Aktører

Et distriktspsykiatrisk senter (DPS) er den delen av psykisk helsevern som har hovedansvaret for å gi behandlingstilbud i et gitt geografisk område både i akuttsituasjoner og på bakgrunn av henvisninger. DPS gir spesialisert utredning og differensiert behandling poliklinisk, ambulant eller som dag- og døgnbehandling. Et distriktspsykiatrisk senter skal også bistå kommunehelsetjenesten med råd og veiledning og ivareta kontinuiteten i spesialisthelsetjenesten. Det er etablert distriktspsykiatriske sentre over hele landet (DPS) som dekker alle kommuner.

De regionale helseforetakene (RHF) har ansvar for at befolkningen i helseregionen blir tilbudt forsvarlige spesialisthelsetjenester, herunder psykisk helsevern.  Med psykisk helsevern menes spesialisthelsetjenestens undersøkelse og behandling av mennesker med psykisk lidelse, samt den pleie og omsorg dette krever, jamfør Psykisk helsevernlov § 1-2. Tjenestene gis i helseforetak (HF) ved sykehusavdelinger, i distriktspsykiatriske sentre (DPS) og barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP), ved private institusjoner og hos privatpraktiserende psykiatere og psykologer (avtalespesialister) har avtale med RHF. Sykehusavdelingene innen psykisk helsevern gir tilbud som krever spisskompetanse, trygge og egnede lokaler og høy personalinnsats. Målgruppen er pasienter med komplekse tilstander, selvmordsrisiko og/eller risiko for voldsbruk.

Lenke til aktøren

Kommunen har hovedansvaret for gjennomføringen av den statlige politikken, herunder ansvaret for å sikre vanskeligstilte bolig- og oppfølgingstjenester. Det boligsosiale området er sammensatt og komplekst. Dersom kommunen skal lykkes med god boligsosial måloppnåelse, forutsettes en hensiktsmessig organisering, og et godt samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer i kommuneorganisasjonen.

Lenke til aktøren

Namsmannen har to hovedoppgaver: tvangsfullbyrdelse og bistand til gjeldsofre som søker om gjeldsordning.

Tvangsfullbyrdelse innebærer å behandle utleggsbegjæringer, tvangsfravikelse av fast eiendom, tvangssalg m.m. En gjeldsordning for personer ute av stand til å betjene gjeld går over fem år. Den innebærer at skyldner beholder en nødvendig minimumsandel av lønna i perioden og betjener gjeld med resten. Når femårsperioden er over slettes restgjelden.

Lenke til aktøren

Det finnes et bredt spekter av kompetansesentre/tjenester både i og utenfor spesialisthelsetjenesten og innen omsorg-, psykisk helse – og rusfeltet. Disse er sentrale i myndighetenes satsing på å styrke kompetansen i kommunesektoren på politisk prioriterte områder, og på tvers av tjenesteområder. Sentrene arbeider med målrettet forskning, kunnskapshåndtering, implementering, undervisning, veiledning og annet kvalitetsfremmende arbeid. De skal også gi kunnskapsstøtte til beslutningstakere.

Begrepet kompetansetjenester blir brukt om aktørene i spesialisthelsetjenesten.

Lenke til aktøren

Hjelpemiddelsentralene er et ressurs- og kompetansesenter for hjelpemidler og ergonomiske tiltak.

Kjernekompetansen knytter seg til hvordan ulike funksjonsvansker kan avhjelpes med hjelpemidler, teknologi og tilrettelegging.

Lenke til aktøren

Norge er delt i fire helseregioner. I hver av dem har et regionalt helseforetak ansvar for å sørge for at befolkningen blir tilbudt spesialiserte helsetjenester. Staten eier de regionale helseforetakene.

Lenke til aktøren

De regionale helseforetakene (RHF) er ansvarlige for å gi et tverrfaglig spesialisert behandlingstilbud til mennesker med problematisk bruk eller avhengighet av rusmidler, herunder innsatte i fengsler.[1] Ansvaret omfatter akuttbehandling, poliklinisk behandling, dagbehandling, døgnbehandling og tilbakeholdelse i institusjon uten eget samtykke.[2]  Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) omfatter også legemiddelassistert rehabilitering (LAR) for opioidavhengige. Det er flere private aktører som har avtale med RHF om tjenesteyting innen TSB.

Tverrfaglig spesialisert behandling for personer med skadelig bruk eller avhengighet av rusmidler inkluderer at tilnærmingen skal være medisinskfaglig, psykologfaglig, og sosialfaglig.

Lenke til aktøren

Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) er organisert i fem regioner og har ansvar for det statlige barne- og familievernet. Bufetat skal gi barn, unge og familier med behov, tiltak med høy og riktig kvalitet i hele landet. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har ansvar for styringen av Bufetat. Regionene i Bufetat leverer statlige barne- og familieverntjenester på vegne av staten. Ansvaret er blant annet regulert av barnevernloven og familievernkontorloven.

Lenke til aktøren

Fylkeskommunen supplerer kommuner og stat som forvaltningsmyndighet. Fylkeskommunen er politisk styrt gjennom fylkestinget og de utvalg det oppnevner. Fylkestinget er et folkevalgt organ på regionalt nivå som oppnevnes for fire år i gangen ved lokalvalg.

Fylkeskommunen har fire ulike roller: tjenesteyter, forvaltningsorgan, regional utviklingsaktør og regionalt folkevalgt organ.

De viktigste arbeidsområdene til fylkeskommunen er: 

• regional utvikling
• tannhelse
• opplæring (videregående opplæring)
• kultur
• næringsutvikling
• samferdsel

Lenke til aktøren

Statsforvalteren er statens representant i fylket og har ansvar for å følge opp vedtak, mål og retningslinjer fra Stortinget og regjeringen. Statsforvalteren er også et viktig bindeledd mellom kommunene og sentrale myndigheter. Statsforvalteren utfører ulike forvaltningsoppgaver på vegne av departementene. Statsforvalteren kontroller kommunens virksomhet og er klageinstans for mange kommunale vedtak.

Statsforvalteren skal også sørge for rettsikkerheten for den enkelte innbygger, virksomheter og organisasjoner ved å se til at grunnleggende prinsipper som likebehandling, likeverd, forutsigbarhet, uavhengighet, habilitet og rettferdighet blir ivaretatt i forvaltningen.

Lenke til aktøren

Barneombudet skal fremme barns interesser i samfunnet og følge med på utviklingen av barns oppvekstkår. Barneombudet skal spesielt følge med på at barns interesser blir ivaretatt i lovgivningen og at Norge overholder FNs barnekonvensjon.
Barneombudet er uavhengig.

Lenke til aktøren

Frivillighet Norge er et samarbeidsforum for frivillige organisasjoner i Norge. Det arbeider for en helhetlig frivillighetspolitikk som skal sikre vekst og utvikling i frivilligheten, en hjørnestein i norsk kultur og samfunnsliv. Frivilligheten er mangfoldig og spiller en viktig rolle på velferdsområdet.

Lenke til aktøren

Husleietvistutvalget løser alle typer tvister om leie av bolig mellom leietaker og utleier i Norge. Tvistesakene kan for eksempel dreie seg om depositum, skyldig leie, erstatninger for skade og mangler, oppsigelse, leiesum etc. Slike saker skal derfor ikke behandles i forliksrådene.

Husleietvistutvalgets tvisteløsning er et lavterskeltilbud med kort saksbehandlingstid, lave sakskostnader og god kompetanse innen saksområdet.
Husleietvistutvalget gir også veiledning til leietakere og utleiere om deres rettigheter og plikter etter husleieloven.  På hjemmesiden www.htu.no finner du nyttig informasjon om vår saksbehandlingsprosess, vanlige uenigheter som oppstår i leieforhold og vårt digitale klage- og tilsvarsskjema. Vi har også tilgjengeliggjort husleieloven, da et viktig formål med informasjonen er å forebygge tvister. Hjemmesiden vil gi svar på de fleste spørsmål. Publikumstjenesten kan også gi veiledning på telefon eller ved henvendelse på e-post. Husleietvistutvalget kan ikke gi konkrete rettsråd.

Lenke til aktøren

Diskrimineringsnemnda er et uavhengig forvaltningsorgan administrativt underlagt Barne- og likestillingsdepartementet. Nemnda sin oppgave er å håndheve likestillings- og diskrimineringslovgjevinga. Diskrimineringsnemnda sin virksomhet er regulert i diskrimineringsombodsloven.

Lenke til aktøren

Likestillings- og diskrimineringsombodet skal fremme likestilling og kjempe mot diskriminering  på grunn av kjønn, etnisitet, religion, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder. Ombodet gir rettleiing og er ein pådrivar for likestilling og mangfald.

Ombodet blei oppretta 1. januar 2006. Ombodet er fagleg sjølvstendig, men administrativt underlagt Kulturdepartementet.

Lenke til aktøren

Likestillingssenteret, KUN og Senter for likestilling gjør en viktig oppgave både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå når det gjelder å integrere et likestillingsperspektiv i både offentlig og privat sektor. Pådriver- og informasjonsarbeid er viktig fordi manglende kunnskap på likestillingsfeltet fører til manglende innsikt i nytteverdien av å jobbe systematisk med likestilling. Sentrene jobber med alle diskrimineringsgrunnlagene, dvs kjønn, etnisitet, nedsatt funksjonsevne og LHBTI.

Reform – ressurssenter for menn er en uavhengig stiftelse som arbeider for at menn skal inkluderes i likestillingsarbeidet, og at likestillingsarbeid skal inkludere menn. 

Lenke til aktøren

Nasjonalt utvalg for bosetting av flyktninger og etablering og nedlegging av mottak samt omsorgssentre ble opprettet i 2003. Utvalget består av et likt antall representanter for staten og kommunesiden og ledes av staten ved Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

Nasjonalt utvalg fastsetter årlig bosettingsbehov for flyktninger i kommunene. Utvalget fordeler behovet mellom IMDis regioner og fylker. Utvalget vurderer og anbefaler tiltak for å sikre at enslige barn og barnefamilier bosettes innen tre måneder etter opphold, og voksne uten barn innen seks måneder etter opphold.

Lenke til aktøren

SSB produserer KOSTRA (kommune-stat-rapportering). KOSTRA gir statistikk om ressursinnsatsen, prioriteringer og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner. Det finnes tall om f.eks. pleie- og omsorgstjenester, barnehagedekning og saksbehandlingstid, og man kan sammenligne kommuner med hverandre, med regionale inndelinger og med landsgjennomsnittet.

Statistisk sentralbyrå en faglig uavhengig institusjon som er underlagt Finansdepartementet. Virksomheten ledes av et styre og en administrerende direktør.

Lenke til aktøren

Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) har ansvar for utviklingen av store reformer og viktige deler av norsk politikk. ASD har det overordnede ansvaret for politikken på følgende områder: Arbeidsmarked, arbeidsmiljø og sikkerhet, inntektspolitikk, velferd og pensjoner.

Lenke til aktøren

Arbeids- og velferdsdirektoratet har det overordnede ansvaret for at arbeids- og velferdsforvaltningen oppfyller de forventninger som stilles til etaten og når de mål og resultater som framgår av departementets oppdrag.

Direktoratet har ansvar for overordnet styring, ledelse og utvikling av Arbeids- og velferdsetaten (NAV), herunder:

• Oppfølging i tråd med resultatkrav, styringsmodell, og verdigrunnlag
• Lovpålagte og myndighetspålagte forhold som må sikres ivaretatt
• Strategi- og virksomhetsutvikling
• Utvikling av fag- og arbeidsmetodikk

Lenke til aktøren

Departementet (KMD) har ansvar for bustadpolitikk, plan- og bygningslova, kart- og geodatapolitikken, kommuneøkonomi og lokalforvaltning, IKT- og forvaltningspolitikk, regional- og distriktspolitikk, valgjennomføring, samar og nasjonale minoritetar, statleg arbeidsgivarpolitikk og statleg bygg- og eigedomsforvaltning. 

Lenke til aktøren

Departementet har ansvar for kultur-, likestilling og diskriminering-, medie-, idretts- og pengespill- og lotterisaker og koordinerer statlig politikk i forbindelse med frivillig sektor.

Lenke til aktøren

Kunnskapsdepartementet (KD) har ansvar for barnehager, grunnskole, kulturskole, videregående opplæring, fagskoleutdanning, høyere utdanning, voksnes læring og kompetansepolitikk. Departementet har også ansvar for forskning og integrering.

Lenke til aktøren

Barne- og familiedepartementet (BFD) har ansvar for barn og unges oppvekst- og levekår, familie og samliv, tro og livssyn og forbrukerpolitikk. 

Lenke til aktøren

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er underlagt Barne- og familiedepartementet (BFD) og Kulturdepartementet (KUD). Bufdir er et fagorgan på områdene barnevern, barn, ungdom og oppvekst, adopsjon, familievern, likestilling og ikke-diskriminering og vold og overgrep i nære relasjoner.

Bufdir leverer faglige innspill til BFD og KUD, og bistår departementene i politikk- og regelverksutforming på direktoratetenes ansvarsområder. Bufdir har både økonomiske og pedagogiske virkemidler, blant dem er tilskuddsordninger, veiledere, retningslinjer og informasjon om våre fagfelt.

Lenke til aktøren

Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) er et nasjonalt kompetansesenter på bygningsområdet og sentral myndighet på flere områder innenfor bygningsdelen av plan- og bygningsloven.

Lenke til aktøren

Digitaliseringsdirektoratets oppdrag er å utvikle og fornye offentlig sektor. Digitaliseringsdirektoratet skal bidra til en effektiv, tillitsvekkende og åpen forvaltning, og en IKT-politikk for verdiskapning og deltakelse for alle.

Lenke til aktøren

Helsedirektoratet er et fag- og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Direktoratet har ansvar for å følge med på og gi råd om forhold som påvirker befolkningens helse, utviklingen i helse- og omsorgstjenesten, utarbeide nasjonale normer på utvalgte områder, være kompetanseorgan for myndigheter, tjenesteapparat, interesseorganisasjoner og fagmiljøer, ha spisskompetanse på den norske helselovgivningen og utvikle en helhetlig nasjonal helseberedskap. Direktoratet har myndighet til å anvende og fortolke lov og regelverk innenfor helse- og omsorgssektoren. Videre har direktoratet ansvar for å gjennomføre nasjonal politikk på helseområdet. Helsedirektoratet har også ansvaret for Statens strålevern, Helfo, Pasient- og brukerombudene og Helsetjenester og fylkesmannsembetene.

Lenke til aktøren

Husbanken er et statlig forvaltningsorgan direkte underlagt Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Husbanken er statens sentrale organ for gjennomføring av boligpolitikken. Fra opprettelsen i 1946 var hovedoppgaven god boligforsyning, mens det siste tiåret har boligsosialt arbeid blitt Husbankens kjerneoppgave. Husbanken har kontorer i Drammen, Oslo, Arendal, Bergen, Trondheim, Bodø og Hammerfest. 

Lenke til aktøren

IMDi skal gjennomføre regjeringens integreringspolitikk. Vi skal styrke kommunenes, sektormyndighetenes og andre samarbeidspartneres kompetanse på integrering og mangfold. IMDi er underlagt Arbeids- og sosialdepartementet (ASD).

IMDi sørger for god sammenheng mellom integreringspolitikken og andre politikkområder, for eksempel sysselsetting, utdanning og helse. IMDi er pådriver overfor sektormyndighetene, peker på problemstillinger og bidrar med relevant kunnskap og kompetanse om integrering og mangfold. Ved å utvikle, dele og formidle kunnskap og kompetanse bidrar IMDi til at sektormyndighetene enkeltvis og samlet tilbyr tjenester som bidrar til bedre integrering. 

Lenke til aktøren

Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap, kriminalitetsbekjempelse og kriminalomsorg, asyl og innvandring, domstoler, lovarbeid og polarområdene.

Lenke til aktøren

Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) har den faglige og administrative ledelse av kriminalomsorgen, og er samfunnets apparat for straffegjennomføring. KDI er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. Kriminalomsorgen skal gjennomføre varetektsfengsling og straffereaksjoner på en måte som er betryggende for samfunnet og som motvirker straffbare handlinger. Det skal legges til rette for at lovbrytere kan gjøre en egen innsats for å endre sitt kriminelle handlingsmønster.

Lenke til aktøren

Utdanningsdirektoratet skal sikre at den nasjonale utdanningspolitikken iverksettes. Slik får barn, unge og voksne et barnehagetilbud og opplæring av høy kvalitet.

Lenke til aktøren

Børne- og Socialministeriet i Danmark har det overordnede ansvar for sosiale tjenester inkludert dagtilbud og familierett. De har ansvar for kommunal innsats overfor barn, unge og voksne, sårbare grupper og personer med psykisk og fysisk nedsatt funksjonsevne. Andre ansvarsområder er adopsjon og foreldremyndighet.

Lenke til aktøren

SFI er det største danske forskningsmiljøet på velferdsområdet, og de samarbeider tett med ulike fagmiljø ved ulike universitet. De forsker innenfor temaene

• sysselsetting og arbeidsmarked
• barn, unge og familie
• velferdssamfunn og velferdstjenester
• skole og utdannelse
• utsatte grupper
• eldres levekår

Lenke til aktøren

EUs generaldirektør for sysselsetting, sosialsaker og inkludering arbeider med å skape flere og bedre jobber, et inkluderende fellesskap og at alle skal ha like rettigheter. Ansvaret for politikk innen sysselsetting, sosiale saker og inkludering deles mellom EU og dets medlemsland. Europa-kommisjonen:

• koordinerer og overvåker nasjonal politikk
• fremmer deling av beste praksis på områder som sysselsetting, fattigdom og sosial ekskludering og pensjon
• lager lover og overvåker gjennomføring på områder som arbeidsrett og samordning av trygdeordninger

Lenke til aktøren

FEANTSA står for the European Federation of National Organisations Working with the Homeless. FEANTSA ble etablert i 1989, og de har over 130 medlemsorganisasjoner fra 30 land. De fleste av medlemsorganisasjonene er nasjonale eller regionale organisasjoner.

Lenke til aktøren

FNs spesialekspert på bosetting (United Nation’s Special Rapporteur on adequate housing) er en uavhengig ekspert oppnevnt av FNs menneskerettighetsråd. Vervet er underlagt OHCHR (The Office of the United Nations High Commissioner for Human Rights). En uavhengig ekspert er opptatt av at alle skal ha en egnet bolig for å kunne sikre en normal levestandard og hindre diskriminering og sikre menneskerettighetene. En bolig er en rettighet, ikke en vare. 

Lenke til aktøren

Habitat Norge er en norsk frivillig organisasjon (NGO) og ble etablert i 1988. Habitat-Norge er medlem av Habitat International sammenslutningen. Habitat-Norge sitt arbeid skjer gjennom frivillig innsats, hovedsakelig av styret. Styret består av fagfolk fra ulike fagområder med høy kompetanse. 

Lenke til aktøren

Housing Europe (the European Federation of Public, Cooperative and Social Housing) er et nettverk av 44 nasjonale og regionale organisasjoner fra 23 land i Europa med det til felles at de driver med sosial boligbygging. Medlemsorganisasjonene omfatter over 41 000 offentlige, frivillige og boligsosiale organisasjoner som til sammen drifter 26 millioner boliger, omtrent 11% av de eksisterende boligene i EU. Norske Boligbyggelags Landsforening (NBBL) er medlem.

Lenke til aktøren

Den internasjonale leieboerforeningen IUT er en politisk uavhengig organisasjon som arbeider for leietakeres rettigheter. IUT består av 66 medlemsorganisasjoner i 45 land, deriblant Leieboerforeningen i Norge. IUT ser på bolig som en av de fundamentale rettighetene som må adresseres både på lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Bostedsløshet er en viktig faktor for sosial utenforskap. Styret i IUT møtes to ganger i året, og generalforsamling avholdes hvert tredje år.

Lenke til aktøren

Pathways to Housing PA arbeider for at bostedsløse skal få et sted å bo og deretter oppfølging i boligen. Housing First – bolig først er enkelt og likevel revolusjonerende. I programmet settes den bostedsløse i sentrum og bestemmer selv hvilke tjenester de ønsker. «Housing first» er opprinnelig et amerikansk prosjekt fra tidlig nittitall. Tankegangen hviler på fundamentet om at bolig er en menneskerett. 

Lenke til aktøren

Den svenske Socialstyrelsen er en statlig etat under Sosialdepartementet som jobber for at alle skal få lik tilgang på god pleie og omsorg. De har ansvar for bostedsløshetssatsingen i Sverige.

Lenke til aktøren

The Council of European Municipalities and Regions (CEMR) represents the interests of Europe's local and regional governments and their associations in more than 40 countries. It promotes citizenship and exchange between elected representatives. 

Lenke til aktøren

Transport-, Bygnings- og Boligministeriet i Danmark arbeider med planlegging, bygging, drift og vedlikehold av nasjonal infrastruktur innen transport og regulering og tilsyn med det samlede danske transportsystemet. Departementet setter opp, vedlikeholder og også forvalter statseide kontor og universitetsområder og regulerer rammebetingelsene for bygg- og anleggsbransjen i Danmark og boligsektoren.

Lenke til aktøren

HUDs mål er å skape sterke, vitale og inkluderende nærmiljøer med boliger som alle har råd til. HUD arbeider med å styrke boligmarkedet for å forbedre økonomien og samtidig beskytte forbrukerne. Samtidig arbeides det med å avhjelpe behovet for rimelige utleieboliger og i forhold til det boligsosiale aspektet. De jobber for å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Det oppmuntres også til å skape bærekraftige lokalmiljøer der ingen blir diskriminert og å endre måten HUD gjør forretning på. 

Lenke til aktøren