljøterapeutisk oppfølging innenfor seks livsområder
  • bedre kvalitet på kartlegging og relasjonsbygging, som kan brukes som inngang til det miljøterapeutiske arbeidet

Beskrivelse av hvem som gjorde hva

Det overordnede måler var å sette ungdommen best mulig i stand til å leve et godt liv i Norge. For å oppnå dette må miljøterapien være målrettet og helhetlig, og baseres på de miljøterapeutiske prinsippene trygghet, relasjon og samregulering.

Et målrettet og helhetlig arbeid baseres på kunnskap om den enslige mindreårige flyktningen og hvilke ressurser og behov vedkommende har. Den tradisjonelle vestlige måten å kartlegge på er utfordrende for ungdommen; de kan være skeptiske til systemet og hvordan informasjonen skal brukes, mangle forståelse for psykisk helse og være redde for å bli stemplet som syke, de kan ha hatt negative opplevelser med å bli ”avhørt” osv.

Det er få kartleggingsverktøy som er spesielt tilpasset denne gruppen, og omsorgsenheten lagde derfor et spesialdesignet kartleggingsverktøy. Verktøyet er en integrert del av den miljøterapeutiske oppfølgingen.

Utvikling og implementering av verktøyet ble gjort i tre trinn:

  1. Utvikling av kartleggingsverktøyet, med utgangspunkt i eksisterende skjema og metoder som ble videreutviklet og systematisert
  2. Implementering av kartleggingsverktøy i administrasjonen og de ulike tiltakene
  3. Drift, evaluering og videreutvikling av kartleggingsverktøyet

Relevant lovverk

Sikre brukermedvirkning

Det var stort fokus på brukermedvirkning i utviklingen av verktøyet, og brukermedvirkning blir ivaretatt i kartleggingsprosessen.

Finansiering

Verktøyet ble utviklet av en av omsorgsenhetens psykologer, uten bruk av eksterne midler.

Suksessfaktorer

  • Verktøyet ble utarbeidet i tett samarbeid med stab og tiltaksavdelinger, gjennom bruk av tidligere utredningsverktøy og tilpasninger i nytt verktøy.
  • Det ble gjort et bredt forberedende arbeid der mange fikk gi faglige innspill både fra Trondheim kommune og fra samarbeidskommuner gjennom storbysamlinger
  • Erfaringer med eksisterende verktøy og behov ble kartlagt – hvilke verktøy har vi bruk for, hva vil være nyttig for målgruppen?
  • Det ble lagt en plan for gjennomføring, med skrittvis oppstart i ett tiltak av gangen
  • Det ble gitt veiledning før, underveis og i etterkant av at verktøyet ble tatt i bruk
  • For å lykkes med implementeringen var det viktig å være på tilbudssiden for å gi veiledning i bruk av verktøyet
  • Bruk av verktlyet må være faglig forankret i ledelsen, både i enheten og de ulike tiltakene – dette skal vi gjennomføre!

Utfordringer underveis

  • utfordringer ved bruk av tolk
  • behov for mer planmessig opplæring til riktig tid
  • det hadde gitt størst effekt hvis alle tiltakene hadde startet opp samtidig

Tips til andre

KLEM (Kartlegging Enslige Mindreårige) bør implementeres i alle landes kommuner

Vedlegg

Kartleggingsverktøyet KLEM er et større dokument i en kartleggingsrapport med integrerte verktøy eksempelvis nettverkskart, livssøyle, aktivitetsskjema osv.

Videreføring av arbeidet

KLEM er implementert og er nå i drift i Trondheim kommune. Flere andre kommuner har tatt verktøyet i bruk.