Byneset og Nypantunet helse- og velferdssenter

SINTEF Byggforsk har beskrevet eksempelet.
Fasade
Ansvarlig aktør:
Trondheim kommune
Kommunestørrelse:
Stor
Fylke:
Trøndelag
Oppsummert

Beskrivelse av eksempelet

Byneset helse- og velferdssenter består av omsorgsboliger, seniorboliger, et sykehjem med institusjonsplasser og en aktivitetsdel. Aktivitetsdelen  inneholder administrasjon for sykehjem og hjemmesykepleie, aktivitetssenter for seniorer og en egen privat drevet bydelskafé (som også driver catering). Her finnes også frisør og fotpleie. Aktivitetsarealene er i daglig i bruk. Senteret er omkranset av fine og tilrettelagte utearealer og ligger rett ved butikken. Sykehjemmet er senere blitt sertifisert som livsgledehjem. Helse- og velferdssenteret er et godt eksempel på hvordan ulike tilbud og fleksibilitet i tjenesteapparatet gjør det mulig å skreddersy løsninger tilpasset den enkelte. Dagaktivitetssenteret er også en katalysator for aktiviteter, alt fra konserter med eksterne artister til enkel trim. 
Målgruppe: Eldre med omsorgsbehov og personer med demens.
Størrelse: 30 beboere i omsorgsboliger med mulighet for heldøgns omsorg. 17 beboere i seniorboliger, 30 sykehjemsplasser, 5 bogrupper på 6 beboere. 
Ferdigstillelse: 2003
Byggherre: Trondheim kommune
Arkitekt: Solem Arkitektur (nå del av Norconsult)
Eieform: Kommunale tilbud, seniorboligene er privat borettslag.

Resultat

  • Aktivitetshuset omtales etter 15 års drift som bydelens storstue og brukes som kafé og kulturhus.
  • Aktivitetssenteret samarbeider med barnehage, skole og et forsamlingshus i nærheten. Et fast arrangement er matpakkedag med barna i barnehagen.
  • Alle i bydelen blir invitert til vår- og høstfest.
  • At legekontoret har tilholdssted i senteret, bidrar ytterligere til å gjøre bygget offentlig og tilgjengelig for alle.

Bakgrunn

Kommunen fant en egnet tomt rett ved butikken på Byneset og utlyste en arkitektkonkurranse om å tegne et nytt helse- og velferdssenter. Anlegget har vært i drift i mange år og fungerer fortsatt godt etter intensjonene.

Målsettinger

  • Etablere et helse- og velferdssenter som også skulle fungere som bydelssenter. Senteret skulle ha ulike botilbud for eldre med behov for helse- og omsorgstjenester.
  • Ha personale med høy kompetanse, skape et godt arbeidsmiljø samt dyrke gleden i arbeidet.
  • Gode boforhold for beboerne. 

Beskrivelse av hvem som gjorde hva

De ulike botilbudene på senteret er seniorboliger, omsorgsboliger og sykehjemsplasser for personer med demens.

Hvert av tilbudene ligger i et eget bygg og har egen inngang, men byggene er koblet sammen med glassganger slik at man kan gå tørrskodd mellom dem. En slik samlokalisering av flere tilbud kan oppleves både som heldig og uheldig, men ansatte understreker at dette bidrar til en god løsning her. At senteret består av flere mindre deler, gjør at det fremstår som hyggelig. Dette dras også frem som en kvalitet av beboerne.

Fasade og aktivitetsrom

Foto: SINTEF Byggforsk


Aktivitetssenter

Aktivitetssenteret ligger ved hovedinngangen til anlegget. Bygget oppleves som lyst og trivelig, inngangspartiet gjør at man føler seg velkommen. Her finner man flere utadrettede tilbud til hele bydelen, slik som kafé, helsetjenester og legesenter. Kaféen er drevet av private og er åpen hver dag fra 10.30–15.00. Alle kan bruke kaféen, for eksempel har en del ansatte i Trondheim eiendom som jobber i nærheten fredagslunsj der. 

Senterets utforming danner varierte uterom med gode solforhold. Byggene har store vinduer mot uteområdene, noe som bidrar til en behagelig atmosfære inne i fellesarealene. Det er enkelt for beboerne å gå ut selv når de ønsker det, og ute er det flere sittemuligheter, både i nærhagene og i områdene rundt selve senteret. Det er både bærbusker og frukttrær, samt plantekasser hvor beboerne også bidrar med å plante.

Aktiviteter

Foto: Byneset Helse velferdssenter


Seniorboliger tett på

De private seniorboligene ligger som nærmeste nabo til helse- og velferdssenteret. Delen med seniorboliger er organisert som et borettslag og er bygd i samarbeid med boligbyggelaget TOBB. De som bor der har god tilgang til hjelp og pleie når de trenger det, og erfaringen er at de derfor kan bli boende hjemme lengre. Seniorboligene bidrar også til at det er flere friske eldre som bruker aktivitetssenteret.

Personalet ved helse- og velferdssenteret yter også tjenester til seniorboligene i form av utvidede hjemmetjenester. Dette bidrar til at eldre som bor i disse seniorboligene kan bo lengre hjemme enn andre. Den korte avstanden til helse- og velferdssenteret er hovedårsaken til at dette lar seg gjøre, ifølge personalet. Personalet ser på seniorboligene som en form for "private omsorgsboliger", fordi de letter behovet for kommunale omsorgsboliger før en eventuell flytting til sykehjem. 

Sykehjemsdelen

Sykehjemsdelen består av tre avdelinger, samt kjeller med lager og garderobe for de ansatte. I denne delen bor eldre med stort hjelpebehov og eldre med demens. To av sykehjemsavdelingene ligger over hverandre og er organisert likt. Avdelingene har hver sin romslige veranda med utgang fra både stue og spiserom/stue. Fra kjøkkenet kan man følge med på verandaene. I tillegg er det en vinterhage i begge ender av korridoren.

Disse vinterhagene er fleksible og brukes til flere formål. Avdelingen i 1. etasje har tilgang til platting og en lukket hage. Her forteller de ansatte at de planter vekster, og at beboerne er med på å plukke bær og stelle i hagen. En mann insisterte på å plante solsikker, så nå har de et bed med høye solsikker. Ansatte gir uttrykk for at beboerne kan gjøre det de vil. 

Interiør og vandrerute

Selve interiøret, belysningen og materialene på veggene osv. gir sykehjemsdelen et visst institusjonspreg, men sykehjemmet oppleves også som ryddig og luftig. Gangarealene, med inntrukne inngangsnisjer med hver sin fargekode, bidrar til økt romslighet i korridoren.  

Avdelingen i 1. etasje er bygget opp med et kjøkkenrom i midten, som er vendt mot stua. Kjøkkenrommet gir en indre vandrerute, slik at beboerne kan bevege seg rundt. Beboerrommene er plassert langs denne vandreruta.
   

Bevisst bruk av kompetanse

Sykehjemmet har valgt å organisere arbeidsoppgavene etter kompetanse. Servicemedarbeidere utfører alle arbeidsoppgaver av hjemlig sort i ukedagene, som vasking av klær og matlaging. Dette bidrar til at sykepleierne kan fokusere mer på sykdomsrettede arbeidsoppgaver. Erfaringene tilsier at dette er en effektiv modell. Personalet og ledelsen trekker frem at de er gode til å samhandle og at kommunikasjonen mellom de ulike tjenestene på huset er god. Dette kan skyldes både god ledelse, men også fysisk nærhet og synlighet i hverdagen. Sykehjemmet scorer høyt på arbeidsmiljøundersøkelser.


Finansiering

Husbankfinansiering og investeringstilskudd.

Tips til andre

  • Ulike tilbud samlet på ett sted bidrar til fleksibilitet og mulighet til individuell tilpasning.
  • Beboere i omsorgsboliger kan få "dagopphold" i en bogruppe i sykehjemmet, og de kan spise enkelte måltider sammen med en slik bogruppe. Beboerne i omsorgsbolig kan også sove inne på en sykehjemsavdeling hvis hun eller han blir akutt dårlig. Da etableres det en "kriseplass" for en natt eller to. Disse mulighetene bidrar til større fleksibilitet i tjenestetilbudet. Det er en fordel at en enhetsleder har overordnet ansvar.
  • Anlegget ligger sentralt på Byneset, nær skole, barnehage og med en butikk rett over veien. Korte avstander gjør det enklere å få til sambruk av arealer og aktiviteter sammen med andre. Den korte avstanden gjør det også mulig for flere å gå på butikken.
  • Et av skyllerommene er gjort om til vaskerom. Her vaskes, tørkes og brettes beboernes tøy. Noen beboere kan delta på dette.    
  • Senteret har store lagre, som fylles opp. Ansatte mener de kunne hatt et mindre internlager, og heller bedre bestillingsrutiner. Det hadde vært ønskelig med et samtalerom i stedet, som kunne brukes til samtaler med pårørende, ansatte og praktikanter.
  • At inngangsdøra til en avdeling har store glassflater, kan trigge noen personer med demens til å ville gå ut. Siden døra er låst, oppstår det frustrasjon og urolighet. Dette kunne vært unngått hvis de mulige utfartsveiene var mindre synlige.
  • Beboerrommene har en takheis over senga, men takheisen går ikke inn til badet. Badene har vanlige dører, her påpeker personalet at det hadde vært ønskelig med skyvedører.
  • Rommene i 1.etasje har franske balkongdører. Dette trekkes frem som problematisk, da det oppleves som utrygt. 
  • Basen for hjemmetjenesten er i ettertid blitt noe ombygd.

Situasjonsplan

Illustrasjon: Situasjonsplan, Solem arkitektur

 

Vedlegg


Vedlegg

Bildeserie Byneset