Aktører

Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) har ansvar for utviklingen av store reformer og viktige deler av norsk politikk. ASD har det overordnede ansvaret for politikken på følgende områder: Arbeidsmarked, arbeidsmiljø og sikkerhet, inntektspolitikk, velferd og pensjoner.

Lenke til aktøren

Arbeids- og velferdsdirektoratet har det overordnede ansvaret for at arbeids- og velferdsforvaltningen oppfyller de forventninger som stilles til etaten og når de mål og resultater som framgår av departementets oppdrag.

Direktoratet har ansvar for overordnet styring, ledelse og utvikling av Arbeids- og velferdsetaten (NAV), herunder:

• Oppfølging i tråd med resultatkrav, styringsmodell, og verdigrunnlag
• Lovpålagte og myndighetspålagte forhold som må sikres ivaretatt
• Strategi- og virksomhetsutvikling
• Utvikling av fag- og arbeidsmetodikk

Lenke til aktøren

Departementet (KMD) har ansvar for boligpolitikk, plan- og bygningsloven, kommuneøkonomi og lokalforvaltning, IKT- og forvaltningspolitikk, regional- og distriktspolitikk, valgjennomføring, statlig arbeidsgiverpolitikk, samer og nasjonale minoritetar samt kart- og geodatapolitikken. 

Lenke til aktøren

Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) har ansvar for barn og unges oppvekst- og levekår, familie og samliv, likestilling, ikke-diskriminering og forbrukerpolitikk.

Lenke til aktøren

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er underlagt Barne- og likestillingsdepartementet (BLD), og er et fagorgan på områdene barnevern, barn, ungdom og oppvekst, adopsjon, familievern, likestilling og ikke-diskriminering og vold og overgrep i nære relasjoner.

Bufdir leverer faglige innspill til BLD, og bistår departementet i politikk- og regelverksutforming på direktoratets ansvarsområder. Bufdir har både økonomiske og pedagogiske virkemidler, blant dem er tilskuddsordninger, veiledere, retningslinjer og informasjon om våre fagfelt.

Lenke til aktøren

Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) er et nasjonalt kompetansesenter på bygningsområdet og sentral myndighet på flere områder innenfor bygningsdelen av plan- og bygningsloven.

Lenke til aktøren

Difis oppdrag er å utvikle og fornye offentlig sektor. Difi skal bidra til en effektiv, tillitsvekkende og åpen forvaltning, og en IKT-politikk for verdiskapning og deltakelse for alle.

Lenke til aktøren

Helsedirektoratet er et fag- og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Direktoratet har ansvar for å følge med på og gi råd om forhold som påvirker befolkningens helse, utviklingen i helse- og omsorgstjenesten, utarbeide nasjonale normer på utvalgte områder, være kompetanseorgan for myndigheter, tjenesteapparat, interesseorganisasjoner og fagmiljøer, ha spisskompetanse på den norske helselovgivningen og utvikle en helhetlig nasjonal helseberedskap. Direktoratet har myndighet til å anvende og fortolke lov og regelverk innenfor helse- og omsorgssektoren. Videre har direktoratet ansvar for å gjennomføre nasjonal politikk på helseområdet. Helsedirektoratet har også ansvaret for Statens strålevern, Helfo, Pasient- og brukerombudene og Helsetjenester og fylkesmannsembetene.

Lenke til aktøren

Husbanken er et statlig forvaltningsorgan direkte underlagt Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Husbanken er statens sentrale organ for gjennomføring av boligpolitikken. Fra opprettelsen i 1946 var hovedoppgaven god boligforsyning, mens det siste tiåret har boligsosialt arbeid blitt Husbankens kjerneoppgave. Husbanken har kontorer i Drammen, Oslo, Arendal, Bergen, Trondheim, Bodø og Hammerfest. 

Lenke til aktøren

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) er gjennomføringsorgan for integreringspolitikken, underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. IMDi er et forvaltningsorgan og kompetansesenter som skal styrke kommunenes, sektormyndighetenes og andre samarbeidspartneres kompetanse på integrering og mangfold.

IMDi skal sørge for en god sammenheng mellom integreringspolitikken og andre politikkområder, for eksempel sysselsetting, utdanning og helse. IMDi skal være pådriver overfor sektormyndighetene, peke på problemstillinger og bidra med relevant kunnskap og kompetanse om integrering og mangfold. Ved å utvikle, dele og formidle kunnskap og kompetanse bidrar IMDi til at sektormyndighetene enkeltvis og samlet tilbyr tjenester som bidrar til integrering.

Lenke til aktøren

Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap, kriminalitetsbekjempelse og kriminalomsorg, innvandring og integrering, domstoler, lovarbeid og polarområdene.

Lenke til aktøren

Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) har den faglige og administrative ledelse av kriminalomsorgen, og er samfunnets apparat for straffegjennomføring. KDI er underlagt justis- og beredskapsdepartementet. Kriminalomsorgen skal gjennomføre varetektsfengsling og straffereaksjoner på en måte som er betryggende for samfunnet og som motvirker straffbare handlinger. Det skal legges til rette for at lovbrytere kan gjøre en egen innsats for å endre sitt kriminelle handlingsmønster.

Lenke til aktøren

Utdanningsdirektoratet skal sikre at den nasjonale utdanningspolitikken iverksettes. Slik får barn, unge og voksne et barnehagetilbud og opplæring av høy kvalitet.

Lenke til aktøren

Frivillighet Norge er et samarbeidsforum for frivillige organisasjoner i Norge. Det arbeider for en helhetlig frivillighetspolitikk som skal sikre vekst og utvikling i frivilligheten, en hjørnestein i norsk kultur og samfunnsliv. Frivilligheten er mangfoldig og spiller en viktig rolle på velferdsområdet.

Lenke til aktøren

Husleietvistutvalget (HTU) er et tvisteløsningsorgan for alle typer tvister som hører inn under husleieloven. De er en statlig etat under Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Departementet stiller krav til virksomheten i årlige tildelingsbrev.

Husleietvistutvalget er første klagested i tvister om leie av bolig i Oslo, Akershus, Hordaland og Sør- og Nord-Trøndelag. I andre fylker er det forliksrådet som er første klagested.

Lenke til aktøren

Likestillings- og diskrimineringsnemnda behandler klager på Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelser og vedtak.

Nemnda behandler kun saker som først er behandlet av ombudet. En part som er uenig i ombudets uttalelse kan bringe saken inn for nemnda. Ombudet kan også bringe saker inn for nemnda, dersom en av partene ikke retter seg etter ombudets uttalelse. 

Nemnda er et uavhengig forvaltningsorgan administrativt underlagt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kongen eller departementet kan ikke gi instruks om eller omgjøre nemndas utøving av myndighet i enkeltsaker.

Lenke til aktøren

Likestillings- og diskrimineringsombodet skal fremme likestilling og kjempe mot diskriminering på grunn av kjønn, etnisitet, religion, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder. Ombodet handhevar diskrimineringsforboda i lovverket, gir rettleiing og er ein pådrivar for likestilling og mangfald.

Ombodet blei oppretta 1. januar 2006. Ombodet er fagleg sjølvstendig, men administrativt underlagt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Lenke til aktøren

Likestillingssenteret, KUN og Senter for likestilling gjør en viktig oppgave både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå når det gjelder å integrere et likestillingsperspektiv i både offentlig og privat sektor. Pådriver- og informasjonsarbeid er viktig fordi manglende kunnskap på likestillingsfeltet fører til manglende innsikt i nytteverdien av å jobbe systematisk med likestilling. Sentrene jobber med alle diskrimineringsgrunnlagene, dvs kjønn, etnisitet, nedsatt funksjonsevne og LHBTI.

Reform – ressurssenter for menn er en uavhengig stiftelse som arbeider for at menn skal inkluderes i likestillingsarbeidet, og at likestillingsarbeid skal inkludere menn.

Lenke til aktøren

Nasjonalt utvalg for bosetting av flyktninger og etablering og nedlegging av mottak samt omsorgssentre ble opprettet i 2003. Utvalget består av et likt antall representanter for staten og kommunesiden og ledes av staten ved Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

Nasjonalt utvalg fastsetter årlig bosettingsbehov for flyktninger i kommunene. Utvalget fordeler behovet mellom IMDis regioner og fylker. Utvalget vurderer og anbefaler tiltak for å sikre at enslige barn og barnefamilier bosettes innen tre måneder etter opphold, og voksne uten barn innen seks måneder etter opphold.

Lenke til aktøren

SSB produserer KOSTRA (kommune-stat-rapportering). KOSTRA gir statistikk om ressursinnsatsen, prioriteringer og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner. Det finnes tall om f.eks. pleie- og omsorgstjenester, barnehagedekning og saksbehandlingstid, og man kan sammenligne kommuner med hverandre, med regionale inndelinger og med landsgjennomsnittet.

Statistisk sentralbyrå en faglig uavhengig institusjon som er underlagt Finansdepartementet. Virksomheten ledes av et styre og en administrerende direktør.

Lenke til aktøren

Det finnes et bredt spekter av kompetansesentre/tjenester både i og utenfor spesialisthelsetjenesten, innen både omsorg-, psykisk helse – og rusfeltet.Kunnskaps- og kompetansesentre/tjenester er sentrale i myndighetenes satsing på å styrke kompetansen i kommunesektoren på politisk prioriterte områder, og på tvers av tjenesteområder.  De er opprettet for å styrke kompetansen i tjenestene på kunnskapssvake områder, og arbeider med målrettet forskning, kunnskapshåndtering, implementering, undervisning, veiledning og annet kvalitetsfremmende arbeid.  De skal også gi kunnskapsstøtte til beslutningstakere.

Det pågår en gjennomgang av alle sentrene utenfor spesialisthelsetjenesten, hvor målet med gjennomgangen er en bedre ressursutnyttelse, mer helhetlig og tettere samhandling mellom aktørene på feltet og at man til enhver tid har de kompetansesentra tjenestene har behov for.

Begrepet kompetansetjenester blir brukt om aktørene i spesialisthelsetjenesten.

Lenke til aktøren

Hjelpemiddelsentralene er et ressurs- og kompetansesenter for hjelpemidler og ergonomiske tiltak.

Kjernekompetansen knytter seg til hvordan ulike funksjonsvansker kan avhjelpes med hjelpemidler, teknologi og tilrettelegging. Det finnes en hjelpemiddelsentral i hvert fylke. Akershus og Oslo har felles hjelpemiddelsentral.

Lenke til aktøren

Norge er delt i fire helseregioner. I hver av dem har et regionalt helseforetak ansvar for å sørge for at befolkningen blir tilbudt spesialiserte helsetjenester. Staten eier de regionale helseforetakene.

Lenke til aktøren

De regionale helseforetakene (RHF) er ansvarlige for å gi et tverrfaglig spesialisert behandlingstilbud til mennesker med problematisk bruk eller avhengighet av rusmidler, herunder innsatte i fengsler.[1] Ansvaret omfatter akuttbehandling, poliklinisk behandling, dagbehandling, døgnbehandling og tilbakeholdelse i institusjon uten eget samtykke.[2]  Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) omfatter også legemiddelassistert rehabilitering (LAR) for opioidavhengige. Det er flere private aktører som har avtale med RHF om tjenesteyting innen TSB.

Tverrfaglig spesialisert behandling for personer med skadelig bruk eller avhengighet av rusmidler inkluderer at tilnærmingen skal være medisinskfaglig, psykologfaglig, og sosialfaglig.

Lenke til aktøren

Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) er organisert i fem regioner som leverer statlige barne- og familieverntjenester på vegne av staten. Bufetat skal gi barn, unge og familier med behov, tiltak med høy og riktig kvalitet i hele landet. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har ansvar for styringen av Bufetat.

• Bufetat region øst - dekker fylkene Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland
• Bufetat region sør - dekker fylkene Vestfold, Buskerud, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder
• Bufetat region vest - dekker fylkene Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland
• Bufetat region Midt-Norge - dekker fylkene Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal
• Bufetat region nord - dekker fylkene Finnmark, Troms og Nordland

Lenke til aktøren

Fylkeskommunen supplerer kommuner og stat som forvaltningsmyndighet. Fylkeskommunen er politisk styrt gjennom fylkestinget og de utvalg det oppnevner. Fylkestinget er et folkevalgt organ som oppnevnes for fire år i gangen ved lokalvalg.

Fylkeskommunen har fire ulike roller: tjenesteyter, forvaltningsorgan, regional utviklingsaktør og regionalt folkevalgt organ.

De viktigste arbeidsområdene til fylkeskommunen er: 

• regional utvikling
• tannhelse
• opplæring (videregående opplæring)
• kultur
• næringsutvikling
• samferdsel

Lenke til aktøren

Fylkesmannen er statens representant i fylket og har ansvar for å følge opp vedtak, mål og retningslinjer fra Stortinget og regjeringen. Fylkesmannen er også et viktig bindeledd mellom kommunene og sentrale myndigheter. Fylkesmannen utfører ulike forvaltningsoppgaver på vegne av departementene. Fylkesmannen kontroller kommunens virksomhet og er klageinstans for mange kommunale vedtak.

Fylkesmannen skal også sørge for rettsikkerheten for den enkelte innbygger, virksomheter og organisasjoner ved å se til at grunnleggende prinsipper som likebehandling, likeverd, forutsigbarhet, uavhengighet, habilitet og rettferdighet blir ivaretatt i forvaltningen.

Lenke til aktøren

Kommunen har hovedansvaret for gjennomføringen av den statlige politikken, herunder ansvaret for å sikre vanskeligstilte bolig og oppfølgingstjenester. Det er en kjent utfordring at det boligsosiale fagområdet er sammensatt og komplekst. Dersom kommunen skal lykkes med god boligsosial utførsel, forutsettes en hensiktsmessig organisering av det boligsosiale fagområdet, og et godt samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer i kommuneorganisasjonen.

Lenke til aktøren

Namsmannen har to hovedoppgaver: tvangsfullbyrdelse og bistand til gjeldsofre som søker om gjeldsordning.

Tvangsfullbyrdelse innebærer å behandle utleggsbegjæringer, tvangsfravikelse av fast eiendom, tvangssalg m.m. En gjeldsordning for personer ute av stand til å betjene gjeld går over fem år. Den innebærer at skyldner beholder en nødvendig minimumsandel av lønna i perioden og betjener gjeld med resten. Når femårsperioden er over slettes restgjelden.

Lenke til aktøren