Boligskolen SAFIR

Boligskolen SAFIR er ansvarlig for dette eksemplet. 

Boligskolen SAFIR
Ansvarlig aktør:
Oslo kommune
Ansvarlig enhet:
Boligskolen SAFIR, drevet av Kirkens Bymisjon (50%) og Oslo Røde Kors (50%)
Kommunestørrelse:
Stor
Fylke:
Oslo
Oppsummert

Beskrivelse av eksempelet

Boligskolen er et av Safirs tilbud til personer som ønsker å mestre en rusfri hverdag. SAFIR er et sosialt nettverkstilbud der tidligere rusavhengige, frivillige og ansatte skaper et rusfritt miljø. Boligkolen på SAFIR har som mål å gi tidligere rusavhengige mulighet til å få kunnskap og mot til bedre å takle sine boligsosiale utfordringer og dermed også øke sin hverdagsmestring. Dette legges det til rette for i rusfrie rammer på SAFIR. LÆRE, VÆRE, GJØRE sted.

Kjernen i Boligskolens arbeid og metode er en ressursgruppe satt sammen av 4-5 frivillige med ruserfaring og en ansatt koordinator. Den erfaringskompetansen de frivillige med ruserfaring sitter med er selve suksessfaktoren i alt arbeidet som gjøres. De er med i planlegging, gjennomføring og evaluering av alle boligskolens kurs.

Les mer om Safir her

Resultat

  • Stor interesse for kurstemaene.
  • Gode erfaringsutveksling mellom kursdeltakerne.
  • Myndiggjøring av frivillige og kursdeltakere.
  • Gode dialoger med ulike hjelpeinstanser.
  • Nærhet til målgruppens problematikk.
  • Tilbakemeldinger om økt mestring på boligsosiale utfordringer.

Bakgrunn

Mennesker som kommer ut fra institusjoner og avrusningsenheter opplever ofte store utfordringer i å takle en ny tilværelse som rusfri

Tiltaket ble igangsatt for å imøtekomme de praktiske og sosiale utfordringen som mange erfarte ved det å skulle etabler seg i egen bolig. .

Vi ønsket å starte et tilbud som kunne imøtekomme disse utfordringen.

Målsettinger

Mål 1
Boligskolens mål var at kursdeltakerne skulle oppleve kursene som nyttige:

  • Kunne starte positive endringsprosesser for å bedre egen bosituasjon.
  • Få informasjon og få hjelp til å benytte seg av nødvendige boligsosiale tjenester.
  •  Utveksle erfaringer for å hjelpe seg selv og andre til å mestre egen bo- og livssituasjon.
  • Øke hverdagsmestringen.
  • Bli styrket til å påvirke egen hverdag, ta styringen i eget liv.
  • Bli hørt, sett og tatt på alvor.

Mål 2
Boligskolens kurstema skulle være satt opp basert på ressursgruppens erfaringer:

  • Sikre brukermedvirkning i alle ledd
  • Belyse de boligsosiale utfordringen fra ulike perspektiv.
  • Legge til rette for erfaringsutveksling i trygge rammer internt i gruppen.
  • Legge til rette for muligheter for styrket mestring og ansvarsfølelse for de frivillige.
  • Tett oppfølging av de frivillige, gjennom kurs og samtaler.

Beskrivelse av hvem som gjorde hva

Trinn 1
SAFIR ansatte en prosjektleder i 100% stilling. Opprettet en ressursgruppe bestående av 4-5 frivillige med ruserfaring og som selv hadde erfart utfordringer i forhold til boligsosiale spørsmål. I gruppesamtalene kom det frem noen hovedutfordringer som det ble planlagt å holde kurs i.

Trinn 2
Opprettet et samarbeid med et tilsvarende tiltak i Glasgow (Simon Community) som arbeidet med bostedsløse som målgruppe. Dette oppstartsamarbeidet bidro til at vi fikk mange gode råd om hvordan vi skulle komme i gang. Metodene de brukte i sine workshop for erfaringsutveksling og kursvirksomhet kunne vi tilpasse vår virksomhet.  Ansatte, styremedlemmer og frivillige var med i denne fasen.  Vi besøkte hverandre ved flere anledninger for å sikre oss et godt grunnlag for tiltaket.

Trinn 3
Vi oppsøkte forskjellige arenaer hvor vår målgruppe befant seg. Det var alt fra hospits til behandlingssteder og NAV kontor. Der informerte vi om tiltaket og samtidig knyttet vi til oss kontaktpersoner på de forskjellige stedene. Dette for enklere å komme i kontakt med potensielle kursdeltakere.

Vi orienterte oss frem til eksterne ressurser med egnet kompetanse innen det boligsosiale feltet, med god kjennskap til de utfordringen vår målgruppe hadde.

Trinn 4
Det ble startet opp faste møter med ressursgruppen for å planlegge opplegget for kursene basert på de råd og erfaringene vi hadde tilegnet oss basert på nevnte tiltak.

Oppgaver ble deretter fordelt etter hvilke ønsker og muligheter de forskjellige hadde for å bidra.

Ingen oppgaver skulle være for liten, stort fokus på mestring. De frivillige valgte selv når det var ønskelig med endrede oppgaver.

Det ble internt i gruppen snakket om de ulike utfordringen i de forskjellig oppgave som skulle gjøres. De frivillige fungerte også som mentorer for hverandre og heiet hverandre frem når det buttet imot eller selvfølelsen var lav. Det var uansett viktigst at man fikk ta de skrittene man selv ønsket.

Sikre brukermedvirkning

Gjennom å ha en ressursgruppe bestående av 4-5 frivillige med egen ruserfaring. I samarbeid og ledet av en koordinator planlegger, gjennomfører og evaluerer denne gruppen alle kursene på Boligskolen.

I tillegg ber vi om tilbakemeldinger på våre kurs av deltakerne etter hvert kurs.

Det at Boligskolen er en del av SAFIR og dermed også har naturlig relasjoner på tvers av ulike tilbud og aktiviteter, bidra til at det blir naturlig brukermedvirkning på flere områder i virksomheten.

Finansiering

Boligskolen drives innenfor rammene av SAFIR. Det er en virksomhet som er drevet av Kirkens Bymisjon Oslo (SKBO) og Oslo Røde Kors. (ORK)

Det støttes videre av Velferdsetaten, OBOS, Husbanken og Helse og Sosial Departementet.

Suksessfaktorer

  • Definert målgruppe.
  • Nærhet til målgruppen gjennom SAFIR.
  • Ressursgruppe bestående av 4-5 frivillige med erfaringskompetanse i samarbeid med en koordinator.
  • Faste møter for planlegging og evaluering av kursene.
  • Forutsigbarhet i gjennomføringen av kursene.
  • Max 10-12 deltakere på hvert kurs.
  • Enkeltstående kurs.

Utfordringer underveis

  • I etableringsfasen av Boligskolen, gjorde vi som mange andre, planla og utformet kursen uten og involvere målgruppen i forkant. Vi snakket med flere sosialkontorer og fagfolk for å få tips og ideer om tema og gjennomføring av kurs. Utviklet fine planer, satte opp kurstema og hentet inn fagpersoner for å holde foredrag. Det ble lite vellykket, det kom få kursdeltaker og det var tydelig for oss at temaene var laget på bakgrunn av hva fagpersoner mente kunne være til nytte.
  • Når vi så forhørte oss med målgruppen og hva de trodde kunne være grunn til manglende interesse, forsto vi hvor viktig det var å etablere en ressursgruppe basert på erfaringskompetanse.
  • Viktig med enkel og god markedsføring av kursene for å nå frem. Sende informative og enkle kursoversikter til aktuelle behandlings og hjelpeinstanser
  • Hvis man ikke har en kontaktperson på de forskjellige stedene, kan informasjon og motivering til å delta på kursen utebli.
  • Målgruppen har utfordringer i livet sitt som er sammensatte og uforutsigbare, derfor kan påmeldingsiver og faktisk oppmøte variere en del.
  • I forhold til eksterne kursholdere, er det viktig å ha ett møte med de i forkant for å informere godt om målgruppen utfordringer på ulike områder. Eks: redusert oppmøte, urolige deltakere, gjentatte avbrytelser, store variasjoner i gruppen.

Tips til andre

  • Tilrettelegg for gode og trygge møteplasser for å kunne bygge relasjoner med målgruppen for Boligskolen. Det vil kunne danne grunnlag for en naturlig arena for samtaler om hvilke utfordringer den aktuelle målgruppen ha.
  • Dermed også lettere kunne invitere aktuelle personer med i en ressursgruppe for planlegging, gjennomføring og evaluering av kursen på Boligskolen.
  • Gjerne i samarbeid med et aktivitetssenter eller nettverksted. Hyggelig og innbydende lokaler skaper en god atmosfære.
  • Sette sammen en ressursgruppe. Innen samme målgruppe
  • Finne egnede lokaler.
  • Uformell og trygg ramme for kursene.
  • Ta godt imot kursdeltaker.
  • Knytte til seg ekstern kompetanse basert på temaer som dukker opp etter kartleggingen av behov.
  • Bruke enkelt og tydelig språk og lettlest kursmateriell.
  • Gjennomføre kursen uansett oppmøte, det betyr mye for de deltakerne som møter opp og for de som har planlagt og forberedt kursene.

Publiserte artikler

  1. Mal for hvordan drive Boligskole
  2. Vi lager informative, enkle og innbydende plakater med påmeldingslister til hvert kurs.
  3. Vi presentere regler for hvordan vi ønsker at kurset skal gjennomføres ved hvert kurs.
  4. Vi registrere alle kursdeltakere med navn og telefonnummer.
  5. Vi registrere antall kursdeltaker på hvert kurs og hvor mange ganger hver enkelt har møtt opp.
  6. Vi registrere også kvalitative tilbakemeldinger fra våre deltakere.

Det ble laget en erfaringsrapport fra de tre første åren til Boligskolen på SAFIR(200-2008)

Siden er det skrevet en oppgave om brukermedvirkning på bakgrunn av erfaringen fra 2008-2011, og en oppgave om” hvordan legge til rette for brukermedvirkning i en ressursgruppe basert på frivillig innsats” 2013-2015 begge med erfaringer fra Boligskolen som grunnlag.

Videreføring av arbeidet

Boligskolen på SAFIR startet i 2005 og har siden den gang formidlet sine erfaringer til  ulike hjelpeinstanser.

Boligsosiale konferanser og samlinger har ønsket å bli bedre informert om hvordan denne målgruppen kan få bedret sine boligsosiale situasjon, gjennom disse har frivillige i ressursgruppen bidratt med sine erfaringer.

Mange har vært interessert i tiltaket.  Vi opplever at det er stor interesse for å opprette Boligskole i flere kommuner, og får stadig besøk fra de forskjellig for å høre hvordan vi gjennomfører dette og hvilken metode vi bruker i dette arbeidet.

I 2006 mottok Boligskolen statens tiltakspris for bostedsløse.

Trondheim Kommune brukte metoden i sitt  ”Rett Hjem” prosjekt.

Kirkens Bymisjon i Arendal har startet opp Boligskolen for unge med stort hell.

Vedlegg

For deg som nsker mestre en rusfri hverdag - kurstilbud hst 2016