Barn bor bra i Bærum

Barn bor bra i Bærum er en innsats for å få flere barnefamilier med svakt inntektsgrunnlag til å kjøpe egen bolig. Målgruppen er familier med barn under 18 år med minst en stabil inntekt.
 
Oppsummert

Beskrivelse av eksempelet

Sommeren 2020 ble det besluttet å gjøre en kartlegging av hvordan det har gått med tretten familier som kjøpte bolig med startlån i en periode fra 2016. Den gang som deltagere i Kvalifiseringsprogrammet gjennom NAV. Evalueringsrapporten er ferdigstilt og viser til gode resultater for de familiene som fikk mulighet til å kjøpe egen bolig. Prosjektet er nå videreført under navnet Barn bor bra i Bærum, og er utvidet til også å gjelde lavinntektsfamilier med andre typer oppfølging i NAV. Dette er familier med et omfattende oppfølgingsbehov, men i perioden 2019 – 2020 har 17 familier kjøpt egen bolig.  

I evalueringen er det lagt vekt på brukerperspektivet. Rapporten redegjør for metode, rutiner, ressursbruk og noen erfaringer og lærdommer som kan være nyttig for andre kommuner å få innsikt i.  

Resultat

Resultatene for hva familiene ga tilbakemelding på i spørreundersøkelsen, kan vi oppsummere i følgende:

  • Det å eie sin egen bolig fører til at barna i familiene har en tryggere og mer stabil hverdag.
  • Det er lettere for barna å ta med venner hjem når de eier sin egen bolig.
  • Alle som fortsatt eier sier de er glade for at de kan bo på samme sted så lenge de vil.
  • De fleste opplever også at det er lettere å bli kjent med naboene nå som de eier.
  • De økonomiske bekymringene har ikke økt etter boligkjøpet, selv om det er mer krevende økonomisk å eie for noen. De fleste oppgir likevel at de bruker mer tid på arbeid og på å tjene penger etter at de kjøpte egen bolig.
  • Nær sagt alle familiene oppgir at det er mer motiverende å jobbe når man eier selv.
  • Det er også lettere å takle små og store utfordringer i hverdagen når man eier.
  • Mange forteller om trangboddhet. Likevel oppgir åtte av elleve at boligen de eier passer godt for dem, selv om flere har fått mindre plass etter at de kjøpte bolig. En familie oppgir at de har en mindre, men bedre bolig i dag.
  • Det framkommer i noen tilfeller at boligene har behov for oppgradering. Familiene klarer fint å gjøre enkelt vedlikehold av boligen selv, men oppgir at det er vanskelig å håndtere større og kostbare oppgraderingsbehov som baderom. Det ser ut til at økonomi er det største hinderet.

Bakgrunn

I 2016 ble det etablert et felles prosjekt med avd. Boligbistand i kommunen og NAV for familier som hadde et lovende arbeidsrettede løp i Kvalifiseringsprogrammet, og som mottok økonomisk sosialhjelp. Prosjektet fikk den gang navnet Startlån til Flyktninger. Kriteriene for utvelgelse av familiene var at de

  • hadde fått minst én stabil inntekt
  • hadde barn under 18 år
  • stod uten gjeld og hadde evne til å håndtere egen økonomi.

I tillegg ble det vektlagt at de var i stand til å gjennomføre en kjøpsprosess og følge opp ansvaret som kommer ved å eie egen bolig. Familiene kunne motta sosialhjelp på søknadstidspunktet så lenge NAV Bærum så at familiene hadde potensiale for å bli økonomisk selvhjulpne gjennom eie.

Kommunen var godt kjent med funn fra forskningen som viser at ustabile boforhold i oppveksten har negative konsekvenser for barn og unges livsløp. Kommunen så at økonomisk vanskeligstilte barnefamilier slet i boligmarkedet på grunn av høye utleiepriser i Bærum. Dette førte til uforutsigbare boforhold for barna. Boligene var preget av trangboddhet og lav standard, og korte leiekontrakter og det måtte flytte ofte påvirket tilhørighet og stabilitet.

I 2018 ble det registrert at 6,8 % av barna i Bærum lever i familier med vedvarende lavinntekt. Dette tallet var lavere enn landsgjennomsnittet på 10,9 %. Til tross for en liten reduksjon på landsbasis fra 2017 til 2018, økte antallet som lever i vedvarende lavinntekt i Bærum med 0,3 prosentpoeng i samme periode. Tallene viste også at 60,3 % av disse barna bodde i en leid bolig, og 55,2 % av dem bor trangt (Bufdir 2018), som var en liten nedgang fra året før.

I 2019 ble derfor prosjektet videreført under navnet Barn bor bra i Bærum. Denne gangen ble målgruppen utvidet til også å gjelde lavinntektsfamilier med andre typer oppfølging i NAV enn Kvalifiseringsprogrammet. I perioden 2019 – 2020 har 17 familier kjøpt egen bolig gjennom prosjektet.  

Bærum kommune har i evalueringsrapporten brukt forskning og annen kunnskap for å begrunne anbefalinger og formål i videreføringen av samarbeidsprosjektet. En viktig referanse er eksempelvis Helsedirektoratets rapport Bolig, helse og sosial ulikhet fra 2011. Rapporten identifiserer en rekke forhold ved boligen og bomiljøet som utgjør en negativ påvirkning. Dårlig inneklima, liten plass og ytre forurensing er eksempler på faktorer i og rundt boligen som kan ha direkte konsekvenser for helsen. Oppvekstsvilkår utgjør et komplisert samspill av forskjellige faktorer. Barn i familier med lav inntekt utvikler på lang sikt dårligere helse enn barn flest. Familier i lavinntektsgrupper flytter oftere, og er overrepresenterte i utleieboliger og i små boliger.

Målsettinger

  • Stabile boforhold for barnefamilier i lavinntekt
  • Økonomisk selvhjulpenhet

Metoder for oppfølging i prosjektet

  • I prosjektet er det utarbeidet en standard veiledning for familier som ønsker å søke om Startlån med anbefaling fra NAV. NAV fører også en enkel statistikk over aktuelle kandidater. 
  • Et mulig tilbud om bistand til gjennomføring skal drøftes med kontaktperson i NAV, og familiens veileder skal fylle ut et anbefalingsbrev som deretter skal godkjennes av dennes leder.
  • Veileder innhenter skriftlig samtykke til opphevelse av taushetsplikten fra familien.
  • Når de er vurdert som aktuelle, får mange familier tett veiledning av NAV til selve søknaden. Samtykket og anbefalingsbrevet leveres sammen med søknaden om Startlån.
  • Mange synes søknadsskjemaet er omfattende. Familiene har ofte liten eller ingen kunnskap om det juridiske rammeverket som søknadskjemaet inngår i. Dette fører til usikkerhet rundt hvordan man fyller ut skjemaet og dessuten rundt hensikten og konsekvensen av å gjøre det. Det er viktig at familiene vet hvilke forpliktelser som følger av å få lån.
  • Når familien er tatt opp i prosjektet gir Boligbistand tett veiledning. De får for så vidt samme oppfølging som ved ordinære søknader, men i større grad.

I oppfølgingen av familiene er det behov for veiledning i forhold til boligøkonomi, boligsøk, hvordan man vurderer et kjøpsobjekt, fellesutgifter, hva en budrunde er og hvordan budrunden foregår. I etterkant er det nødvendig med hjelp til papirarbeid, kontraktskriving, signering av lånedokumenter, hva det innebærer å påta seg låneforpliktelser og vedlikeholdsansvar. Nødvendig oppfølging kan punktvis se ut som i det følgende. Listen er ikke uttømmende, og alle punkter er ikke nødvendig i alle saker. Tolk brukes der det er nødvendig.

  • Før søknad – oppfølging fra NAV:
  • Hjelp til å forstå budsjett.
  • Informasjon om hva det vil innebære å eie egen bolig.
  • Bistand til å fremskaffe dokumentasjon til søknad om Startlån.
  • Hjelp til å søke om Startlån. Dette er en detaljert søknad det er tidkrevende å fylle ut.
  • Kjøp av bolig – oppfølging av NAV og Boligbistand:
  • Hjelp til boligsøk. Forstå hvordan finn.no og andre kanaler fungerer.
  • Veiledning om tilstandsrapporten. Hva er det viktigste.
  • Hjelp til å forstå hva en budrunde er. Forklare at første bud må gjøres skriftlig. Hva det innebærer å legge inn bud. Forskjellen på prisantydning og fullstendig kostand.
  • Hva er makspris. Hva inneholder dette. Boligbistand må godkjenne alle bud som legges inn.
  • Hjelp til å forstå formelle papirer, kontrakt, lån etc, overtagelsespapirer etc.
  • Hjelp til å forberede seg til, og å forstå overtagelsesmøte.
  • Etter gjennomført kjøp:
  • Bistand til å utarbeide budsjett etter overtagelse.
  • Hjelp til økt kompetanse på vedlikehold, og på sikt oppgraderingsbehov. Dette innebærer både det praktiske og planlegging av økonomi.
  • Knytte kontakt med styret i sameie/borettslag.
  • Informasjon om forpliktelser ved å eie og forventning om å være en god nabo.
  • Presisering av viktigheten av deltakelse på dugnader.
  • Informere om hvordan de kan gjøre seg kjent i lokalmiljøet for at familien kan delta og bidra i det som foregår.

Relevant lovverk

  • Prosjektgruppen har i arbeidet sett etter muligheter innenfor de eksisterende lovverk som NAV og Boligbistand allerede forvalter.
  • Kommunens ansvar og oppgaver er hjemlet i lover og bestemmelser

Sikre brukermedvirkning

  • I prosjektet har vi flere samtaler med alle kandidatene for å sikre at de tar et selvstendig og godt informert valg når de søker startlån.
  • For å sikre at familiene mottar dekkende og god informasjon er det laget sjekkpunkter og veiledning for alle NAV-veiledere som vurderer aktuelle kandidater.
  • Gjennom hele prosessen legger NAV og Boligbistand vekt på familienes individuelle behov, både når det gjelder informasjon og boligvalg.

Finansiering

Økonomisk vurdering for startlån, tilskudd til boligetablering og bostøtte:

  • Startskudd (tidligere Startsak) benyttes i arbeidet med vurdering av betjeningsevne og muligheten for å sikre at husstanden har evne til å betjene lånet over tid, sikre stabilitet og fortsatt ha nødvendige midler igjen til livsopphold. Startlån og tilskudd for kommuner - Husbanken
  • En rutine er utarbeidet for å vurdere om lavinntektsbarnefamilier med noe fast og noe uavklart inntekt (for eksempel kvalifiseringsprogrammet) fyller kriteriene for å være i målgruppen for lån og tilskudd. Boligbistand kontakter NAV for å rådføre seg/avklare om dette kan være en husstand som kan få en anbefaling fra NAV som da kan legges til søknaden. Dette sikrer en forsvarlig vurdering av husstandens potensiale for å kunne håndtere et startlån til bolig over tid.
  • I disse sakene benyttes det 10 års fastrente og inntil 50 års løpetid.
  • Tilskudd til etablering benyttes der husstanden ikke har tilstrekkelige midler til å kunne betjene hele lånet.
  • I tilsagnet legges det inn at både avdrag og renter betales helt fra starten, slik at det blir mulighet til å gå inn med avdragsfrihet ved behov.
  • Bostøtte vurderes, men tas ikke med i beregningen i utgangspunktet, men vurderes som et sikkerhetsnett i tilfeller der deler av inntekten i husholdningene vil kunne bortfalle.

Suksessfaktorer

  • Ønsket om å eie bolig kommer fra familien selv.
  • Gode rutiner og individuelt tilpasset oppfølging.
  • Sikre at familiene forstår de juridiske og økonomiske forpliktelsene og konsekvensene boligkjøp har, gjerne ved flere samtaler.
  • Godt samarbeid og klar ansvarsfordeling mellom NAV og Boligbistand.
  • Godt samarbeid mellom Boligbistand og eiendomsmeglerne i Bærum.
  • Forankring i ledelsen i forhold til ressursbruken i prosjektet.
  • Utforming av en standard som gjør at prosjektet ikke er personavhengig.

Utfordringer underveis

  • Erfaringene viser at de som har kommunal bolig, og som dermed har hatt velferdstjenester over tid, har et større oppfølgingsbehov.
  • Gjennom de to prosjektperiodene har vi lært at det er et behov for å kvalitetssikre både boligens standard og hele prosessen fra søknad om Startlån til oppfølging av eieransvar. Selv om startlånstilbudet er for generelt vanskeligstilte i boligmarkedet, ser vi et markant større og mer omfattende oppfølgingsbehov blant familiene som er med i prosjektet.
  • Ressursbruken kan være større enn forventet. Når dette er sagt er det viktig å presisere at det er store individuelle forskjeller mellom de ulike familiene. Noen er svært selvgående og trenger liten oppfølging, mens andre har stort oppfølgingsbehov. Det er viktig å sikre at behovet for tett oppfølging i prosessen ikke er diskvalifiserende i seg selv.
  • Boligmarkedet i Bærum er dyrt. Selv om familiene som får Startlån viser godt potensiale for å forvalte et eierskap, er det vanskelig å få kjøpt objekter som dekker familienes behov. Det gjelder både størrelse og standard. Når det gjelder å sikre en bærekraftig minstestandard ser vi et klart behov for ressurser og kompetanse til å vurdere dette. Det er viktig at dette perspektivet blir ivaretatt også når leietakere kjøper den kommunale boligen de har bodd i over mange år.
  • Til slutt ser vi at det er en stor fordel at ønsket om å eie kommer fra familiene selv. Det er ikke interessene til NAV og Boligbistand som står sentralt når flest mulig familier skal få eie sin egen bolig, men familienes egne behov.

Tips til andre

  • Det er viktig at det utarbeides et klart mandat.
  • Det må være tydelig hvem som er målgruppen.
  • Oppfølgingsansvar og ulike oppgaver må være klart definert og fordelte gjennom prosessen.
  • Det er viktig å ivareta brukerperspektivet, og lytte til dem det gjelder.

Vedlegg

Videreføring av arbeidet

I Handlingsprogram for 2021 til 2024 er det foreslått at prosjektet videreføres.