Beboerråd for bedre bomiljø

Oslo kommune ved Bydel Stovner og Leieboerforeningen er ansvarlige for dette eksempelet.  

Beboere og ansatte på frokostmøte om medvirkning

Beboere og ansatte på frokostmøte om medvirkning.
Foto: Johanna Engen

 

Ansvarlig aktør:
Oslo kommune ved Bydel Stovner og Leieboerforeningen
Kommunestørrelse:
Stor
Sted:
Oslo
Fylke:
Oslo
Oppsummert

Beskrivelse av eksempelet

Bydel Stovner og Leieboerforeningen gjennomførte prosjektet Bedre bomiljø i 2016 for å styrke beboermedvirkningen i en større kommunal blokk i bydelen, for å bidra til et bedre bomiljø. Bydel Stovner har over tid hatt en målrettet satsning mot dette bomiljøet, og samarbeidet med Leieboerforeningen er ett av flere ledd i dette arbeidet.  

Resultat

  • Beboerrådene ble opplært i styrearbeid.
  • Systematisert og mer målretting av nærmiljøskole. 
  • Medlemmer av beboerrådene opplevde at deres arbeid er meningsfylt.
  • Bidratt til større bevissthet rundt egen rolle for medlemmer av beboerrådet.
  • Bidratt til større interesse rundt beboerrådet, flere kandidater til å sitte i beboerrådet ved neste valg.
  • En håndbok for beboerrådene er blitt utarbeidet, som også er overførbar til andre beboerråd.
  • En brosjyre om beboerrådene beregnet på leietakere er laget.
  • Bydel Stovner fikk via samarbeidet med Leieboerforeningen mange nye nyttige kontakter og utvidet faglig nettverk.
  • Leieboerforeningen fikk økt sin kompetanse på beboermedvirkning og boligsosialt arbeid.

Bakgrunn


Bydelens systematiske bomiljøarbeid:

Blokka har cirka 170 leiligheter. Blant beboerne finner man en høy andel barnefamilier samt ulike institusjoner, og det er ansatte med tilhørighet i flere avdelinger. Bomiljøet i blokka er til tider utfordrende, og Bydel Stovner har på denne bakgrunn hatt fokus på blokka over tid. Fra 2015 har det pågått ett prosjekt rettet mot bomiljøet med fokus på medvirkning – prosjekt Mulighetenes Hus.

Det er flere beboerråd i blokka, inndelt etter oppganger. Beboerrådene fungerer ulikt, avhengig av hvem som til enhver tid deltar. Ansatte i Bydel Stovner har over tid bidratt inn i beboerrådene der det er behov for det, og vi så et behov for opplæring i denne type representasjonsarbeid. På denne bakgrunn ble samarbeidet med Leieboerforeningen igangsatt.

Som beskrevet over er samarbeidet med Leieboerforeningen er en del av det systematiske bomiljøarbeidet som har pågått på huset over tid.

Leieboerforeningens utgangspunkt for medvirkningsarbeid i kommunale gårder:
Fram mot andre verdenskrig var det mange store gårdskompleks i Oslo. Gårdene var bygd for arbeiderklassen, og standarden var god. Leietakerne hadde tidsubestemte kontrakter, og dette medførte stor grad av botrygghet. Gårdene var organisert med gårdsstyrer, der beboere jobbet for bomiljøet i fellesskap. Parallelt med etterkrigstidens nedbygging av den kommunale boligmassen, har mange av gårdsstyrene i de kommunale gårdene forsvunnet, uten at dette har direkte sammenheng. Oslo har siden 1920-tallet hatt en egen interesseorganisasjon som har jobbet for beboere i kommunale boliger, men organisasjonens aktiviteter opphørte for et par år siden. Leieboerforeningen har blant annet derfor tatt en mer aktiv rolle som beboernes representant i kommunale gårder. Foreningen samarbeider med både bydeler og beboere i kommunale gårder om bistand til opprettelse av gårdsstyrer, beboerråd og lignende.

Målsettinger

  • Styrke beboermedvirkning i en større kommunal blokk i bydelen, og på denne måten å bidra til å styrke bomiljøet.
  • Øke beboerrådenes bevissthet og stolthet rundt beboerorganisering og medvirkning, samt å bidra til å øke motivasjonen for videre arbeid.
  • Beboerråd og øvrige beboere skulle få økt sine kunnskaper om bomiljøarbeid, og det skulle produseres skriftlig materiale for å sikre overføringsverdien.
  • Det skal i samarbeid mellom Bydel Stovner og Leieboerforeningen gjennomføres nærmiljøskoler på adressen.  

Beskrivelse av hvem som gjorde hva

Leieboerforeningen og bydel Stovner ønsket å etablere et samarbeid for å bistå de etablerte beboerrådene i blokka, og dermed bidra til å bedre bomiljøet. Leieboerforeningen hadde i en periode samarbeidet med bydelen om andre prosjekter, og fattet interesse for bydelens satsing på boligsosialt arbeid i denne spesifikke blokka. Dette arbeidet hadde vist seg å gi svært gode resultater, blant annet fordi bydelen har et spesielt fokus på medvirkning fra beboere i det boligsosiale arbeidet.

Leieboerforeningen ønsket å få nærmere kjennskap til hvordan bydelen jobbet systematisk med boligsosiale utfordringer, og samtidig bidra til å øke beboerrådenes kunnskaper om viktigheten av å organisere seg, samt bistå til å øke de praktiske ferdighetene til rådsmedlemmene. Etter å ha deltatt på et internt seminar i bydelen der bydelens bomiljøprosjekt i den aktuelle blokka ble presentert, tok Leieboerforeningen kontakt med prosjektleder i bydelen for å diskutere samarbeid. Etter et par møter mellom Leieboerforeningen og prosjektleder i bydel, ble det utarbeidet en skisse for samarbeid, med en milepælsplan.

Arbeidet ble deretter igangsatt med kurs og lignende for beboerråd og andre beboere i mai 2016. I løpet av vår/sommer ble det gjennomført flere samlinger, både for beboerråd og for øvrige beboere i form av åpent møte/dialogmøte, kurs og verksted for beboerråd, samt to kurs for øvrige beboere i tema med relevans for bomiljøet (konflikthåndtering med Konfliktrådet, samt rettigheter og plikter med jurist fra Leieboerforeningen).  

Møter, kurs og verksteder ble planlagt og organisert av bydelens prosjektleder og Leieboerforeningen i fellesskap. Det faglige innholdet på de fleste kursene ble tilrettelagt av Leieboerforeningen, mens kursinnhold på kurs om konflikthåndtering ble planlagt av Konfliktrådet. Bydelen søker å fortsette samarbeidet med Konfliktrådet i 2017.
Høsten 2016 ble det i regi av prosjekt mulighetenes hus arrangert studietur til Århus i Danmark med medlemmer fra beboerrådene, ansatte i bydel, Velferdsetaten, byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester, Leieboerforeningen og representanter fra frivilligheten i bydelen. Studieturen hadde medvirkning og bomiljø i fokus, og i etterkant ble det arrangert et verksted med deltakerne fra turen, der det ble jobbet med ulike ideer, etter inspirasjon fra turen. Mot slutten av prosjektperioden ble det produsert en håndbok og et hefte for beboerrådene, som er vedlagt. 

Det ble lagt opp til to parallelle prosesser:

1. Opplæring av beboerrådene gjennom kurs og verksted


De tre beboerrådene i blokka ble invitert til et to-timers kurs i gårdsorganisering i fellesskap i blokkas fellesarealer med påfølgende felles lunsj. Kursets innhold ble planlagt i fellesskap med bydel. Siden beboerrådene hadde eksistert i et par år allerede, var det mindre behov for praktiske kunnskaper om organisering, slik som kunnskaper om møteledelse, innkalling, referatskriving og lignende. Kursets fokus lå derfor på følgende tema:  

  • historisk kontekst
  • viktighet av medvirkning
  • gode eksempel på gårdsorganisering i Oslo de siste årene
  • generell kunnskap om foreningsliv og lokaldemokrati
  • skriftliggjøring av gode rutiner, med oppgave-del under kurset der gårdsstyrene ble enige om et regelsett for god møtekultur
  • konflikthåndtering i beboerrådet
  • tema og ikke-tema på rådsmøter (f.eks. rutiner dersom rådets medlemmer blir oppmerksom på at andre beboere befinner seg i en vanskelig situasjon)
  • usleielovens §6 om beboerrepresentasjon 


Som et resultat av erfaringer fra kurset, ble det gjennomført et verksted for beboerrådene et par uker senere. På verkstedet skulle rådene i fellesskap utarbeide skriftlig materiale til et informasjonshefte som skulle deles ut til blokkas husstander. Heftet inneholdt informasjon om hva et beboerråd er, oppgaver, leieboernes plikter og kontaktinformasjon til gårdsstyrene, Boligbygg og bydel mm. Heftet er vedlagt. 

2) Dialogmøte og nærmiljøskole for gårdens beboere

Parallelt med opplæring av beboerrådene i blokka, ble det gjennomført tiltak som alle blokkas beboere kunne delta på. Det ble først invitert til et dialogmøte der ulike tema ble tatt opp av beboerne. På bakgrunn av dialogmøtet og bydelens innspill ble det deretter gjennomført to kurskvelder:

  1. Kurs om inneklima, sopp og mugg, med jurist fra Leieboerforeningen 
  2. Kurs om konflikthåndtering, med kursleder fra Konfliktrådet

Kursene varte i to timer med en liten pause, og med lett servering. På kurset om inneklima var det også satt av god tid til spørsmål fra beboerne. I tillegg ble det opparbeidet en liten grønnsakshage for gårdens beboere, på dugnad. Organisasjonen Nabolagshager hadde ansvar for grønnsakshagen, og dette prosjektet videreføres i 2017. 


Håndbok for beboerrådene
Med utgangspunkt i prosessen med beboerrådenene, produserte Leieboerforeningen en håndbok. Håndboken var rettet spesifikt mot beboerrådene, og inneholdt flere av elementene fra kurs og verksted, i tillegg til basisinformasjon som rådenes formål, rolle, organisering, gjennomføring av årsmøte, årsmøteprotokoll etc. Håndboken er vedlagt.

Ulike former for gårdsorganisering
De tre beboerrådene har organisert seg ulikt, og det finnes ulike modeller. Leieboerforeningen samarbeider også med andre bydeler i Oslo kommune om gårdsorganisering. Vi vil her skissere to modeller for gårdsorganisering:

Modell 1 - Selvstendig gårdsstyre

Et selvstendig gårdsstyre er en ideell modell for organisering, men det forutsetter et fungerende bomiljø med lavt konfliktnivå og ressurspersoner som er villige til å bruke tid på arbeidet. Denne modellen kan brukes i gårder med og uten eksisterende gårdsstyrer. Beboerne eller det eksisterende gårdsstyret får tilbud om bistand til opplæring i organisasjonsarbeid.

Modellen er nærmere beskrevet i vedlagte rapport.

Modell 2 - Gårdsstyre med bistand

I gårder med større utfordringer i bomiljøet har også organiserte beboere en viktig funksjon. Her kan det imidlertid være større utfordringer knyttet til etableringen av gårdsstyre, og en modell der f.eks. Leieboerforeningen eller bydelens bomiljøarbeidere utgjør sekretariat for styret er å foretrekke. Denne modellen er gjennomført i flere bydeler i Oslo. Informasjons- og valgmøte for beboerne foretas på samme måte som under modell 1. Det tilbys et kurs for gårdsstyret, med hovedfokus på demokratiforståelse, enkelt styrearbeid uten sekretariatsfunksjon, og bomiljø. Sekretariatet tar ansvar for innkalling, referatskriving og lignende. Styrets medlemmer bestemmer seg for et regelsett som skal gjelde for styrets arbeid. Sekretariatet eller medlemmer av gårdsstyret kan eksempelvis lese opp regelsettet innledningsvis på hvert styremøte. Dette bidrar til å bevisstgjøre styrets medlemmer om god møtekultur. I gårder der denne modellen velges, bør det også være en større satsing på bomiljø generelt.

Relevant lovverk

Bomiljøarbeid er ikke lovfestet, men det er bred enighet om at dette feltet er en viktig faktor i kommunenes boligsosiale arbeid. I regjeringens boligsosiale strategi, Bolig for velferd (2014-2020), er medvirkning nevnt som et av seks suksesskriterier for å oppnå gode resultater i det boligsosiale arbeidet lokalt.

Husleielovens §6 om beboerrepresentasjon er også aktuell.

Sikre brukermedvirkning

Som nevnt innledningsvis har Bydel Stovner prosjektrettet innsats mot huset hvor medvirkning er sentralt. Det at huset også har flere beboerråd var ett godt utgangspunkt for videre medvirkning.

Beboere som organiserer seg gjennom gårdsstyre eller lignende, har et godt verktøy for å arbeide med sitt eget bomiljø. Fellesskapet som et styre utgjør, styrker beboernes stemme utad, og forutsatt at man oppnår en god styresammensetting, vil styrets medlemmer representere alle beboere i blokka som tillitsvalgte. Beboere som velger å engasjere seg i et styre eller råd, er ofte også interessert i å arbeide for sitt bomiljø, og den organisasjonen som beboerrådet utgjør, kan brukes som et verktøy til mer effektivt arbeid med eget bomiljø, for eksempel ved at beboerrådet tar initiativ til, eller tilrettelegger for bomiljøkafe, leksehjelp eller lignende.

Finansiering

Bydel Stovner mottok BOSIN midler i 2016 og BOSO-midler i 2015, utover dette finansierer bydelen prosjektet med egne midler. 

Suksessfaktorer

  • Bydelens langvarige engasjement og satsing på medvirkning i det boligsosiale arbeidet, som gjenspeiles i beboernes engasjement i blokka.
  • Forankring til ledelesnivå og politisk nivå i bydelen er svært viktig, bla.a. for at beboerne opplever at de blir hørt og sett på som ressurspersoner, noe som igjen bidrar til motivasjon blant beboerne.
  • Engasjerte «ildsjeler» i blokka.
  • Leieboerforeningens engasjement for vanskeligstilte på boligmarkedet.
  • Leieboerforeningens kontaktnett,  som åpnet for nye samarbeidspartnere for bydelen.

Utfordringer underveis

  • Ikke alle medlemmer av beboerrådene hadde anledning til å delta på kurs.

Tips til andre

  • Forankring i administrasjon og politisk ledelse er verdifullt.
  • Bydel/kommune må prioritere det aktuelle bomiljøet over tid for å oppnå varige endringer.
  • Finne ressurspersoner blant beboere.
  • Kontakte Leieboerforeningen og/eller Bydel Stovner for tips, bistand og erfaringsutveksling.
  • Gjennomføre dialogmøter med åpen struktur for beboere, for å kartlegge utfordringer og forventninger, og for å identifisere ressurspersoner blant beboere.

Vedlegg

Informasjonshefte til beboere om beboerråd

Heftet med informasjon utdelt til beboerne om hva et beboerråd er, oppgaver, leieboernes plikter og kontaktinformasjon.


Håndbok for beboerråd 

Håndboken er utarbeidet av Leieboerforeningen i samarbeid med bydel Stovner med informasjon om blant annet beboerrådets formål, rolle, organisering, gjennomføring av årsmøte, årsmøteprotokoll etc.


Leieboerforeningens sluttrapport

Sluttrapporten "Bedre Bomiljø" fra Leieboerforeningen datert 3.10.2016. Rapporten er anonymisert. 


Bydel Stovner sin sluttrapport

Sluttrapporten "Prosjekt Mulighetenes hus" fra 2016. Bydel Stovner ved prosjekt Mulighetenes Hus utarbeider årlige prosjektrapporter hvor erfaringer og metoder nedtegnes.

 

Artikkel om prosjektet

Leieboerforeningen har publisert en artikkel om prosjektet som heter "Beboerne viser vei på Stovner".

Videreføring av arbeidet

Samarbeidet med Leieboerforeningen er en del av Bydel Stovner sitt systematiske bomiljøarbeidet på huset. Bydelens innsats på huset har pågått over tid, og dette arbeidet fortsetter etter at samarbeidet med Leieboerforeningen er avsluttet.

Samarbeidet med Leieboerforeningen har gitt Bydel Stovner både nye erfaringer og nye kontakter som vi vil ta med oss i det videre bomiljø- og medvirkningsarbeidet i vår bydel.

Leieboerforeningens arbeid i blokka ble avsluttet høsten 2017, men fortsatte i annen blokk i bydelen, med deler av det samme bomiljøteamet. Der har et beboerråd blitt etablert i januar 2017, og Leieboerforeningen skal følge rådet gjennom hele 2017. Revidert utgave av beboerhåndbok blir brukt til det nye beboerrådet, og det er i ferd med å opprettes et samarbeid mellom beboerrådene i de to gårdene. Samarbeidet går ut på at beboerråd i Mulighetenes Hus skal gi opplæring til det nyetablerte beboerrådet i den andre blokka. Medlemmer av det nye beboerrådet får også mulighet til å delta på månedlige dialogmøter med den første blokka og politiet. Leieboerforeningen bruker også kunnskapen fra prosjektet Bedre bomiljø til å bistå flere andre gårdsstyrer / beboerråd / gårdskomiteer i 2017. I alt skal 8 gårdsstyrer i kommunale gårder i Oslo få bistand fra Leieboerforeningen.

Bydelens satsing på bomiljøet i den aktuelle blokka fortsetter.