Ungdomsmedvirkning

Få om noen har et så godt blikk på byen de bor i som ungdom. Ungdom bruker byen og nærområdene sine mye, likevel blir de for sjelden hørt når byområder skal planlegges. Anders Langfeldt-Rugelbak i bydel Grorud ville gjøre noe med akkurat det, og ta ungdoms lovfestede rett til å bli hørt på alvor.

Et verdifullt blikk på byen

– I forbindelse med budsjettet for 2018 og utvikling av bydelen, bestemte vi oss for å gjennomføre et såkalt Ungdomstråkk. Kort fortalt innebar det at vi hørte på hva ungdommene syntes om nærmiljøet sitt, og hva de syntes var viktig for dem. Vi gjennomførte én økt i klasserommene på skolen, og én økt hvor vi var ute og gikk med ungdommene, sier Anders Rugelbak.

Han er såkalt SalTo-koordinator i Bydel Grorud, og blant initiativtakerne til Ungdomstråkket som ble gjennomført i bydel Grorud tidligere i år. Sammen med sin kollega Mari Tharaldsen gjennomførte de  Ungdomstråkket for å ta imot og samle ungdoms innspill om deres oppfatning av nærmiljøet sitt.

– Vi fikk tilgang til tre ungdomsskoler, og jobbet med omtrent 150 elever. Målet var å inkludere ungdommene i byplanleggingen, få dem til å reflektere over hva som er viktig og betyr noe for dem i deres nærmiljø, og å oppleve å bli tatt på alvor i lokaldemokratiet.

I tillegg til en workshop med ungdommene, bestod ungdomstråkket i en spasertur rundt i nærmiljøet. Med seg på turen hadde ungdommene en digital app på mobilen, kalt Experience Fellow, hvor de kunne registrere egne meninger om stedene de gikk forbi på kartet. Experience Fellow gjør det mulig å overføre merknadene og de markerte områdene til kartene som brukes av planleggere – og senker med det terskelen for å ta i bruk de unges innspill i planlegging.

– I tillegg er appen er veldig enkel å bruke, sier Rugelbak.   

Last ned appen på App store og Google Play, eller les mer om Experience Fellow her.

Verdifull kunnskap

Barn og unge har en lovfestet rett til å bli hørt i plan- og byggesaker. Likevel blir de i varierende grad inkludert i dette arbeidet, og i mange kommuner gjøres for lite.

– Det er vanskelig å si noe generelt om barn og ungdoms medvirkning. Det varierer veldig hvor godt dette fungerer, og i hvor stor grad kommunene benytter seg av dette. Det er også en del i forvaltningen som synes det er vanskelig å vite hvordan man skal gå frem, og hvordan man skal forholde seg til unge, sier Ingar Brattbakk.

Han er forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), og har blant annet vært med å utarbeide rapporten «Ung og ute». Brattbakk er også en av dem som kom opp med idéen til Ungdomstråkk.
– Vi har imidlertid sett en økende bevissthet rundt medvirkning fra barn og ungdom. Det er veldig positivt, fordi de har et veldig godt blikk på byen. De er mye ute, de går, sykler og bruker bydelenes kriker og kroker. Deres kunnskap er verdifull for planlegging av byområder, sier Brattbakk.

Ungdomstråkk er utviklet som en skisse for hvordan barn og unge kan få medvirke i byplanlegging.

– Stedsvandringen gjør metoden veldig visuell, og det vekker flere minner og tanker når man faktisk er ute og ser og opplever stedene man snakker om. Tanken er at ungdomstråkket gir bedre data, som igjen gir bedre løsninger for byområdene.
Gode resultater

Både Rugelbak og Brattbakk mener Ungdomstråkket er en god måte å involvere unge i planleggingen av egne byområder.

– Det gjør det kanskje enklere å gjennomføre at man har en mal for hvordan man kan gjøre det. En av de viktige faktorene er at man møter ungdom gjennom folk og institusjoner de har tillit til. I tillegg til at man får gode innspill fra unge, kan det også gi en mestringsfølelse å føle at man blir hørt – og at man får sin stemme frem, sier Brattbakk.

SaLTo-koordinator Rugelbak ser frem til å benytte dataene fra Ungdomstråkket.

– Det har vært en spennende prosess, og jeg vil absolutt anbefale Ungdomstråkk til de som ønsker medvirkning fra unge. Nå jobber vi med funnene fra ungdomstråkket, og tilbakemeldingene fra elevene – som skal samles i en rapport, sier han og legger til:

– Vi fikk mange gode innspill, både når det gjaldt belysning og trygghetsfølelse, og plasser hvor man ønsket flere benker og steder å oppholde seg. Når man bygger en kultur der vi lytter til unge, forventer de å bli tatt på alvor. Det er god demokratitrening.

Klasseromsversjon av filmen