DUE - Der Ungdommen Er

Bergen kommune er ansvarlig for dette eksemplet.
DUE - Der Ungdom Er
Ansvarlig aktør:
Bergen kommune
Ansvarlig enhet:
Oppfølgingsavdelingen, Utekontakten i Bergen
Kommunestørrelse:
Stor
Fylke:
Vestland
Oppsummert

Beskrivelse av eksempelet

Type tjenestetilbud: Oppfølging i egen bolig
Beliggenhet: Bergen kommune og omegnskommuner
Målgruppe: Ungdom opp til 23 år
Antall deltagere: 80-90
Bemanning: 22 årsverk
Tilgjengelighet: Døgnberedskap
Boligtype: Leie privat
"Der Ungdommen Er" - DUE er et barnevernstiltak og bo- og nærmiljøtiltak i Bergen kommune. Idégrunnlaget til DUE er å hjelpe ungdom som trenger koordinerte tjenester, der de er, når de trenger det. Det etableres individuelle prosjekter rundt hver enkelt ungdom med utgangspunkt i hans eller hennes individuelle ferdigheter. 

Resultat

  • Fra 2003 til medio 2019 har 413 ungdommer mottatt oppfølging gjennom DUE-tiltaket.
  • DUE-tiltaket har utviklet nye metoder for å bedre mulighetene for vanskeligstilt ungdom på boligmarkedet. Dette har DUE lyktes godt med: I løpet av 2018 fikk 87 ungdommer oppfølging i egen bolig. 85 av 87 ble bosatt på det private leiemarkedet, bare 2 i kommunal bolig.
  • I 2019 jobber 19 ansatte full tid som DUE-koordinator. I tillegg er det ansatt 7 koordinatorer som jobber deltid som DUE-koordinator.  
  • I tillegg til å følge opp ungdom i egne boliger, har DUE siden 2017 jobbet med barn og unge som bor hjemme eller i fosterhjem for å forebygge flytting til institusjon. I 2018 fikk 18 ungdommer oppfølging i hjemmet.
  • I 2012 ble Metodehåndbok i DUE utgitt, og i 2017 laget tiltaket en boveileder for ungdom, sammen med ungdom som hadde erfaring med å flytte i egen bolig med støtte fra en DUE-koordinator.

Bakgrunn

”St. meld. 40: Om barne- og ungdomsvernet” (2001-2002) og ”Melding om barnevernet i Bergen kommune” (2001) peker på behovet for utvikling av familie- og nærmiljøbaserte tiltak for barn og ungdom som en del av de forebyggende strategier for barnevernet. Bergen Kommune har som mål å forhindre hasteflytting av ungdom til institusjon, og DUE-tiltaket er ett av virkemidlene for å forhindre hasteflyttinger. DUE ble etablert i 2003 som et prosjekt innen barnevernet i samarbeid mellom Bergen kommune og Barne- ungdoms og familieetaten (Bufetat). Målsettingen den gang var å gi tjenester i hjem og nærmiljø til ungdom fra 16 til 19 år, som et alternativ til bruk av barnevernsinstitusjoner. I 2009 ble DUE etablert som et eget kommunalt tiltak. 

Målsettinger

  • Bidra til at ungdommer i Bergen får tilbud om barnevernstiltak i eget nærmiljø gjennom å unngå flytting til institusjon eller redusere lengden på institusjonsoppholdet. Hjelpe ungdom der de er, både utviklingsmessig og geografisk, og i nær tilknytning til sitt nettverk og nærmiljø.
  • Endre fokus, arbeidsform og metodikk hos det kommunale- og statlige barnevernet.
  • Styrke individuell kompetanse hos ansatte i barnevernet.
  • Gi utsatt ungdom et koordinert, helhetlig og individuelt tilpasset tilbud om oppfølging.
  • Legge til rette for å bedre overgangene mellom ulike tjenester både innad i kommunen og mellom statlig og kommunale tjenester.
  • Bidra til fag- og kunnskapsutvikling, samt bidra til formidling og forankring av kunnskap i andre kommuner.

Beskrivelse av hvem som gjorde hva

Organisering av DUE

I 2003 tok Hordaland fylkeskommune initiativ til et samarbeid med Bergen kommune om utvikling av hjem- og nærmiljøbaserte tiltak for ungdom som alternativ til institusjonsplassering. DUE ble etablert som et prosjekt innen barnevernet i samarbeid mellom Bergen kommune og Barne-, ungdoms- som familieetaten (Bufetat) og Utekontakten i Bergen var ansvarlig tjenestested.

Etter en lang prosjektperiode ble DUE i 2008 etablert som et tiltak med en driftsavtale med Bufetat. Avtalen ble sagt opp i 2009, og Bergen kommune vedtok å etablere DUE som eget barnevernstiltak, og mottok kompetansemidler fra Husbanken til å utvikle det boligsosiale arbeidet. I forbindelse med Helsedirektoratets forsøk med Koordinerende tillitsperson 2008-2011 åpnet Bergen kommune for at også NAV kunne søke ungdommer opp til 25 år med rusmiddelproblematikk inn i DUE-tiltaket. Denne ordningen ble videreført i 2012, også for ungdommer med annen type problematikk, og aldersgrensen ble satt ned til 23 år, i samsvar med barnevernets ansvarsområde.

DUE har sin 2011 vært en avdeling ved Utekontakten i Bergen, og i 2018 skiftet avdelingen navn til Utekontakten, avdeling oppfølging.

DUE-modellen har i senere tid blitt prøvd ut på andre målgrupper, eksempelvis personer utsatt for æresrelatert vold og radikalisering.  

Med utgangspunkt i at DUE skulle være forankret i Bergen kommune ble det i første omgang valgt en matriseorgani­sering. Prosjektleder ble ansatt ved Utekontakten. Alle ungdomskoordinatorer i DUE, ble ansatt i sine ordinære jobber på ulike tjenestesteder i den kommunale og statlige barneverntjenesten, og fikk definert sin arbeidsinnsats i DUE som en del av sin jobb, etter en frikjøpsavtale mellom DUE og den enkelte sitt arbeidssted. Denne ordningen ble gradvis avviklet, og siden 2011 ble det ansatt egne DUE-koordinatorer i fulle stillinger. I 2019 er det 19 DUE-koordinatorer ansatt i fulle stillinger.

Utvidet prosjektgruppe med representanter fra Bufetat og Bergen kommune, hadde ansvar for å styre prosjektet. Prosjektgruppen møttes regelmessig for å ta nødvendige beslutninger som sikret drift og utvikling av DUE, og for å velge ut ungdommer til prosjektet ut fra mottatte søknader. Prosjektledelsen ble lagt til Utekontakten i Bergen, og besto av prosjektleder i 100 % stilling og prosjekt­medarbeider i 30 % stilling. I 2009 gikk DUE fra å være et prosjekt til å bli et tiltak, og det ble ansatt leder og en prosjektleder.

Målgruppe

Målgruppen til DUE er barn og unge (opptil 23 år) hvor ett eller flere av følgende kriterier er oppfylt:
  • står i fare for å utvikle problematikk som kvalifiserer til opphold i barnevernsinstitusjon
  • behov for oppfølging etter opphold i institusjon (barnevern, psykiatri, fengsel)
  • behov for oppfølging ved overgang til egen bolig
  • behov for behandling (rus/psykiatri)
  • mangler et meningsfullt dagtilbud

Innsøking og inntak:

Søknader behandles i dag fortløpende av Utekontakten, og skriftlig svar sendes innsøkende instans. Ved ledig plass i tiltaket innkalles det til en informasjonssamtale der ungdom, innsøkende instans og DUE deltar. Videre blir det kalt inn til kartleggingssamtale, hvor ungdom deltar sammen med DUE. Målsetningen med prosessen er:

  • Avklare om DUE er riktig tiltak.
  • Avklare ønsker og behov for oppfølging.
  • Avklare ønsker og behov i forhold til valg av DUE- koordinator.

Etter kartlegging sendes skriftlig svar til innsøkende instans, og ved tilbud om plass, oppstartsdato og innkalling til oppstartsmøte. Tiltaket starter med oppstartsmøtet hvor ungdom, DUE, innsøkende instans og eventuelt andre deltar. På oppstartsmøtet avklares:

  • Bruk av ungdommens plan/eventuelt individuell plan. Identifiserte behov fra kartlegging inkluderes i planen.
  • Forhold rundt ansvarsgruppemøter. Det være seg deltakere, hyppighet, sted for møtene og eventuelt andre forhold.
  • Arbeidsoppgaver frem til første ansvarsgruppemøte.

DUE-koordinatoren og rammebetingelser

DUE har ikke ferdige tiltak med plasser som kan tas i bruk. Det må skapes et eget prosjekt for hver ungdom. Hver ungdom har sin egen DUE-koordinator. DUE-koordinatorene har ansvar for ledelse og koordinering av hvert enkelt ungdomsprosjekt.
Tidsrammen er begrenset til 4-12 timer gjennomsnittlig i uken. De fleste DUE-koordinatorene har ansvar for 4-6 ungdommer, noen få har 1 eller 2 de har ansvar for, og er da ansatt i redusert stilling. DUE-koordinatorene har et bakvaktsansvar for sin ungdom fra klokken 0800 til 2000 i hverdagene. I tillegg har tiltaket organisert en beredskapstelefon som besvarer anrop fra ungdommer etter klokken 20.00, i helger og på helligdager.

Bolig
Noen ungdommer bor hjemme hos sin biologiske familie/fosterfamilie, men de fleste trenger egen bolig, og denne finnes av ungdommen og DUE-koordinator i fellesskap, hovedsakelig på det private leiemarkedet. 

Skole/arbeid 
Alle ungdommer i DUE skal så langt som mulig være i aktivitet på dagtid, enten i skole, arbeid eller arbeidstrening. Tilrettelegging og oppfølging av dagtilbud er en sentral oppgave for DUE-koordinator.

Helse/behandling
Mange ungdommer har behov for støtte til å følge opp eller å komme i gang med behandlingstiltak, i forhold til rus eller psykisk helse.

Nettverk
DUE-koordinator holder også kontakt med familie og nettverk, og forsøker å stimulere til positive fritidsaktiviteter. Siden 2017 har DUE kunnet tilby familieråd til ungdommer som ønsker dette. 

Økonomi
DUE-koordinator kan hjelpe den unge med økonomistyring, og kontakt med nav og lånekasse dersom det er nødvendig. DUE-koordinator og ungdom har 1000 kroner/måned som kan brukes til aktiviteter, motivasjon og ellers relasjonsfremmende tiltak.

Politisk og administrativ forankring
DUE-tiltaket har siden oppstart vært godt forankret hos politisk- og administrativ ledelse, med målsetting om at kommunen selv i størst mulig grad skal utvikle og tilby tjenester til ungdom som har behov for egen bolig med oppfølging.

Samarbeid i kommunen
Ved opprettelse av DUE-tiltaket har kommunen blitt bedre til å samarbeide på tvers av etater. Tjenester utenfor egen etat, for eksempel nav, har hatt mulighet til å benytte seg av tiltaket. Ettersom DUE-tiltaket har jobbet på tvers av etater, har vi hatt mulighet til å se utfordringer som finnes, og bidratt til å bedre rutiner på blant annet overgangen mellom barnevern og nav, og mellom psykisk helse barn og unge og psykisk helse for voksne.

Bo- og nærmiljø
Ungdommene bosettes individuelt i ordinært bomiljø. DUE-koordinator har ofte jevnlig kontakt med utleier.

Relevant lovverk

Forvaltningsloven, Barnevernloven og Sosialtjenesteloven.

Sikre brukermedvirkning

DUE jobber med å tilrettelegge individuelle tiltak for den enkelte ungdom. Det er ungdommenes behov for hjelp og oppfølging som styrer utformingen av tiltakene. Alle DUE- ungdommene får sin egen DUE-koordinator.

Sammen med DUE-koordinator og andre viktige voksne skal den unge bestemme hva han/hun trenger av støtte og hjelp. Etter en kartleggingssamtale får ungdommen definere hva som skal være målsetting med tiltaket. Ungdommene fyller også ut et evalueringsskjema tre ganger i året, hvor de evaluerer tiltaket og samarbeidet med DUE og andre i hjelpeapparatet.

I DUE er målet at de unge skal være i sentrum av sine egne liv. Dette betyr at de unge må forstå, påvirke og delta der hvor viktige bestemmelser blir tatt. Åpenhet, god informasjon og medvirkning fra de unge er viktige mål. DUE ønsker å bygge samarbeid med de unge basert på respekt, tillit og åpenhet. Andre sentrale verdier er at de unge skal oppleve kontinuitet, kontakt med få og stabile voksne, god tilgjengelighet og et fleksibelt og ubyråkratisk tiltak hvor det er kort avstand fra spørsmål til svar. DUE-koordinatorene jobber minimum to seinvakter i uken – og er tilgjengelig på telefon for sine ungdommer hver kveld til klokken 20.00.

Finansiering

DUE:

Det har vært ulik finansiering i løpet av prosjektperiode og senere drift. I dag finansierer DUE-koordinatorene sine egne stillinger ved at innsøkende instans blir fakturert på månedlig basis/per oppdrag. Tiltaket koster i 2019 17,800 kr/måned for 8 timer oppfølging/uke.   

Ungdommene: 

Barnevernstjenesten eller Nav betaler for DUE-tiltaket, og på denne måten blir DUE-koordinatorenes lønn finansiert.  Ved fylte 18 år er det Nav som er ansvarlig for økonomien til ungdommen, dersom ungdommen ikke selv har inntekt som stipend eller lønn. Mange av ungdommene over 18 år mottar arbeidsavklaringspenger (AAP), og noen får midlertidig sosialhjelp/livsopphold og støtte til husleie. Endel ungdommer kvalifiserer også til å motta statlig bostøtte. 

Suksessfaktorer

  • DUE etablerer et prosjekt rundt hver enkelt ungdom med utgangspunkt i hans eller hennes individuelle forutsetninger, og hvert prosjekt ledes av en DUE-koordinator med kompetanse tilpasset den enkelte ungdoms ønsker og behov. Denne tilnærmingen bidrar til en fleksibilitet som gjør at tiltaket kan bistå en differensiert målgruppe.
  • Boligene skaffes på det private leiemarkedet, der ungdommen selv ønsker å bo.
  • De unge får kontinuitet og kontakt med få og stabile voksne hvor det er kort avstand fra spørsmål til svar, god tilgjengelighet og et fleksibelt og ubyråkratisk tiltak hvor det er kort avstand fra spørsmål til svar.
  • DUE har høy grad av tilgjengelighet og fleksibilitet, og ungdommene kan treffe sin DUE-koordinator også etter «normal arbeidstid». I tillegg kan ungdommene kontakte tiltaket både på nattestid og i helger dersom det er behov for det.
  • En forutsetning for en helhetlig og effektiv tiltakskjede er at tiltakene følger hverandre uten opphold. Opphold mellom tiltak, eller at tiltak settes inn for sent, krever ofte mye merarbeid, og gir dårligere prognoser. Derfor er det viktig at både innsøkende instanser og DUE prioriterer overgangssaker.

Utfordringer underveis

  • Rask vekst: Da DUE-tiltaket i 2009 åpnet opp for at barneverntjenesten og nav kunne søke direkte til tiltaket økte antall søknader betydelig og tiltaket har siden da hatt stor og rask vekst. For å sikre god og faglig kvalitet på tiltaket har kommunen kontinuerlig måtte ansette koordinatorer og tilpasse ledelse og organisering av tiltaket. I 2011 ble DUE-tiltaket en egen avdeling ved Utekontakten. I 2019 har DUE-tiltaket 19 DUE-koordinatorer i fulle stillinger. Høsten 2019 vil avdelingen ansette en avdelingsleder til slik at avdelingen vil ha to avdelingsledere.
  • Beredskapsordning: God tilgjengelighet og kort responstid er viktig forutsetning for at ungdommene skal føle seg trygge og verdsatt. I prosjektperioden hadde koordinatorene i DUE i samarbeid med Barnevernvakten en beredskapsordning for å sikre god tilgjengelighet for ungdommene. I forbindelse med veksten av tiltaket så kommunen behov for å endre beredskapsordningen for ungdommene i DUE-tiltaket. Per i dag er har DUE-koordinatorene et bakvaktsansvar for sin ungdom fra klokken 08.00 til 20.00 i hverdagene. I tillegg har tiltaket organisert en beredskapstelefon som besvarer anrop fra ungdommer etter klokken 20.00, i helger og på helligdager.

Tips til andre

  • God tilgjengelighet og kort responstid er viktige forutsetninger for at ungdommene skal føle seg trygge og verdsatte. Fleksibel arbeidstid og gode beredskapsordninger bidrar til dette. For mindre kommuner anbefales at det etableres samarbeid med Barnevernvakten i kommunen som kan være informert om alle ungdom mer i tiltaket, og være tilgjengelig for den enkelte ungdom dersom en nødssituasjon skulle oppstå og koordinator ikke kan nås. Denne modellen har DUE tidligere hatt god erfaring med.
  • Å legge til rette for et godt fagmiljø og utvikling av en felles faglig identitet, fremstår som svært viktig for at koordinatorene skal trives og gjøre en god jobb i en rolle som krever mye selvstendig arbeid. Koordinatorene mottar to timer veiledning i faste grupper hver fjerde uke. I tillegg arrangeres halvårlige og årlige kompetansesamlinger, kurs og seminarer.
  • Det er ikke uvanlig at barnevernstjenesten og NAV kommune inngår økonomisk samarbeid og deler utgiftene knyttet til enkelte ungdommer. Vanligst er det at barnevernstjenesten dekker kostnadene til koordinator, mens NAV kommune dekker livsopphold og boutgifter for unge over 18 år. 
  • Fleksibilitet og tilgjengelighet: Viktig med fleksibel tjeneste med høy grad av tilgjengelighet. DUE-koordinatorene er tilgjengelig for ungdommene fra 08.00-20.00, og ungdommene kan nå en ansatt etter klokken 20.00 og i helger/helligdager. 
  • Frivillighet: DUE er et frivillig tiltak, og målsettingene settes sammen med ungdommene. 

Rapporter

DUE-prosjektet evalueringsrapport 2006

Publiserte artikler

Videreføring av arbeidet

Prosjektet gikk over i drift fra 2008.

Vedlegg

DUE Metodehåndbok 2012 Retningslinjer DUE revidert 2016